print logo

Vikingtidens kvinner og menn

Hva betød det å være kvinne eller mann i vikingtiden? Hvor strenge var kjønnsrollene folk hadde å forholde seg til?

Forståelse av kjønn og hva som anses som «riktig» for menn og kvinner, slik som valg av yrke, klesdrakt og oppførsel, er i stadig endring. Men hvordan var det i vikingtiden?

Svart kvitt-foto. Ei gruppe menn står i ei fordjuping, eller eit utgravd hol, me ser baugen og konturane av eit vikingskip. Nokre av menna har spadar. Holet er gjerda inn og nokre få tilskodarar kikkar ned på menna og skipet.
Arbeidslaget som sto for utgravingen av Oseberghaugen i 1904 besto utelukkende av menn. Overraskelsen var stor da det ble klart at dette ikke var graven til en mektig mann, men to kvinner. Foto: O. Væring/CC-BY-SA

Mange mannsroller og få kvinneroller?

Fra fremstillinger av vikingtiden er det fort gjort å få inntrykk av at menn kunne fylle langt flere roller enn kvinner. Vikingtidens menn er ofte å finne i et mangfold av roller som høvding, kriger, bonde, handelsmann og håndverker, mens vi får inntrykk av at kvinner først og fremst kunne være én ting: husfrue. Dette til tross for at svært få kvinner oppnådde denne aristokratiske posisjonen.

Derimot viser arkeologien, samt nyere forskning på skriftlige kilder, et mer nyansert bilde av vikingtidssamfunnet hvor kvinner og menn i større grad kunne være involvert i de samme aktivitetene og ha overlappende roller og funksjoner i samfunnet.

Både kvinner og menn drev med handel

Et eksempel på dette er handelsvirksomhet. Mange tolkninger basert på skriftlige kilder har gitt inntrykk av at handel kun var drevet av menn, men funn fra arkeologiske utgravinger tyder likevel på at kvinner drev med handelsvirksomhet. Både kvinner og menn er nemlig funnet gravlagt med handelsutstyr som vekter og vektlodd.

Fargefoto. Ei stang med lenker som heng ned i kvar ende. I enden av lenken er det fasta skåler. Me ser også ein lerretspose med ei rekke lodd i ulik storleik.
Skålvekt og vektlodd ble brukt av handlesfolk blant annet for å bestemme tyngden på sølvmynter og annet edelmetall. Vekten var altså til hjelp for å vite hvor mye kundene hadde å handle for. Denne vekten er funnet i Jåttå ved Stavanger. Foto: Ann-Mari Olsen/CC BY-NC-ND

Fra disse gravfunnene virker det riktignok som om flere menn enn kvinner drev med handel, men samtidig ser vi at det på ingen måter var uvanlig at kvinner også var handelsfolk.

Både kvinner og menn kunne være mektige

Et annet inntrykk mange har av vikingtiden er at menn hadde maktposisjonene og at kvinnen var underlagt mannen. I møte med disse forestillingene er det viktig å spørre om det er ettertidens, og ikke vikingtidens rangordning mellom mann og kvinne som farger forståelsen vår av hvordan det var i vikingtiden.

I gravfunn fra vikingtiden kan vi tydelig se at kvinner kunne ha betydelige maktposisjoner. Et slående eksempel på dette er Oseberggraven i Vestfold fra 834, den rikeste og mest spektakulære vikingtidsgraven som er funnet i Norge. Dette var ikke en mannsgrav, men rommet to kvinner som må ha vært svært betydningsfulle og en sentral del av områdets maktelite i sin levetid.

Fravær av menn skapte behov for styrende kvinner

I studier basert på skriftlige kilder har blant annet enker, som etter sin manns død tok over hans roller og oppgaver i samfunnet, fått mer oppmerksomhet de senere årene.

Funnene i disse studiene viser at det å trekke et fundamentalt skille mellom manns- og kvinneroller ikke lar seg forene med vikingtidens praktiske virkelighet.

Kvinner jobbet ikke bare innendørs

At gården var sentral i vikingtidens samfunn, er det lite tvil om. Det var på gården de aller fleste hadde sin bo- og arbeidsplass, og det var også posisjonen en hadde på gården som underbygget en persons autoritet i samfunnet.

En påstand som stadig blir gjentatt er at vikingtidens kvinner og menn hadde ansvar for forskjellige typer arbeid på gården: kvinnene arbeidet innendørs og mennene utendørs. Nyere forskning har vist at det ikke er fullt så enkelt.

Det er mye som tyder på at kvinner hadde hovedansvar for tekstilproduksjon, og at menn ofte sto for grovsmedarbeidet. Men utover dette er det ofte vanskelig å finne bevis for kjønnsskiller i arbeidsoppgaver. Det er heller sannsynlig at både menn og kvinner var involvert i mange av de samme aktivitetene på gården.

Rang var viktigere enn kjønn

En grunnleggende side ved vikingtidens samfunn var den sterke lagdelingen. Sosial status var avgjørende for hvilken samfunnsrolle du hadde og samfunnet var nok først og fremst delt inn etter rang, ikke kjønn. Dermed finner vi rike og mektige menn og kvinner ofte side om side i arkeologiske utgravninger, mens vi vet mindre om de deler av befolkningen som var av lavere rang.

Fargefoto av tre spenner i noe som ser ut som gull med rund og dekorert form. Nederst i bildet ligger et snykke bestående av mange perler med ulik form, farge og mønster.
Rikt dekorerte draktspenner og perler blir ofte tolket som kvinnelige statussymboler. Disse er fra en vikingtidsgrav i Voss. Foto: Svein Skare/Universitetsmuseet i Bergen/CC-BY-NC-ND

Mye tyder altså på at en fattig trellkvinne hadde mer til felles med en mannlig trell, enn med en husfrue, til tross for at hun delte kjønn med husfruen.

Mye til felles, men langt fra alt

Men selv om kvinner og menn ofte kunne ha mulighet til å fylle de samme rollene, så ser vi at det også fantes en del klare forskjeller i funn fra vikingtidsgravene. De aller fleste våpen er funnet i mannsgraver, mens smykker hovedsakelig finnes i graver med kvinner. Dette var statussymboler, og de var altså forskjellige mellom kjønnene.

Vi vet også at noen gjøremål ble omtalt som umandige, noe det å drive med seid, vikingtidens trolldomskunst, er et eksempel på.

Fargefoto av sverd fra vikingtid. Hjaltet, eller skaftet, er i edelmetall og rikt dekorert med symbolsk mønster.
Det helt spesielle Langeidsverdet dateres til ca. 1025 og ble funnet under utgravinger i Langeid i Setesdalen i 2011. Det er rikt dekorert med inskripsjoner laget av tråder i sølv, gull og bronse. Slike funn tolkes som mannlige status­symboler. Foto: Vegard Vike/Kulturhistorisk museum, UiO/CC-BY-NC-ND
Av Marianne Moen
Publisert 17. mars 2017 10:00 - Sist endret 27. okt. 2017 13:36