print logo

De harde trettiåra?

«De harde trettiåra» ble i flere tiår etterpå brukt som et argument for å slutte opp om Arbeiderpartiet. Men hvordan var egentlig disse åra for nordmenn?

Det var tre kriser i Norge i mellomkrigstida – i 1921, 1926–1927 og 1931–1934. Var disse åra virkelig så harde? Svaret er ja, og samlet sett var nok 1920-åra minst like harde som 1930-åra.

Verst var arbeidsløsheten. Hvor stor prosent som var ledige, avhenger av hvilket grunnlag en regner ut fra. For menn i byene var arbeidsledigheten vinteren 1930, som var et godt år, 17 prosent. Det verste året var vinteren 1933. Da var 18 prosent av hele yrkesbefolkningen, som omfattet begge kjønn og både lønnstakere og sjølstendige, ledige.

Å ikke få arbeid var dramatisk. Arbeidsløshetstrygd kom ikke før i 1938. Mange familier fikk halvert inntekten sin.

Jordbruk, skogbruk og fiske i krise

På landsbygda var gjeldsproblemet det verste. Mange bønder hadde investert i de gode tidene rett etter første verdenskrig. Nå skulle dyre lån betales tilbake, mens prisene på jordbruksprodukter falt raskere enn prisen på innsatsvarer i jordbruket, som hesjetråd og silosyre. I 1932 hadde hvert fjerde bruk over fem mål en gjeld som tilsvarte 75 prosent av brukets verdi. I Torpa i Oppland var gjennomsnittsgjelda 126 prosent av gårdenes verdi!

De som dreiv med skog, opplevde et voldsomt prisfall, som de søkte å ta igjen ved å slå ned lønningene for skogsarbeidere, med store arbeidskamper som følge. Høsten 1931 var tre fjerdedeler av skogsarbeiderne i Hedmark helt uten arbeid, og den siste fjerdedelen hadde hatt lønnet arbeid i fire uker i løpet av høsten.

Også fiskeriene, som eksporterte 90 prosent av fangsten sin, ble rammet av internasjonalt prisfall. Torskefiskerne i Nord-Norge var, sammen med skogsarbeiderne, trolig den gruppa som var verst ute.

Fattighjelp

Folk kunne få fattighjelp, noe som skjedde med hver femte husholdning i 1935 og med hver fjerde minst én gang i løpet av trettiåra. Men hjelpen var mager. Justisdepartementet innskjerpet i 1932 at hjelpen måtte «ikke [gå] lenger enn til å hindre at vedkommende forkommer. Det kan på ingen måte kreves, og det må heller ikke skje, at vedkommende får understøttelse i sådan utstrekning at han lever på omtrent like fot med den som klarer å forsørge seg selv».

Foto som viser arbeidsløse i kø utenfor "Oslo arbeidskontor, landbruksavdelingen"
Arbeidsløse i kø utenfor Oslo Arbeidskontor, Landbruksavdelingen, 1935. Foto: NTB scanpix

De harde trettiåra rommet også en moralsk og mental krise. For mange ungdommer var det som å være i et venterom uten utgang. Den seinere statsministeren for Arbeiderpartiet Trygve Bratteli skreiv 18 år gammel: Jeg blir vel en løsarbeider «dømt fra fornøielser, dømt rotløs, dømt til økonomisk ufrihet hele mitt liv».

Ved inngangen til okkupasjonen i 1939 var fortsatt 18 prosent av medlemmene i to fagforbund arbeidsløse. Og et alvorlig tilløp til ny krise i 1937 ble stanset fordi internasjonale krigsrustningskonjunkturer skapte en ny kraftig etterspørsel.

Økt produksjon og nye fellesgoder

Så ja, trettiåra var harde for mange. Men – samtidig: Spebarnsdødeligheten i Norge ble halvert fra 1911–1920 til midt på 1930-tallet. Og totalproduksjonen var i 1939 dobbelt så høy som i 1920. For dem som hadde arbeid, steig reallønna og levestandarden.

Én årsak var økt produktivitet i industrien og andre næringer. En annen årsak var at fagbevegelsen langt på vei vant arbeidskampene: Den måtte godta kutt, men reallønna steig når prisene sank samtidig. En tredje årsak var at offentlige myndigheter hadde evne og vilje til å sette inn tiltak.

En lånekasse for jordbruket fra 1932/1934 avhjalp den verste gjelda. Og kommuner kunne bygge ut sosiale fellesgoder. I 1935 var 99 prosent av barna på vestkantskolen Uranienborg i Oslo på ferie, men det var også 87 prosent av barna på en utpreget østkantskole som Vålerengen, der ungene nå fikk ferie takket være de kommunale feriekoloniene.

Fotografi av gutter som står ute ved vaskebenk og vasker seg.
Barn på feriekolonien Sedsvold 1 og 2 på Dal. Foto: Alf Toftner/Akershusbasen
Av Knut Kjeldstadli
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 3. aug. 2017 15:53