En sommerdag i 1734 la skipet Cronprinsen af Danmark til kai i København. Det kom fra Trankebar i India med en verdifull last av indiske bomullstekstiler.
Bare noen måneder senere vendte fregatten Grewinden af Laurwigen tilbake til den samme byen, denne gangen fra St. Thomas i Karibia. Ombord var sukker, bomull og elfenben. Men før skipet kom dit, hadde det seilt langs Vest-Afrika og kjøpt mennesker som ble fraktet over Atlanterhavet og solgt som slaver.
Historien om disse to skipene viser at Indiahandelen og slavehandelen ikke var to adskilte systemer, men deler av et globalt økonomisk system.
Hva betalte europeerne varene med?
Metaller ble brukt til å kjøpe tekstiler i India, og tekstilene ble siden brukt som betaling i slavehandelen på Vest-Afrikas kyst. På den måten inngikk skandinaviske metaller i handelen som bandt sammen India, Afrika, Karibia og København.
I historiebøker har sølv lenge fått mest oppmerksomhet, særlig sølv fra Amerika, som ble sendt via Europa til Asia. Det er riktig at sølv var viktig. Men det var ikke hele bildet.
Varene som forlot København på vei mot India og Vest-Afrika, besto også av jern, kobber, bly, skytevåpen og andre metallvarer. For en dansk-norsk sammenheng er dette et viktig og lite studert tema.
Norge hadde sølv fra Kongsberg, kobbergruver og jernverk som produserte jern for eksport. Sverige var også en stor eksportør av jern og kobber. Når danske skip seilte ut i verden, hadde de med seg varer fra nord som ble brukt som betaling i Asia og Afrika.
Sølv og jern til India
Skipene som seilte fra København til India, hadde først og fremst med seg sølv. I noen tilfeller utgjorde sølv over 90 prosent av verdien på lasten. Sølvet ble brukt til å kjøpe indiske bomullstekstiler.
Skipene tok også med seg jern. Det var langt mindre verdifullt enn sølvet, men likevel viktig. Jernstenger ble solgt i India, blant annet til bruk i bygging, reparasjoner og andre praktiske formål.
Men, handelen i India var ikke et adskilt kretsløp. Sølv og jern fra Skandinavia bidro først til kjøp av tekstiler i Trankebar, og disse tekstilene ble senere brukt i slavehandelen på den vestafrikanske kysten.
Indiske tekstiler ble brukt i slavehandelen
Det mest oppsiktsvekkende er altså hva som skjedde videre med mange av tekstilene fra India. De var først kjøpt med sølv og jern, men fikk senere en ny rolle i slavehandelen. En stor del av tekstilene ble ikke igjen i Europa. I stedet ble de sendt videre med skip til Vest-Afrika, blant annet med Grewinden af Laurwigen. Indiske bomullsstoffer var nemlig etterspurt på den vestafrikanske kysten. Her fungerte slike tekstiler som betaling når mennesker ble kjøpt og solgt. På den måten ble tekstilene et slags mellomledd mellom metaller fra Skandinavia og slavehandelen over Atlanteren.
Skipet som fraktet både varer og mennesker
Reiseruten til Grewinden af Laurwigen viser hvordan handelen fungerte i praksis. Skipet dro fra København med en sammensatt last. Det hadde blant annet tekstiler, våpen, jernvarer og kobber- og messingvarer.
Da skipet nådde Vest-Afrika, begynte handelen. Langs kysten ble varene byttet mot slavebundne mennesker. Da skipet kom til Christiansborg, et dansk handelsfort på Gullkysten, var mange allerede tatt om bord, men der fikk skipet med seg enda flere mennesker før det satte kursen mot Karibia.
Overfarten over Atlanteren var brutal. Mange døde underveis. Da skipet kom fram til St. Thomas, var en stor del av afrikanerne døde eller syke. For kompaniet betydde dette tapte inntekter. Likevel fortsatte handelen. Det viser hvor lønnsomt systemet kunne være, selv når mange døde underveis. Deretter ble skipet lastet med blant annet sukker og seilte tilbake til København.
Hvor kom metallene fra?
På 1700-tallet var metaller en sentral del av økonomien i Skandinavia. Jern og kobber kom fra norske og svenske gruver.
Sølvet er mer sammensatt. Asiatisk Kompagni kjøpte mye sølv fra handelsmenn i København. Noe kan ha hatt opphav i Kongsberg sølvverk, men mye kom også fra andre steder i Europa og fra sølv som opprinnelig stammet fra Amerika. København fungerte som et knutepunkt der sølv og metaller fra flere steder ble samlet før skipene seilte ut.
Dette betyr at Norge og Skandinavia ikke bare sto på sidelinjen. Metaller fra Skandinavia var en del av varekretsløp som ikke bare bandt verdensdeler sammen, men også bidro til å holde slavehandelen i gang. Ressurser fra Skandinavia ble vevd inn i et stort handelsnettverk som strakte seg fra norske og svenske gruver til handelsmenn i København, indiske vevere, vestafrikanske handelsplasser, karibiske sukkerplantasjer og tilbake til København.
Norge i verden
Historien om metaller i verdenshandelen handler derfor ikke bare om varer og markeder, men også om menneskene som ble rammet av dette systemet. Norske bergmenn var del av det samme handelssystemet som bandt sammen Skandinavia, Asia, Afrika og Karibia.
Metallene nordmenn og svensker var med på å utvinne og produsere, ble sendt ut i verden og inngikk i handelen med andre varer. Denne historien minner oss om at norsk historie ikke bare handler om det som skjedde innenfor dagens landegrenser. Norge var del av et større rike og av en større verden.
Skandinaviske metaller var ikke bare var en del av 1700-tallets verdenshandel i vid forstand. De inngikk også i de varekretsløpene som gjorde den transatlantiske slavehandelen mulig. Den dansk-norske slavehandelen og asiahandelen var mindre i omfang sammenlignet med det som foregikk på skip fra Storbritannia, Frankrike og Nederland. Den var like fullt en aktiv del av systemet. Ifølge forskning utført av Per Hernæs og Erik Gøbel ble rundt 85 000 mennesker fraktet til Amerika på danske skip. Ressurser fra norske og svenske gruver inngikk i handelssystemer som bygde på kolonial makt, tvang og slaveri.