Bergensbildet fra 1581

Er den over 400 år gamle illustrasjonen av Bergen til å stole på?

Det bildet av en gammel norsk by som oftest er å se i historiebøker, er det såkalte Scholeus-prospektet av Bergen fra 1581. Bildet er rikt på detaljer, er forsynt med våpenskjold og ofte fargelagt i sterke rød- og grønntoner.

Farge-foto av kolurert kobberstikk. Vi ser en by inni en vik. Rundt bykjernen er det satt opp ett stolpegjerde og vi ser fjell på alle sider av byen.
En kolorert versjon av Hieronymus Scholeus' bergensprospekt. I firkanten øverst til venstre får vi forklaringer på hva vi ser på markerte steder i prospektet. Bergenhus festning, eller Das Schloss som Scholeus kaller det, er listet øverst og markert i prospektet med bokstaven A. Foto: Billedsamlingen, Universitets­­biblioteket i Bergen

Det er ganske naturlig at det eldste norske bybildet er fra Bergen, for Bergen var Norges største by helt til utpå 1800-tallet. På slutten av 1500-tallet kan byen ha hatt 8000–10 000 innbyggere.

Fra et europeisk atlas

Fra 1572 til 1624 kom det ut et byatlas i seks bind i Køln, og i fjerde bind finnes bildet av Bergen.

Teksten var opprinnelig på latin, senere fulgte tyske og franske utgaver. Tegneren har skrevet på navnet sitt oppe til venstre: Hieronymus Scholeus. Det er ukjent hvem dette var, men sannsynligvis var han nederlender eller nordtysker.

Bildet hans ble skåret i kobber (negativt) og trykket. Bildene i atlaset er altså kobberstikk. De trykte bildene ble gjerne skåret ut av bøkene, rammet inn og hengt på veggen.

Riktige detaljer

Scholeus-bildet viser Bergen sett fra vest med forklarende tekster.

Vi ser Bergenhus festning tydelig til venstre på den andre siden av Vågen, samt kirker og andre monumentalbygninger og tett i tett med bolighus. Ser man nøye på dem, ser man at mange har sauer eller geiter som gresser på taket, noe som skal være en autentisk detalj.

Bak til høyre oppover Fløyfjellet kan man se et stort antall hvite striper på kryss og tvers. Det er tøy som veverne i byen har lagt ut for bleking.

Farge-foto av utsnitt av kolurert kobberstikk av Bergen. Vi ser Bryggen, Håkonshallen og andre monumentalbygg. Vi ser også tett i tett med bustadhus. Fjell på alle klantar av byen utanom innseglinga på Vågen.
I dette utsnittet av Scholeus-prospektet komme vi nærmere detaljrikdommen. Vi ser Rosenkrantz­tårnet og deler av Bergenhus festning til venstre. Videre til høyre får vi inntrykk av hvordan kaianlegget ved Bryggen var dimensjonert og utstyrt og vi ser tekstilene som er lagt til bleking mot Fløyfjellet. På mange av hustakene i forgrunnen kan vi tydelig se beitende dyr. Foto: Billedsamlingen, Universitets­biblioteket i Bergen

– og enkelte feil

Men bildet har også noen feil og forskyvninger slik at det har blitt reist tvil om Scholeus faktisk har vært i Bergen. Palisaden, altså stokkegjerdet, rundt vestsiden av byen fantes ikke. Høyden i forgrunnen der det går to personer som ser ut til å ha hugget seg litt ved, er ikke så lett å plassere.

Likevel, det var dette bildet man brukte i Europa i lang tid fremover når man trengte et bilde av Bergen, for eksempel da det ble laget minnemedaljer i Nederland etter slaget på Bergens våg i 1665.

En uhyggelig by

Av Scholeus-bildet ser Bergen ut til å ha vært en hyggelig liten by, men det er neppe helt riktig. Byen var meget voldelig på slutten av 1500-tallet. Særlig når det ble drukket alkohol – og det var ganske ofte i byer på 1500-tallet – satt kniven løst, og det var ca. fem drap per år i 1560-årene. Det betyr ett drap per 1200 innbyggere, langt høyere enn for eksempel i dagens New York. På retterstedet på Nordnes hadde bøddelen nok å gjøre, og her ble Anne Pedersdatter, enken etter den kjente humanisten Absalon Pederssøn Beyer, brent som heks i 1590.

Svart-kvitt-foto. Gjengjeving av kobberstikk av bybebyggelse omringa av fjell. Byen ser ut til å ha eit gjerde rundt seg. Me ser bokstavar: A, B, C og så vidare teikna inn på biletet. I margen står det forkalrt kva dei ulike bokstavane viser til. A er til dømes slottet.
En ukolorert variant av Hieronymus Scholeus' bergensprospekt. Denne versjonen skiller seg fra den vi har sett ovenfor blant annet ved at stokkegjerdet er satt opp annerledes og ved at motivet helt i forgrunnen er ulikt. Foto: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen
Emneord: Kommunikasjon og kunnskap Av Finn Erhard Johannessen
Publisert 8. nov. 2016 12:00 - Sist endret 14. des. 2023 14:15