print logo

Steinalderen avsluttes

Bruken av stein til ulike redskaper forbindes som regel med steinalderen, men steinredskaper ble brukt gjennom hele bronsealder (1700–500 f.Kr.) og halvveis ut i før­ro­mersk jernalder (500–200 f.Kr.). Etter hvert som jernet fikk større betydning, ble steinteknologien dår­lig­ere før den forsvant helt.

I begynnelsen av jernalderen hadde jern svært liten praktisk betydning. Det ble brukt til små hekter og nåler på klesdrakten, ikke til redskaper. Derfor hadde stein fremdeles en viktig posisjon, og før­ro­mersk jernalder (500 f.Kr. – 0) betegnes gjerne som sein steinbrukende tid.

Pilspisser

I førromersk jernalder ble pilspisser laget av stein. Noen ble laget av flint, men de fleste var av kvarts eller kvartsitt.

De fleste pilspissene fra perioden var dråpeformede eller trekantete og som regel 2–4 cm store. Andre kunne være betydelig større og ble kanskje brukt som spydspisser.

Spissene ble laget med noe vi kaller flateretusjeringsteknikk: Ved hjelp av redskaper av gevir, presset håndverkeren av små flak fra overflaten og langs kantene av et emne. På denne måten kunne spissen formes akkurat slik man ville.

Svart-hvitt foto av fire dråpeformede pilspisser i stein. Nummer to skiller seg særlig fra de tre andre ved å være smalere.
Flateretusjerte pilspisser med dråpeform. Foto: Åse Kari Hammer/Kulturhistorisk museum, UiO/CC BY-SA 4.0

Andre redskaper

I tillegg til pilspissene, ble det også laget forskjellige små skrapere og kniver av stein. Redskapsmaterialet var som oftest flint, men også andre typer lokal stein.

Et annet steinverktøy var såkalte skaft­fure­køller. Dette var slagredskaper som ble laget og brukt i yngre steinalder, gjennom hele bronsealderen og antakelig også i førromersk jernalder.

To skaftfurekøllehoder, svart bakgrunn
Skaft­fure­køllehoder fra Trysil i Hedmark. Slike steinkøller ble brukt både i yngre steinalder, bronsealderen og førromersk jernalder. Foto: Ellen C. Holte/Kulturhistorisk museum, UiO/CC BY-SA 4.0

I klebersteinsbruddet i Kvikne ble det blant annet funnet to slike skaft­fure­kølle­hoder.

Jaktvåpen

I bronsealderen brukte folk ulike typer flateretusjerte pilspisser av stein over hele landet, også i de sentrale og bronserike områdene langs Oslo­fjor­d­en. I førromersk jernalder var pilspisser av stein først og fremst i bruk i inn­land­et og utenfor jordbruksområdene. Her fortsatte man imid­ler­tid å lage noen av de samme spisstypene som i bronsealder.

Sannsynligvis var en større del av ervervet basert på jakt i innlandet, mens jordbruk og dyrehold ble intensivert langs kysten. Men antakelig la man ut på lengre jaktturer også fra de sentrale jordbruksbygdene langs Oslo­fjor­d­en, Mjøsa, Trondheimsfjorden og på Jæren. Noen dro opp på fjellet hvor de blant annet jaktet rein. Andre bega seg innover vide furumoer hvor de etab­ler­te fangstgropanlegg for å jakte elg.

Et større antall pilspisser er funnet i hellere, både i innlandet og langs Vest­lands­kysten og vitner trolig om korte og lengre jaktopphold her.

Jernet overtar

Steinspissene i bronsealder og begynnelsen av førromersk jernalder var ofte nøye bearbeida, og estetikk var antakelig et viktig aspekt ved utforminga. Mot midten av førromersk jernalder ble steinteknologien merkbart dår­lig­ere. Man la mindre arbeid i å lage spissene, og de ble mer u­re­gel­mes­sige og nesten slurvete utført.

Omkring 200 f.Kr. kom jernet for fullt som bruksmetall. Samtidig sluttet folk helt å lage spisser i stein. Sannsynligvis utkonkurrerte jernet stein som rå­stoff. Først nå var steinalderen over.

Av Lisbeth Skogstrand
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 6. sep. 2016 09:58