Å samle familie, venner og bekjente og by på mat og drikke er noe mennesker har gjort til alle tider og over hele verden. I romertid ble gjestebudet i tillegg en viktig sosial institusjon hvor man etablerte og vedlikeholdt lederskap, viktige maktrelasjoner og allianser.
Den romerske historikeren Tacitus forteller om germanerne:
"Under gjestebud rådslår de om hvordan man skal forsone uvenner, hvordan man skal få i stand ekteskap og hvem man skal velge til høvdinger, ja, man avgjør til og med spørsmål som gjelder krig eller fred." (Germania 14)
Gjestebud kunne holdes ved ulike anledninger, som for eksempel i forbindelse med gravlegginger eller årlige ritualer som samlet mennesker fra et større område. Gjestebud var også viktig for å samle og underholde et følge av krigere.
Gjestebud som maktstrategi
Germanerne lot seg sannsynligvis både imponere og begeistre av romernes gjestebudstradisjoner, og et stort antall romerske bordserviser og vinkar fant veien til Skandinavia. Samtidig plukket og mikset germanerne romerske importvarer, kombinerte dem med lokale gjenstander og brukte dem på sin egen måte.
Også romernes bruk av gjestebud i maktstrategier inspirerte germanerne. Gjestebud inngikk sannsynligvis i den sosiale konkurransen mellom lokale høvdinger og ledende slekter. Den som kunne overgå andre i å tilby god mat og drikke, ville kunne øke sin sosiale status og prestisje og dermed befeste en overordna posisjon i samfunnet.
Ikke alle ble invitert i høvdingens gjestebud. Ved å ekskludere grupper av mennesker, markerte man hvem som hadde makt og innflytelse.
Bord, dekk deg!
Viktige deler av oppdekkinga til gjestebud var kar av bronse, øser og sil, drikkehorn, og vakre glass med opprinnelse i Romerriket. Med romerske gjenstander på bordet viste man mektige kontakter, men også god smak. Etter hvert ble også lokalproduserte,fint dekorerte bordkar av keramikk i høy kvalitet tatt i bruk.
Det var ikke bare gjenstander som kom fra romerne, men også skikken med å lage brød av korn. Tidligere ble korn brukt i vellinger og grøt, men i romertid begynte folk i Skandinavia også å spise brød bakt i spesielle ovner eller på bålet.
Brød var noe nytt og spesielt, og funn fra graver kan tyde på at ikke hvem som helst fikk spise brød. Antakelig ble brød et tegn på status og rikdom og brukt ved spesielle anledninger, som større gjestebud.
Hjemmebrygget øl
Det er lite som tyder på at folk drakk vin i Norge i romertid, selv om de importerte bronsekar, øser og glass som var ment for vin i Romerriket. Derimot brygget man ulike typer mjød og øl basert på råvarer som bygg, hvete, frukt, bær og honning, samt ulike typer krydderplanter. Det er også mulig at noen drakk gjæret melk.
Drikkeseremonier var sannsynligvis en viktig del av gjestebudet. Alkoholholdige drikker var sentrale i religiøse ritualer, men også for å etablere og styrke samholdet i høvdingens krigerfølge.
Husfrua med begeret
Både menn og kvinner kunne få fine bordkar og romersk drikkeservise med seg i grava. Bronsekar var særlig forbeholdt menn, mens sil og øse gjerne ble lagt i kvinnegraver. Dette kan tyde på at gjestebudet var noe husholdet stod for, hvor både husbonden og husfrua var sterkt involvert, men at de kanskje hadde ulike roller under seremonier.
I enkelte skriftlige kilder fremheves husfruas rolle i germanske drikkeseremonier. Det var husfrua som bar frem begeret med drikke, som så ble sendt rundt blant gjestene.
