Olav Tryggvasons saga handler om Olav Tryggvason som var konge fra ca. 995-1000. Han regnes som en av tre kristningskonger i Norge.
Sagaen er en del av Heimskringla - en samling kongesagaer skrevet av den islandske høvdingen og historieskriveren Snorre Sturlason omkring 1230. Verket består av totalt 17 sagaer om konger på 800-1100-tallet.
Sagaene inneholder flere skaldekvad, en spesiell form for dikt. Skaldekvadene har sannsynligvis vært overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, og Snorre Sturlason brukte dem som kilder for fortellingene – i tillegg til sagn og egen diktning. Snorre Sturlason laget kongesagaene for å underholde og lære bort historie til den norske og islandske overklassen i sin samtid, altså opptil flere hundre år etter at hendelsene han skriver om fant sted.
Navnet Heimskringla ble gitt samlingen i nyere tid på grunn av de to første ordene kringla heimsins som betyr ”den runde jordskriva”. Heimskringla er den mest berømte av flere kongesagaer fra middelalderen. Ingen andre enkeltverk har hatt større betydning for ettertidens bilde av vikingtid og middelalder i Norge.
I kildeutdraget under kan du lese en beskrivelse av Olav Tryggvason:
Kilden
| Tittel: | Olav Tryggvasons saga, kap. 85 |
|---|---|
| Datering: | Ca. 1230 |
| Opphav: | Snorre Sturlason |
| Hentet fra: | Snorre Sturlason: Olav Tryggvassons saga. S. Schjött oversettelse. |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
Modernisert kildetekst
Kong Olav var den største idrettsmann i Norge av alle menn som man har fortellinger om. Han var sterkere og raskere enn noen mann, og dette er det skrevet mange beretninger om. Én er at han gikk opp i Smalsarhorn og festet skjoldet sitt på toppen av fjellet. En annen, at han hjalp en av hirdmennene sine, som like før hadde klatret opp i fjellet slik at han verken kunne komme opp eller ned, men kongen gikk til ham og bar ham under armen ned på sletta.
Kong Olav gikk langs årene utabords, når hans menn rodde Ormen, og han lekte med tre småsverd, slik at ett stadig var oppe i luften, og han fikk alltid fatt på håndtaket. Han hugget like godt med begge hender og skjøt to spyd av gangen.
Kong Olav var svært glad, likte moro, var blid og omgjengelig, han drev hardt på med alle ting, gavmild var han og staselig kledd, og i kamp var han den modigste av alle. Han var meget grusom, når han var vred, og sine uvenner pinte han: Noen brente han med ild, noen lot han sinte hunder rive i filler, noen lemlestet han eller lot dem kaste utenfor høye fjell.
Derfor var hans venner veldig glade i han, mens hans uvenner var redde for ham. Når han hadde slik fremgang så var det også fordi noen gjorde det han ville av kjærlighet og vennskap, og andre av redsel.
Ordforklaringer
Smalsarhorn: fjellet Hornelen i Ytre Nordfjord på 860 m.o.h, og som er en av de høyeste havklippene i Europa.
Ormen: Ormen lange, ifølge Snorre det store langskipet til Olav Tryggvason.