Fra vugge til grav
Før 1152 hadde saker som angikk kirken, blitt behandlet på lagtingene. Etter 1152 oppnådde kirken domsrett i mange saker som angikk ekteskap, seksualitet og helligdagshold. Dette innebar reguleringer av mange sider ved folks liv.
Menneskelivet var inndelt i faser, som ble markert med kristne sakramenter, fra dåp via konfirmasjon og ekteskap til den siste olje. Den som ikke ble døpt, kunne ikke komme til Gud. Den eldre Gulatingsloven tillot kvinner å døpe et barn dersom det var døende og ingen prest eller mann var i nærheten.
I 1215 ble det bestemt at menneskene minst én gang i året skulle gå til skrifte og bekjenne sine synder. Intet skulle unnslippe Guds åsyn.
Kontrollert seksualitet
Ingen hadde lov til å gifte seg med slektninger som var nærmere enn sjette slektsledd (i 1215 ble kravet redusert til fjerde ledd). Dette var en viktig måte å kontrollere folks forbindelser på. I tillegg gav det kjærkomne inntekter, ved at paven kunne gi dispensasjon for brudd på bestemmelsene mot en passende bot.
Innenfor kristendommen var seksualitet i utgangspunktet et onde som kun skulle utøves i nødvendig, reproduktivt øyemed. En rekke regler om når rette ektefolk kunne ha samleie ble innført, selv om vi vet lite om hvordan disse ble håndhevet og etterlevd.
Helligdager
Om lag en tredjedel av årets dager var helligdager som var viet helgener. På disse dagene var det forbudt å arbeide. Høytidene var lagt utenom de mest hektiske arbeidsperiodene på gården.
Helligdagene innebar en beskjæring av folks frihet. Bevarte dispensasjoner om å få arbeide på helligdager dersom det stod sildesteng i fjorden, viser at reguleringene ble tatt alvorlig.
Det ideelle samfunnet?
Den kristne forestillingen om det ideelle samfunnet hadde store følger for folks dagligliv. Folk ser stort sett ut til å ha akseptert og levd etter disse reglene.
Det er likevel vanskelig å vite hvor dypt disse endringene stakk, fordi vi vet så lite om hva folk flest mente. Høymiddelalderens kilder er nesten uten unntak ført i pennen av geistlige skrivere i umiddelbar nærhet av kongemakten. Derfor er det deres ideologi vi ser nedtegnet i kildene.
Motstemmene er borte. Men når vi kommer til senmiddelalderen, får vi kildetyper som viser at rekkevidden av kongemaktens og kirkens bestrebelser ikke bør overdrives.