print logo

Reformasjon og statskirke

I Norge, som i Europa forøvrig, innebar reformasjonen mer enn et trosskifte. I tillegg til å innføre den lutherske tro og kirke med makt, la kongen Norge under Danmark.

I ettertid er reformasjonen et av de store vendepunktene i europeisk historie. Da munken Martin Luther slo opp de 95 tesene om avlats­han­del­en på døren til slottskirken i Wittenberg høsten 1517, sto han rik­tig­nok i en lang tradisjon av kritikere som angrep verdsliggjøringen og kom­mer­sia­li­se­rin­g­en av kirken. Kritikken hans førte imidlertid til at det kristne fellesskapet i vest ble delt i to kirker, den katolske og den pro­tes­t­an­tiske.

Den ortodokse kirken hadde eksistert i øst i århundrer, men det hadde ikke hindret pavekirken i å betrakte seg selv som universell. Den tanken hadde da også vært rammen om en hel verdens- og historieforståelse. Nå var grunn­laget for den borte. Dette er den dypere forklaringen på at re­for­ma­sjo­n­en ble et slikt vendepunkt.

Tresnitt fra reformasjonstiden som forestiller Luther med Bibelen i hendene i kamp med pavedømmet. Overfor ham sitter pave Leo 10 med pavekronen og St. Peters himmelnøkkel. Bak paven står papistene med helgenbilder, monstrans, prosesjonskors og faner. Under Luther står en del av «den rene læres» tilhengere.
Reformasjonen innebar et brudd med pavekirken. Illustrasjon av Luther - med Bibelen i hendene - som konfronterer pavedømmet. Under Luther står hans tilhengere. Pave Leo 10 med pavekronen sitter midt i bildet. Bak paven står papistene med helgenbilder, kors og faner. Tresnitt av ukjent kunstner. Offentlig eiendom (falt i det fri)

Makten over troen

Luther ønsket seg en kirke med et begrenset virkefelt, religionen. Samtidig skulle religionen bli åpen, tilgjengelig og et mer individuelt anliggende enn før. Bibelen og forkynnelsen skulle være på det språket folk snakket, og bare selve troen var veien til frelse og evig liv.

Men når Luthers kritikk av kirken skulle få så umiddelbare konsekvenser, skyldtes det ikke minst at han ville gi de verdslige fyrstene myndighet over religionsutøvelsen, over kirken og over det som til da hadde vært kirkens gods.

Martin Luther
Munken Martin Luthers kritikk av kirken fikk store konsekvenser. Portrett av Martin Luther fra 1526 laget av Lucas Cranach den eldre. Offentlig eiendom (falt i det fri)

Lutherdommens gjennomslag

Dette gjorde det selvsagt fristende for mange makthavere å gjøre pro­tes­t­an­t­is­m­en til statsreligion, men vi skal vokte oss for å bruke dette som den store forklaringen på den lutherske lærens gjennomslag. Pro­tes­t­an­t­is­m­ens suksess i Nordvest-Europa hadde også sammenheng med brede folkelige bevegelser.

Det er heller ikke noe godt grunnlag for å anta at fyrstene der var griskere enn andre steder. Mange av dem handlet ganske sikkert ut fra sterk per­son­lig overbevisning og ut fra antakelser om hva som ville være best for staten og befolkningen. Uansett ble Luthers lære styrket av de nye, enhetlige fyr­ste­statens økende betydning.

Reformasjonen i Norge: tro med makt

I Norge kom reformasjonen ovenfra. Både i Sverige og i Danmark fantes det folkelige lutherske bevegelser, men i Norge var reformasjonen et rent resultat av Kristian 3.s politikk. De viktigste motstanderne hans hadde vært den geistlige eliten, og da først og fremst erkebiskopen selv, Olav Engel­brekts­son.

Den 30. oktober 1536 utstedte kong Kristian en forordning om den nye kirkeordningen. Her er det tydelig at trosskiftet og maktskiftet hang tett sammen:

Bispene som her uti riket er, [har] til denne dag … stått imot Guds ord og evangelium, og forhindret det, at det er blitt prediket klart for den menige allmue … Og etterdi at biskopene nå er avsatt og fjernet, så vil dog behov gjøres at det tilsettes noen meget vise og lærde menn som skulle kontrollere at alle sokneprester over hele riket prediker og lærer det menige folket Guds ord og evangelium.

Etter at han vant kampen om den dansk-norske tronen i 1536/1537, la kongen alt bispegods inn under kronen. Høsten 1537 utstedte han en kirkeordinans, et regelverk for den nye kirkeordningen. Den kom først på latin og så, i 1539, på dansk, med et eget kapittel om Norge.

En egen norsk ordinans kom i 1607, men den var nesten identisk med den danske.

Kong Christian 3.s bibel fra 1550, skrevet på dansk
Kong Kristian fikk umiddelbart utarbeidet en dansk-norsk kirkeforfatning. Kort tid etter reformasjonen kom bibelen på dansk. Denne utgaven er trykket i København i 1550 av Ludwig Dietz. CC BY-SA 3.0

 

Denne videoen oppsummerer reformasjonen:

 
Av Erling Sandmo
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 30. okt. 2017 16:50