Arbeiderbevegelsen dannet sitt eget idrettsforbund i 1924, Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Bakgrunnen var det klassedelte samfunnet som preget folket i mellomkrigstiden.
Arbeiderbevegelsen hadde et annet syn på hva formålet med idrett skulle være enn det Norges Landsforbund i idrett hadde. Først etter andre verdenskrig ble det to forbundene forent i ett forbund, Norges idrettsforbund.
Kildeutdraget er hentet fra et program som ble gitt ut i forbindelse med forbundets tiårsjubileum i 1934 og gir innsikt i formålet til Arbeidernes idrettsforbund.
Kilden
| Tittel: |
Arbeidernes Idrettsforbund 10-års jubileum |
|---|---|
| Datering: | 1934 |
| Opphav: |
Arbeidernes Idrettsforbund |
| Hentet fra: |
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Arbeidernes idrettsforbund. Mesterskap og stevner. Boks: 79 E (481) Ar 16 m |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
[Modernisert kildeutdrag.]
Arbeidernes Idrettsforbund (A.I.F.) 1924-1934
Arbeidernes Idrettsforbund er et resultat og en følge av den eksisterende klassekamp. Den er født av den klassekamp som privatkapitalismen fører med seg. Den har valgt arbeiderklassens vei. Sammen med den vil den være med å føre kampen mot det nåværende samfunn med dets nød og elendighet, tvang og undertrykkelse.
Arbeidernes Idrettsforbund vil ha en ungdom som er aktivt med i det sosial oppgjøret. Det forakter den ungdom som driver sin idrett i den grad at den blir sløv og uinteressert i arbeiderklassens kamp og lar seg bruke av borgerskapet. Det vil forsøke å vinne den del av idrettsungdommen i den borgerlige idrettsbevegelse som naturlig hører hjemme i arbeiderbevegelsen. Forbundet vil forsøke å samle all norsk arbeiderungdom på masseidrettens, fellesskapets grunnlag.
Bare på dette grunnlag kan idretten bli det den skal være: en sunnhetsskapende bevegelse.
Og bare på dette grunnlag kan det skapes en fysisk sterk ungdom, en ungdom som ved sin idrett henter kraft i kampen mot det profittdyrkende samfunnssystem.
Det borgerlige utbyttersystem lar pengeinteressene komme i første rekke. A.I.F. vil ha et samfunn som først og fremst tar hensyn til det menneskelige. Dette er arbeiderbevegelsen og sosialismens mål.
Dette mål er og må være enhver sunn ungdoms mål – og nettopp derfor er Arbeidernes idrettsforbunds vei: Arbeiderklassens og sosialismens vei.
1934 er Arbeidernes Idrettsforbunds jubileumsår. Fra 70 lag og 6000 medlemmer i 1924 har forbundet vokst til 400 lag og 36 000 medlemmer.
10 år er ingen alder i en organisasjons liv og utviklingen av arbeideridretten må derfor sies å være oppsiktsvekkende.
A.I.F.s utvikling, organisatorisk, idrettslig og teknisk er det beste bevis på arbeiderklassens styrke, dens skapende og byggende evne.
Uten troen på sin saks sier, uten støtte av den øvrige arbeiderbevegelse og uten den solidariske og idrettslige hjelp fra andre lands arbeideridrettsforbund, ville det ikke vært mulig å skape Arbeidernes Idrettsforbund.
Ved 10-års jubileet vil det også være naturlig å erindre de tusener av medlemmer, de aktive idrettsfolk og de som har deltatt i administrasjonen, i lag, kretser og forbundet, som ved sin interesse og innsats har bygd opp en bevegelse som betyr glede, sunnhet og styrke for tusener og atter tusener av arbeiderungdom.
Feiringen av 10-års jubileet er et ledd i Arbeidernes idrettsforbund virke for å vinne nye tusener for idrettenes og arbeiderklassens sak.
For det kan sies at A.I. F.s vekst har vært imponerende. Så skal vi dog innrømme at ennå er vi et godt stykke fra vårt mål. Tituserer står fortsatt utenfor enhver idrettslig virksomhet, og titusener står i den borgerlige idrett. Deres plass er i A.I.F. De må og skal vinnes for arbeideridretten.
