print logo

Den livgivende elgen

I eldre steinalder var hjortedyret mat, klær, våpen, status­sym­bol, maktkilde og filosofi. Hjortedyret var også religion og kos­mo­logi. Det var essensen av samfunnet og mennesket.

Flere felter med fantastiske helleristninger er kjent fra eldre steinalder. Slike felt er funnet i hele landet, og i tid dekker de mesteparten av perioden. Det vanligste motivet på bergbildene er hjortedyrene elg, hjort og rein.

Det er i tillegg kjent ristninger av hval, svømmefugl og flyndrefisker. Også andre motiver forekommer, men det er unntaksvis. Mennesket er ikke et viktig motiv.

Hvorfor var hjortedyrene så populære motiv? Hjortedyret var mat, klær, våpen, statussymbol, maktkilde og filosofi. Hjortedyret var religion og kosmologi. De var på mange måter essensen av samfunnet og mennesket. Det er antakelig dette helleristningene skjematisk uttrykker.

Hver jakt var en fornyelse av kontrakten, eller pakten, mellom mennesker og dyr.

Ofringer

Hjortedyret er også til stede som offer. Hode og gevir er funnet nedsenket i myrer og våtmark. Stridsøkser inspirert av geviret, er også ofret i elver og vann.

Gevirliknende økser eller staver med dyrehoder er kjent fra helleristningene, men også som offer- og gravgaver fra de nordiske landene og fra Russland.

Skulpturtradisjon

Særlig fra Vestlandet er det kjent flere vakre dyrefigurer skåret ut av myk bergart. De framstiller gjerne svømmefugler, hval og sel. De er som tre­dimen­sjon­ale helleristninger. Igjen er det dyrenes verden som står i fokus.

Stein formet som fugl, plassert på brunt gress
Svømmefuglfigur laget av myk kleberstein. Foto: David Simpson/Universitetsmuseet i Bergen, UiB/CC BY-NC 3.0

Én skulpturtradisjon viser et merkelig, men samtidig typisk trekk ved stein­alder­ens billedverden: I enkelte graver og på noen boplasser er det funnet fossiler, antakelig samlet inn som kuriosa eller minner. Det er grunn til å tro at steinalderens mennesker så sin egen kosmologi og fore­stil­lings­verden avbildet i disse naturlig formede skulpturene.

Ett slikt fossil er særlig bemerkelsesverdig: Formen på en forsteinet skjell­kjerne er bearbeidet og enkelte deler framhevet, slik at den har sett ut som hofte, underliv og mageparti på en kvinne. Fossilets feminine former ble forsiktig forsterket av formgiveren. Resultatet kan tolkes som essensen av kvinnelig fruktbarhet – mage, lår og underliv.

Fotografi av stein, slipt, med form kan minne om kvinnelig hofteparti
Svinesundfiguren – et fossil av hjerteskjell som er pusset og slipt til slik at figuren fremstår som et fruktbarhetsymbol. Figuren ble funnet i 2001 i forbindelse med arkeologiske utgravninger som ble utført da E6 skulle legges i ny trasé mot riksgrensen. Figuren ble umiddelbart kalt «Venus fra Svinesund» og er om lag 7000 år gammel. Foto: Erik Irgens Johnsen/Kulturhistorisk museum, UiO/CC BY-NC-ND 3.0

Livsverden og kosmologi

Alle disse ytringene i form av bilder, skulpturer og ritualer viser oss en verden som ikke skiller på natur og kultur, på dyr og mennesker. De utgjorde ett hele. Deres kosmologi spinner omkring jakt, fruktbarhet, makt og re­pro­duk­sjon.

Det vi kan merke oss særskilt, er at steinalderens mennesker syntes å forstå det som fremdeles er svært gåtefullt for oss – nemlig at samme hvor kul­ti­verte og urbane vi prøver å være, er menneskesamfunnene alltid en for­leng­else av naturen.

Vår framtid avhenger derfor av en respektfull og langsiktig omgang med naturressursene. På dette feltet er vi langt mer primitive enn de fjerne forfedrene våre.

Finnes steinalderens religion bevart?

Flere forskere har antydet at moderne fangstfolk i nordområdene har en verdensanskuelse og religion som er meget like dem som fantes i Skan­di­navia i eldre steinalder.

Det er usikkert om denne likheten skyldes en vedvarende tradisjon eller om like livsbetingelser gir opphav til liknende verdensanskuelser.

Hos disse moderne fangstfolkene er dyrekosmologien del av et tredelt ver­dens­bilde, med en underverden for de døde, en midtverden for de levende og en oververden for maktene. En liknende tredeling har man ment å kunne kjenne igjen også på enkelte felt med helleristninger fra eldre steinalder.

Av Håkon Glørstad
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 20. jan. 2016 10:33