Det moderne hjemmet var bygget på rasjonalisme og framtidstro. Hygiene, fornuft og sunne vaner skulle gjennomsyre alle sider ved menneskelivet og dermed legge grunnlaget for et sunt samfunn.
Mange av impulsene kom utenfra, fra Amerika, Tyskland og Sverige. Men gjennomføringen ble sterkt preget av norske fagfolk og produsenter. Det moderne hjemmet startet som en avantgardistisk idé og ble omsatt i praksis i form av storstilt boligbygging og velstandsøkning i tiårene mellom 1935 og 1965.
Nye hjem
Etter den store Stockholmsutstillingen i 1930 ble funksjonalisme det nye idealet for norske arkitekter og designere. Denne stilretningen ble lansert som kontrast til gammeldagse hjem med usunne sanitærforhold, overfylte stuer og tungvint husarbeid. Boligens rom skulle tjene hver sin funksjon, og både planløsning og innbo ble gjenstand for funksjonalismens kritiske blikk.
Stuene skulle ikke lenger være forbeholdt de sjeldne anledninger, men bli daglige bruksrom. Møblene skulle ikke være plasskrevende, og de skulle være enkle både å flytte og å rengjøre. En dagligstue skulle heller ikke brukes til å sove i. Både små og store burde ha sin egen faste seng, og i en familie med mange barn burde det være tre soverom: ett for foreldrene, ett for guttene og ett for pikene.
Kjøkkenet
Ingen steder kom funksjonalismen sterkere til uttrykk enn i det moderne kjøkkenet. Ideen om kjøkkenet som et moderne laboratorium organisert etter tayloristiske prinsipper kom fra USA. I Norge ble det presentert tidlig på 1920-tallet som et ledd i elektrifiseringen av hjemmene. I første omgang var dette kostbare løsninger som kun var aktuelle for en velstående middelklasse.
Fra Europa kom ideer om en mer sosial boligbygging, der tayloristiske ideer ble brukt for å spare kostnader. Det seks kvadratmeter store frankfurterkjøkkenet ble utviklet som tilpasning til en sosial boligbygging. Ved å spare på areal og materialer ble det mulig også for de mindre velstående å få råd til en moderne bolig.
I noen intense tiår lå kjøkkenet helt i fronten av et moderniseringsprosjekt. Husmødrene opplevde en forenkling av arbeidet som tidligere kvinnegenerasjoner ikke kunne hatt fantasi til å forestille seg. Men de måtte også lære seg å betjene en ny og uvant teknologi og tilpasse seg nye normer og forventninger om hva husarbeid skulle være.
En ny levemåte
Funksjonalismen ble også et estetisk ideal. Det var samtidig en stil som lett lot seg kombinere med sosial boligbygging. Stockholmsutstillingen ble et gjennombrudd for modernismen i Norge. På «Vi kan»-utstillingen i Oslo i 1938 ble de internasjonale strømningene presentert som et løfte om en ny og moderne livsform preget av rasjonalitet og saklighet.
Bak ideen om det moderne hjemmet sto et stort knippe av fagfolk med visjoner om det framtidige samfunnet. Ingeniører, arkitekter og designere ga modernismen en materiell utforming, som via utstillinger, fagblader og offentlig informasjon ble formidlet til publikum.
Kunnskap og teknologi
Medisinsk forskning bidro med kunnskap om matlaging og renslighet. Husstellekspertene ble sentrale for å omsette kunnskapen til praksis. Gjennom kurs, kokebøker og markedsføring brakte de kunnskapen ut til husmødrene.
Et stort antall bedrifter bidro med utvikling av nye produkter for det moderne hjemmet. Det var husholdsteknologi, ferdigmat og kjøkkenutstyr. Det var produkter for enklere husarbeid, for en moderne fritid og for bedre personlig hygiene.