Mange vanskeligheter er ennå tilstede. Men den bevegelse og den ungdom som har klart å reise Arbeidernes Idrettsforbund skal vel også makte å samle arbeiderklassens idrettsungdom i den eneste organisasjon de bør stå: Arbeidernes Idrettsforbund. A.I.F.s jubileumsarrangements er et ledd i dette arbeidet.
A.I. F. s jubileumsarrangmenter faller i 3 avdelinger: vinteridrettsavdelingen i tiden 15.—25. februar omfattende ski, boksing, bryting og bandy.
Jubileumsdagen 8. juni med utendørsmøter og arrangementer. Sommeridrettsavdelingen i tiden 17. -26. august med omfattende sykkel og friidrett.
Videre blir det avholdt landskamper i fotball med Belgia, Tsjekkoslovakia og Polen eller Lettland.
På jubileumsfesten den 8. juni på Dælenga idrettsplass i Oslo vil det bli turnoppvisning av norske og finske turnere.
[…]
Jubileumskomiteen håper at vinteridrettsstevnene til fulle vil vise at arbeideridretten i dag omfatter en ungdom av idrettsmenn og kvinner, som på arbeiderklassens grunn, kan gi alle som tilhører arbeiderklassen forståelsen av at idretten må være et ledd i arbeiderbevegelsens kulturelle virksomhet på det fysiske område.
Ved disse jubileumsstevner håper komiteen å vekke interessen blant de mange tusener, både unge og gamle, som ennå ikke har fått forståelsen av den store betydning det har for arbeiderklassen at dens ungdom driver idrett og at den driver den under arbeiderklassens røde flagg.
Det er stormfulle tider for arbeiderklassen i alle land. Alle krefter må settes inn på å hindre at arbeiderklassens ungdom blir trukket inn i den reaksjonære strøm som borgerskapet med alle midler forsøker å få i gang.
En samling av landets idrettsungdom, mot borgerskapet, mot fascismen, mot den sosiale nød og elendighet – som det privatkapitalistiske system fører med seg kan bare skje på grunnlag av Arbeidernes Idrettsforbunds motto: Frihet – sunnhet – kultur.
Arbeidernes Idrettsforbunds jubileumskomite:
Rolf Hofmo, Ola Brandstorp, Johs Fougli, Anton Hansen, Bertram Amundsen, Ragnar Høglund, Trygve Lie, Arthur Ruud, Oscar Olsen, Bjarne Reirsen, O Kirkwaag og Reidar Tvedt.
Les original kildeutdrag
Arbeidernes idrettsforbund 1924-1934
Arbeidernes idrettsforbund er et resultat og en følge av den eksisterende klassekamp. Den er født av den klassekamp som privatkapitalismen fører med sig. Den har valgt arbeiderklassens vei. Sammen med den vil den være med å føre kampen mot det nuværende samfund med dets nød og elendighet, tvang og undertrykkelse.
Arbeidernes idrettsforbund vil en ungdom som er aktivt med i det sosial oppgjør. Det forakter den ungdom som driver sin idrett i den grad at den blir sløv og uinteressert i arbeiderklassens kamp og lar sig bruke av borgerskapet. Det vil forsøke å vinne den del av idrettsungdommen i den borgerlige idrettsbevegelse son naturlig hører hjemme i arbeiderbevegelsen, - det vil forsøke å samle all norsk arbeiderungdom på masseidrettens, fellesskapets grunnlag.
Bare på dette grunnlag kan idretten bli det den skal være: en sundhetsskapende bevegelse.
Og bare på dette grunnlag kan det skapes en fysisk sterk ungdom, en ungdom som ved sin idrett henter kraft i kampen mot det profittdyrkende samfundssystem.
Det borgerlige utbyttersystem lar pengeinteressene komme i første rekke. A.I.F. vil et samfund som først og fremst tar hensyn til det menneskelige. Dette er arbeiderbevegelsen og sosialismens mål.
Dette mål er og må være enhver sund ungdoms mål – og nettop derfor er Arbeidernes Idrettsforbunds vei: Arbeiderklassens og sosialismens vei.
