Fisk i magen, elg på hjernen

Eldre steinalders økonomi kan oppsummeres som fisk i magen, elg på hjernen. Den tids hushold viser oss men­nes­kets forbløffende evne til å overleve dramatiske endringer.

Økonomi kan forstås på mange måter. I den grad økonomi bestemmes av hvordan et samfunn livberger seg, kan man si at eldre steinalders økonomi var basert på jakt, fangst og fiske.

Samfunn som skaffer seg livsfornødenheter på denne måten, er i stor grad prisgitt naturens tilbud. Derfor endret eldre steinalders økonomi seg i takt med hvordan naturgrunnlaget utviklet seg.

Livberging i en verden i endring

Utviklingen var formidabel. Istiden tok slutt rundt 9700 f.Kr. med en svært rask nedsmelting av innlandsisen. Isen hadde presset landet ned, på det meste over 300 meter. Etter hvert som isen forsvant, hevet landet seg igjen.

Landhevingen var svært kraftig i eldre steinalder, 9300–3900 f.Kr. Landet endret seg dramatisk. Nytt land dukket opp fra havet, og der iskappen var meget tynn eller fraværende, ble kysten oversvømt av stigende hav.

Dette hadde stor økonomisk betydning, for gjennom hele eldre steinalder er havet menneskets viktigste spiskammers.

Ressursene i havet

De fleste steinalderboplasser er funnet nær de gamle strandlinjene. Fra disse boplassene drev de fiske og samlet skalldyr. Alle de vanlige fiske­slag­ene var populære, men særlig feit fisk – sild, ål, kveite og makrell – som ga mange kalorier.

Fisken ble fanget med lyster, garn, krok og ruser. Av skalldyrene var det særlig østers som var ettertraktet – da som nå.

Havet ga også annet bytte: Småhval, sel drept med harpun og antakelig klub­be, og sjøfugl skutt med pil og bue eller fanget i nett. Geirfuglen, som er ut­dødd i dag, var en feit favoritt.

Fotografi av helleristning: menneskeskikkelser løfter en båt
Helleristning fra Kåfjord i Alta fra om lag 4800–3700 f.Kr. Ristningen er av mennesker som løfter en båt og kan tolkes som en gjengivelse av et ritual. Foto: Knut Helskog/Tromsø Museum – Universitetsmuseet/CC BY-NC-ND 3.0

Varmere klima, nytt landskap

Økonomi er ikke bare livberging og nødtørftig hushold. Å holde hus betyr også å bli verdsatt av andre. Slik som i dag kan man også i eldre steinalder finne en symboløkonomi. Denne var forbundet med et annet av naturens hamskifter etter istiden.

Vegetasjonen i eldre steinalder utviklet seg hurtig fordi klimaet raskt ble varmere. På bare noen få hundre år ble et åpent tundralandskap dekket av bjørk og furuskog. Denne ble igjen erstattet med varmekjær løvskog, der trær som eik, ask, alm og lind var vanlige. Klimaet var varmere enn i dag gjennom det meste av eldre steinalder.

Den gavmilde elgen

Disse forholdene ga utmerket livsgrunnlag for store og kjøttrike landdyr. Først rein, så elg, urokse, villsvin, rådyr og hjort. Eldre steinalders ver­dens­an­sku­else sirklet rundt disse dyrene: i kunsten, i ritene, i form­språket og i ervervslivet. Særlig menneskene og hjortedyrene, elg, rein og hjort, ser ut til å ha vært nært forbundet.

Gjennom hele eldre steinalder er hjorteviltet en evig kilde til mat, makt, rå­stoff, tanke­stoff og fascinasjon. Jakt på storvilt var den fremste måten å få anerkjennelse, beundring og tilhengere på, fordi kjøttet var så ettertraktet som mat.

Kort sagt, eldre steinalders økonomi kan oppsummeres som fisk i magen, elg i sinnet. Enkelt og effektivt. En oppskrift som sto seg i tusener av år.

Fotografi fra utgraving: to menn i forgrunn graver i jordparti, mens to kvinner i bakgrunn står ved spylekar
Utgraving og vannsålding av avfallslag fra kjøkkenmøddingen på Skoklefald, Nesodden. Foto: Lasse Jaksland/Kulturhistorisk museum, UiO/CC BY-NC-ND 3.0
Emneord: Økonomi og teknologi Av Håkon Glørstad
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 21. nov. 2023 10:13