I bronsealderen var mange samfunn antakelig organisert som små og større høvdingdømmer. Ulike høvdinger hadde kontakt med hverandre over store avstander. Utveksling av bronse var både grunnlag for og resultat av slike langdistansenettverk, og eliten baserte sin makt blant annet på kontroll over tilgangen på bronse.
Endringer i handel- og kontaktnettverk
Mot slutten av bronsealderen skjedde større endringer omkring Middelhavet og på kontinentet. Maktsentra forflyttet seg, og nye handelsveier oppstod. Dermed brøt tidligere kontaktnett sammen, noe som blant annet førte til en redusert tilgang på bronse i Skandinavia. Med det forsvant også noe av grunnlaget for makt.
Prestisjeøkonomien som prega de nordiske bronsealdersamfunnene, og som fortsatte blant kelterne lenger sør, opphørte. Enkelte gjenstander med keltisk opprinnelse fant veien også helt nord til våre områder, men kun et fåtall kan betegnes som prestisjeobjekter.
Jernet kommer
Kelterne i Sentral- og Øst-Europa begynte å produsere jern omkring 900 f.Kr. Plutselig spilte bronsen en lang mindre viktig rolle, og kelterne kunne i mindre grad enn før forsyne bronseglade skandinaver med det gylne metallet.
Jernet vant likevel ikke innpass i Skandinavia på flere hundre år. Ettersom jern var lokalt tilgjengelig og ikke mulig å kontrollere på samme måte som bronse, kunne det uansett ikke erstatte bronsen som prestisjemetall.
En ideologi om likhet?
Gravene fra denne tiden er preget av nøkternhet. Ingen ble gravlagt med store rikdommer, og ofringene var beskjedne. Bosetningssporene tyder på at samfunnene var små jevnbyrdige enheter hvor ingen skilte seg ut fra de andre.
Samtidig var overgangen fra bronse- til jernalder prega mer av kontinuitet enn av endring. Antallet gjenstander i gravene sank gradvis gjennom de siste århundrene av bronsealder og nådde et minimum de første århundrene av jernalderen. Også bruken av gravmonumenter og størrelsen på langhusene avtok over tid.
Antakelig lå spiren til den utstrakte likheten i førromersk jernalder allerede i bronsealderen. Det er mulig at høvdingeslektene beholdt makt og styring også i førromersk jernalder. Det er likevel ingenting som tyder på at denne kontrollen var basert på langdistansekontakter og prestisjeobjekter.
Kanskje gikk høvdingen fra å være høyt hevet over resten av befolkningen, ja nærmest guddommelig, til å bli den fremste blant likemenn.
Representativitetsproblemet
Førromersk jernalder tydeliggjør et av de store spørsmålene i arkeologi. Betyr mangel på funn at folk manglet ressurser og kontakter, eller viser det bare andre normer for dødebehandling og ofringer?
Mest sannsynlig fantes også i denne perioden ledere med makt over mer enn sitt eget hushold. Det var forskjeller mellom folk basert på evner, slektskap og innsats. Men verken makt eller forskjeller ble markert i gravskikken eller gjennom andre tradisjonelle materielle manifestasjoner. Kanskje ble tidligere tiders ekstravaganse ansett som vulgært og gammeldags?