Regimer falt sammen. Gamle stater ble oppløst. Nye ble dannet. Slik var det i Europa mellom 1789 og 1814. Etter 1807 kom napoleonskrigene til å rive den dansk-norske staten i stykker, og ved freden i Kiel i 1814 måtte Frederik VI overlate Norge til den svenske kongen.
Lytt til introduksjon
Introduksjon til perioden
Nordmennene gjorde imidlertid opprør mot fredsavtalen, etablerte isteden en ny stat og lagde sin egen grunnlov. Opprøret var et nasjonalt uttrykk for en politisk turbulens som hadde rystet Europa og Amerika gjennom flere tiår. Den nye norske grunnloven fikk i hovedsak bestå da Sverige tvang gjennom en unionsløsning.
Resultatet ble at et tynt befolket bondeland i nord nå gikk foran i prosessen frem mot et moderne demokrati. Grunnloven ga nemlig relativt flere personer del i statsstyret enn i noe annet europeisk land.
Endringen var likevel ikke like merkbar i hverdagen. Her beholdt embetsstanden den lokale kontrollen. Slitet for tilværelsen var like tøft som tidligere. Men brede lag av folket hadde høstet en lærdom. Gamle politiske ordninger var ikke evige, gitt av Gud. Verden og livet hadde åpnet seg, mot en bedre fremtid.