1934 er Arbeidernes Idrettsforbunds jubileumsår. Fra 70 lag og 6000 medlemmer i 1924 er forbundet vokset til 400 lag og 36 000 medlemmer.
10 år er ingen alder i en organisasjons liv og utviklingen av arbeideridretten må derfor sies å være oppsiktsvekkende.
A.I.F.s utvikling, organisatorisk, idrettslig og teknisk er det beste bevis på arbeiderklassens styrke, dens skapende og byggende evne.
Uten troen på sin saks sier, uten støtte av den øvrige arbeiderbevegelse og uten den solidariske og idrettslige hjelp fra andre lands arbeideridrettsforbund ville det ikke vært mulig å skape Arbeidernes Idrettsforbund.
Ved 10-års jubileet vil det også være naturlig å erindre de tusener av medlemmer, de aktive idrettsfolk og de som har deltatt i administrasjonen. i lag, kretser og forbundet, som ved sin interesse og innsats har bygd op en bevegelse, som betyr glede, sundhet og styrke for tusener og atter tusener av arbeiderungdom.
Feiringen av 10-årsjubileet er et ledd i Arbeidernes Idrettsforbund virke for å vinne nye tusener for idrettenes og arbeiderklassens sak.
For det kan sies at A.I. F.s vekst har vært imponerende. Så skal vi dog innrømme at ennu er vi et godt stykke fra vårt mål. Titusener står ennu utenfor enhver idrettslig virksomhet, og atter andre titusener står i den borgerlige idrett. Deres plass er i A.I.F. De må og skal vinnes for arbeideridretten.
Mange vanskeligheter er ennu tilstede. Men den bevegelse og den ungdom som har formådd å reise Arbeidernes Idrettsforbund skal vel også makte å samle arbeiderklassens idrettsungdom i den eneste organisasjon de bør stå: Arbeidernes Idrettsforbund. A.I.F.s jubileumsarrangements er et ledd i dette arbeide.
A.I. F. s jubileumsarrangments faller i 3 avdelinger: vinteridrettsavdelingen i tiden 15.—25. februar omfattende ski, boksing, bryting og bandy.
Jubileumsdagen 8. juni med utendørsmøter og arrangements. Sommeridrettsavdelingen i tiden 17. -26. august omfattende sykkel og fri-idrett.
Videre blir det avholdt landskamper i fotball med Belgien, Tsjekkoslovakiet og Polen eller Lettland.
På jubileumsfesten den 8. juni på Delengen Idrettsplass i Oslo vil det blir turnopvisning av norske og finske turnere.
[…]
Jubileumskomiteen håper at vinteridrettsstevnene tilfulle vil vise at arbeideridretten i dag omfatter en ungdom av idrettsmenn og kvinner, som på arbeiderklassens grunn, kan gi alle som tilhører arbeiderklassen forståelsen av at idretten må være et ledd i arbeiderbevegelsens kulturelle virksomhet på det fysiske område.
Ved disse jubileumsstevner håper komiteen å vekke interessen blant de mange tusener, både unge og gamle, som ennu ikke har fått forståelsen av den store betydning det har for arbeiderklassen at dens ungdom driver idrett og at den driver den under arbeiderklassens røde flagg.
Det er stormfulle tider for arbeiderklassen i alle land. Alle krefter må settes inn på å hindre at arbeiderklassens ungdom blir trukket inn i den reaksjononære strøm som borgerskapet med alle midler forsøker å få i gang.
En samling av landets idrettsungdom, mot borgerskapet, mot fascismen, mot den sosiale nød og elendighet – som det privatkapitalistiske system fører med sig kan bare skje på grunnlag av Arbiedernes Idrettsforbunds motto: Frihet – sundhet – kultur.
Arbeidernes idrettsforbunds jubileumskomite:
Rolf Hofmo, Ola Brandstorp, Johs Fougli, Anton Hansen, Bertram Amundsen, Ragnar Høglund, Trygve Lie, Arthur Ruud, Oscar Olsen, Bjarne Reirsen, O Kirkwaag og Reidar Tvedt.