print logo

Forbudet mot brennevin i Norge

Fra 1916 til 1927 var det forbudt å kjøpe brennevin i Norge. Det sosialpolitiske tiltaket hadde i utgangspunktet stor folkelig oppslutning, men handelsproblemer og kriminalitet undergravde ordningen.

I årene 1917–1923 omfattet forbudet også hetvin, altså sterkere vinprodukter som sherry, portvin og madeira. Forbudet ble innført som en midlertidig ordning under første verdenskrig, men ble gjort permanent i 1919, da 61,6 prosent stemte ja til brennevins- og hetvinsforbud under en landsomfattende folkeavstemning.

Forbudet var omstridt og ble opphevet etter en ny folkeavstemning i 1926. Men selv da stemte 44 prosent for å beholde brennevinsforbudet.

Foto av brosjyre som argumenterer for oppheving av brennevinsforbudet. Argumentene er mellom annet at detvil redusere den kriminelle omsettingen av farlig hjemmebrent og smugling.
«Nå får det være slut med forbudshumbugen!» En brosjyre med argumenter fra dem som ville oppheve brennevinsforbudet. Brosjyren ble spredd vidt ut før folkeavstemmingen 18. oktober 1926. Foto: Kuben – Aust-Agder museum og arkiv

Avholdsbevegelsen

Avholdsbevegelsen var en av 1800-tallets viktigste folkebevegelser, og innføringen av forbudet vitnet om hvilket viktig sosialpolitisk anliggende avholdssaken representerte.

Svart-kvitt-foto av ei menneskemengd som er oppstilt til gruppefoto. Dei har store smekkeliknande kragar på seg. Me ser at nokon har laga 1814 og 1914 i bjørkerisdekoroasjonar som heng frå taket. .
Godtemplarordenen var en av avholdsforeningene som arbeidet utrettelig for edruskap. Her er en av de norske losjene samlet til feiring hundreårsmarkering for 1814 i Breidablik ungdomshus, i Bud ved Molde. Foto: ukjent/Romsdalsmuseet

Avholdsbevegelsens mål var å tørrlegge Norge skritt for skritt. Ved innføringen av et permanent forbud var kampen kronet med endelig seier, mente mange. Det var imidlertid fortsatt mulig å kjøpe øl og «svakvin», det vi i dag kaller vin.

Under forbudstida, nærmere bestemt i 1922, ble det opprettet et vinmonopol i Norge som skulle sørge for omsetningen av vin i hele landet. Det var først og fremst de sterkeste drikkene som ble sett på som et sosialt og helsemessig problem.

Handelsproblemer

Hetvinsforbudet måtte oppheves i 1923, fordi Norge hadde fått store problemer med handelspartnerne Spania og Portugal. For at norske eksportører skulle få selge fisk til disse landene, krevde spanjolene og portugiserne å få selge sherry, portvin og madeira til Norge.

De økonomiske interessene fikk gå foran, derfor kom hetvinen tilbake i utsalgshyllene, nå ved det nyopprettede Vinmonopolet.

Smutthull

Selv om det var forbudt å kjøpe brennevin i Norge i en periode på 11 år, fantes det en viss lovlig og ulovlig omsetning.

Brennevin ble på denne tida anvendt til medisinsk bruk, og mange leger skrev villig vekk resepter med mer eller mindre gyldig medisinsk årsak, gjerne mot en viss pengesum under bordet.

Brennevin ble også brukt til å kurere dyr for sykdommer. Hester og kyr fikk påfallende ofte behov for behandling når det nærmet seg jul og andre høytider.

Kriminalitet

Hjemmebrenning og konsum av ymse varianter av teknisk sprit ble et stort problem i forbudstida. I tillegg kom smugling av brennevin inn til landet.

Svart-kvitt-foto av to politibetjentar som ser utover ei rekke heimebrentapparat utanfor Skedsmo politistasjon.
To politibetjenter ved Skedsmo politistasjon skuer ut over beslaglagte hjemmebrentapparater på 1920-tallet. Foto: ukjent/Akershus Arbeiderblad, Akershusbasen

Dette var en form for organisert kriminalitet som i USA – hvor brennevinsforbudet delvis overlappet med Norges – i stor grad ble dominert av mafiaen. I Norge ble forbudet undergravd av en rekke smuglerligaer langs den uoversiktlige kysten.

En av de kjente kriminelle var forfatteren Arthur Omre (pseudonym for Ole Arthur Antonisen), som skrev om sine lyssky aktiviteter under brennevinsforbudet i boka Smuglere fra 1935.

Alternativer til forbud

Sverige innførte ikke brennevinsforbud, men forsøkte i stedet å regulere forbruket gjennom rasjonering. Alle kunder måtte søke om å få et kjøpekort, en såkalt motbok, hvor den tildelte alkoholkvoten sto oppført. Systemet var åpenbart diskriminerende. Man måtte være over 25 år for å få motbok, og gifte kvinner fikk som regel ikke. De måtte handle på mannens motbok.

Ugifte kvinner fikk en lav kvote, de burde ikke drikke så mye, mente myndighetene. Fattige, arbeidsløse, kriminelle og alkoholikere ble som regel avvist, og motboka kunne inndras dersom man ble tatt for fyllekjøring eller alkoholrelatert vold. Sverige opererte med en slik motboksordning helt fram til 1955.

Da brennevinsforbudet ble opphevet i Norge i 1927 og den sterke drikken skulle på plass i Vinmonopolets hyller, vurderte politikerne å innføre et motboksystem tilsvarende det svenske. Ideen ble imidlertid lagt til side, da man heller ville satse på lokalt edruskapsarbeid og å ha en streng sosial kontroll av omsetningen ved polutsalgene.

Av Christine Myrvang
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 12. apr. 2017 16:21