print logo

Hushjelpene på vei ut

Hushjelp var det vanligste yrket for unge kvinner i hele perioden mellom 1900 og 1946. De hadde hardt arbeid, lange arbeidsdager og lav lønn.

Å ta tjeneste var så vanlig for unge jenter i livsfasen mellom konfirmasjon og giftermål at «tjenestejente» langt på vei betød det samme som en ung jente. Omkring 1900 utgjorde de en femtedel av alle yrkesaktive kvinner. Da kom også det første initiativet for å regulere lønns- og arbeidsforhold for hushjelpene.

Men dette var et arbeid som ikke lett lot seg regulere. Da lov om hushjelp etter lang tids forberedelse endelig ble vedtatt i 1948, var yrket i ferd med å forsvinne.

Svingte med arbeidsmarkedet

Tilgangen på hushjelper svingte med mulighetene på arbeidsmarkedet for øvrig. I gode tider kunne det fort bli knapphet. Det var tilfellet i tiåret mellom 1910 og 1920. Alternativene på arbeidsmarkedet ble flere for unge jenter, mens husmødrene stadig klaget over mangelen på hjelp i huset.

Fotografi, fra oven, av Strømsø torg i Drammen, folkemengde samlet
Faredag var dagen en leie- eller tjenestekontrakt utløp og var som regel fastsatt til 14. april og 14. oktober. Her har tjenestefolk møtt opp på Strømsø torg i Drammen 14. oktober 1929 for å finne nytt arbeid. Foto: NTB scanpix

I dårlige tider økte derimot antallet hushjelper, som aldri har vært større enn under kriseårene i mellomkrigstiden. I 1930 var det ifølge folketellingen 120 000 hushjelper og i tillegg minst like mange såkalt «hjemmeværende døtre», eller familiemedlemmer som mer eller mindre var ubetalte hushjelper.

Tjue år senere var antallet hushjelper redusert til 50 000 og de hjemmeværende døtrene tilsvarende redusert. I tillegg til den store mangelen på arbeidskraft i etterkrigsperioden var det nå også andre forhold som påvirket rekrutteringen til hushjelpyrket. Utdanning tiltrakk seg langt flere unge. Det var også flere som giftet seg, samtidig som giftermålsalderen sank.  Den store gruppen av ugifte kvinner som hadde jobbet i private og offentlige tjenesteyrker, var blitt langt mindre.

Erstattet av maskiner

Knapphet på hushjelper hadde store konsekvenser for de gifte kvinnene i den voksende middelklassen. Det gjaldt yrkeskvinner så vel som husmødre, som oftere måtte klare et krevende husarbeid uten hjelp.

De som hadde råd, kunne skaffe seg nye husholdningsmaskiner etter hvert som de ble tilgjengelige på markedet. I byene ble elektrisk belysning vanlig i løpet av de to–tre første tiårene av 1900-tallet. På bygdene vokste lokale elektrisitetsverk fram ved store og mindre vannkraftkilder. Den nye energien åpnet for en forenkling av daglige arbeidsrutiner og kom på sikt til å redusere behovet for arbeidshjelp i hjemmet.

De første hvitevarene

Husmødrene ble viktige allierte for elektrisitetsverkene i spredningen av elektrisk strøm til hjemmene. Fra 1920-årene arbeidet husmødrenes organisasjoner og husstelleksperter sammen med lokale elektrisitetsverk og produsenter av husholdningsapparater for å spre elektrisiteten og elektriske husholdningsmaskiner til norske hjem. Blant annet ble Oslo Lysverkers lokaler i Sommerrogata et populært utstillingssted for nyheter på kjøkkenfronten.

De første elektriske hvitevarene kom på markedet de første tiårene etter århundreskiftet 1900. Før krigen var det først og fremst elektriske varmtvannsbeholdere og komfyrer som var de store nyanskaffelsene i husholdningene.

Både vaskemaskin og kjøleskap fantes på markedet i mellomkrigstiden, men de var ikke særlig utbredt. De var for kostbare og forble eksklusive gjenstander som de færreste hadde råd til. I tillegg ble de ikke opplevd som like nødvendige som komfyr og varmtvannsbereder i første omgang.

Hushjelpen forsvinner

Når hushjelpene forsvant, var det resultat av både tilbud og etterspørsel. Mer fristende muligheter trakk unge kvinner i andre retninger enn det tradisjonelle yrkesvalget. Samtidig førte ny og arbeidsbesparende teknologi til at husmødrene i større grad kunne klare seg uten hjelp. Etter andre verdenskrig ble det satset stort på å gjøre denne teknologien tilgjengelig for alle husholdninger, ikke bare for de mer velstående.

Etter krigen ble så altså endelig den første hushjelploven en realitet etter mange år med diskusjoner og utsettelser. Men selv med en vernelov i hånden var det vanskelig for husmødrene å hevde seg i den sterke konkurransen om arbeidskraften. Tiden var løpt fra det gamle yrket som hushjelp, og de aller fleste gifte kvinner måtte nå klare husarbeid og barnestell alene.

Av Gro Hagemann
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 2. feb. 2016 13:40