Yngre steinalder, «neolitikum», er steinaldernes sluttepoke og tiden da jordbruket tas opp.
Lytt til introduksjon
Les innledning til perioden
Veien fra jordbrukets oppkomst til gårdsetableringen er lang: Etter istiden, 9500 f.Kr., begynte folk i Midtøsten å holde dyr og dyrke planter. Jordbruket ble så spredt gjennom Europa fra 5600 til 5300 f.Kr., og den eldste kulturen som drev landbruk i nord, traktbegerkulturen, etablerte seg i Skandinavia rundt 3900 f.Kr.
I Norge levde fangstøkonomien likevel videre gjennom yngre steinalder. Først fra 2400 f.Kr. opptrer virkelige gårdssamfunn i Norge, ogda som del av en kulturpakke som omfattet arkitektur, sjøfart, teknologi, språk og gravskikk. Denne pakken kom med innvandrere fra klokkebegerkulturen.
Hvorfor begynte man med jordbruk? Én forklaringsmodell legger befolkningsøkning og ressurssvikt til grunn, at folk måtte finne nye måter å skaffe mat på. Men modellen mangler grunnlag i kildematerialet ‒ befolkningsøkningen var snarere et resultat av økt matproduksjon. En annen teori har overflod som utgangspunkt og hevder eliter blant jegere/sankere vant støtte gjennom fester med kjøtt og alkohol. For å sikre råvarene begynte man med jordbruk. Andre teorier legger heller vekt på ulike ideologiske motiver.
Det første jordbruket i Europa og Skandinavia er i alle fall knyttet til innvandring av bønder. Folketomme deler av Europa ble kolonisert, men i Norge fantes det godt fungerende fangstsamfunn. Deres motstand gjorde at det tok lang tid før gården ble etablert.
