print logo

Den kristne disiplineringen

Kongemakt og kirke hadde langt på vei samme syn på hvordan det norske samfunnet burde organiseres, med sentralisering og hierarki som viktige stikkord.

Fra vugge til grav

Før 1152 hadde saker som angikk kirken, blitt behandlet på lagtingene. Etter 1152 oppnådde kirken domsrett i mange saker som angikk ekteskap, seksualitet og helligdagshold. Dette innebar reguleringer av mange sider ved folks liv.

Menneskelivet var inndelt i faser, som ble markert med kristne sakramenter, fra dåp via konfirmasjon og ekteskap til den siste olje. Den som ikke ble døpt, kunne ikke komme til Gud. Den eldre Gulatingsloven tillot kvinner å døpe et barn dersom det var døende og ingen prest eller mann var i nærheten.

I 1215 ble det bestemt at menneskene minst én gang i året skulle gå til skrifte og bekjenne sine synder. Intet skulle unnslippe Guds åsyn.

Miniatyrkunst: side fra bønnebok. Illustrasjonen viser den oppstandne Jesus i himmelen. Person til venstre har spyd, person til høyre et kors. Under nakne mennesker som stiger opp av kister og ser opp mot Jesus, og på hver side av disse to engler som blåser i lur
Kristus som dommer ved dommedag. Fra bønneboken til Ingeborg, datter av den danske kong Valdemar den store. Ingeborg giftet seg med den franske kong Filip August. Foto: Musee Conde, Chantilly, France/The Bridgeman Art Library

Kontrollert seksualitet

Ingen hadde lov til å gifte seg med slektninger som var nærmere enn sjette slektsledd (i 1215 ble kravet redusert til fjerde ledd). Dette var en viktig måte å kontrollere folks forbindelser på. I tillegg gav det kjærkomne inntekter, ved at paven kunne gi dispensasjon for brudd på bestemmelsene mot en passende bot.

Innenfor kristendommen var seksualitet i utgangspunktet et onde som kun skulle utøves i nødvendig, reproduktivt øyemed. En rekke regler om når rette ektefolk kunne ha samleie ble innført, selv om vi vet lite om hvordan disse ble håndhevet og etterlevd.

Helligdager

Om lag en tredjedel av årets dager var helligdager som var viet helgener. På disse dagene var det forbudt å arbeide. Høytidene var lagt utenom de mest hektiske arbeidsperiodene på gården.

Helligdagene innebar en beskjæring av folks frihet. Bevarte dispensasjoner om å få arbeide på helligdager dersom det stod sildesteng i fjorden, viser at reguleringene ble tatt alvorlig.

Det ideelle samfunnet?

Den kristne forestillingen om det ideelle samfunnet hadde store følger for folks dagligliv. Folk ser stort sett ut til å ha akseptert og levd etter disse reglene.

Manuskriptside med illustrasjon neders. Håndspåleggelse fra prest til høyre. Til venstre et tog med den håndspålagte, prest leder an
Kirken og rettssystemet: En tyv får prestens velsignelse før han ledes til retterstedet for å bli hengt. Illustrasjonen er fra tyvebolken i Jónsbók, lovverket for Island som ble vedtatt i 1281. Foto: Árni Magnússon Institute for Icelandic Studies

Det er likevel vanskelig å vite hvor dypt disse endringene stakk, fordi vi vet så lite om hva folk flest mente. Høymiddelalderens kilder er nesten uten unntak ført i pennen av geistlige skrivere i umiddelbar nærhet av konge­makten. Derfor er det deres ideologi vi ser nedtegnet i kildene.

Motstemmene er borte. Men når vi kommer til senmiddelalderen, får vi kildetyper som viser at rekkevidden av kongemaktens og kirkens bestreb­elser ikke bør overdrives.

Av Hans Jacob Orning
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 9. nov. 2017 11:15