print logo

I smult farvann

Det er et stort mentalt sprang å seile uten landkjenning – et sprang menneskene i eldre steinalder ikke våget eller ønsket. Det fikk store konsekvenser for historien.

Eldre steinalders båtferder foregikk i smult farvann, og land var alltid i sikte.

160 kilometer sør for Lindesnes strakte et skogbevokst sletteland seg – Doggerland. I første del av eldre steinalder var England landfast og del av dette slettelandet, som strakte seg helt øst til Danmark og Nederland.

kart som viser nordsjøfastlandet 8700 år før kristus. Me ser fastlandsforbindelse mellom Sotrbritannia og kontinenetet, eit stort Danmark og eit nokså oversvømt Sverige.

Doggerland – et tapt kontinent

Med stigende havnivå forsvant etter hvert det meste av dette kontinentet. Dagens Doggerbank – høyplatået i fortidens Doggerland ‒ lå lenge som en stadig mer ensom øy i Norskehavet. De siste restene forsvant i havet først ved slutten av eldre steinalder, 5000–4000 f.Kr.

På Doggerland levde det mennesker. Så vidt vi vet, var det aldri direkte kontakt mellom disse bosettingene og dagens Norge. All kontakt sørover gikk via Båhuslen og Oslofjorden. Dette ble vår port mot Europa.

Hadde menneskene i eldre steinalder våget spranget over Norskerenna, kan det være at vår historie ville sett svært annerledes ut. Spranget var imid­ler­tid for stort – kanskje teknisk og i hvert fall mentalt.

Ex oriente lux

Lyset kommer fra Østen – så gjør også mange av steinalderens store oppfinnelser. Norge og Norden var en viktig kanal for å spre disse store oppfinnelsene til Europa.

Lenge før Europas bønder brente det første leirkaret, var keramikk kjent blant Asias fangstfolk. Hunden kommer fra øst – og mange av den eldre stein­alder­ens mest effektive redskaper kommer fra Sibir og steppene mellom Russland og Kina.

På de store vannveiene, fra Norden og dypt inn i Russlands hjerte, ble de store vinterreisene foretatt. Sleder og ski sørget for at transporten gikk effektivt og fort.

Norge var ikke en utpost i Europa, men del av et pulserende nettverk av levedyktige samfunn av jegere og fiskere.

Først lang tid senere, rundt 2400 før Kristus, oppsto de kulturelle skillene mellom øst og vest som skulle prege den europeiske og norske historien.

Keramikkskår, ornamentert med korte streker på rad
På bildet ser vi skår etter kamkeramiske leirkar funnet i Varanger i Finnmark. Kamkeramikk kjennetegnes av at ornamenteringen ser ut til å kunne være laget ved hjelp av tennene i en kam. Funn av denne typen keramikk er i norsk sammenheng kun gjort i Finnmark. Keramikktypen er vanlig øst for Østersjøen. Dette gir oss indikasjoner på at menneskene i Finnmark hadde nær kontakt med samfunn i øst. Foto: Åse Kari Hammer/Kulturhistorisk museum, UiO/CC BY-SA 4.0

Folk og grupper

Kongeriket Norge var ikke engang påtenkt i steinalderen. Menneskene levde som medlemmer i andre og mindre sosiale grupper som gikk på kryss og tvers av dagens politiske grenser.

Vi kan skille ut flere slike tradisjonsområder eller territorier i eldre stein­alder. Innenfor disse territoriene får vi tro at folk hadde mer med hverandre å gjøre enn de hadde med folk utenfor. Ofte, men ikke alltid, dannet naturgrenser også grenser mellom mennesker.

Den norske østkysten vestover til Lista og den svenske vestkysten til Kungsbacka var et eget tradisjonsområde. På Vestlandet kan man skille ut to slike tradisjonsområder. Fra Romsdalen og nordover strakte nok et område seg.

Helt i nord er Finnmark et slikt tradisjonsområde. Vi vet ikke hvor langt sør det strekker seg. Men vi vet at særlig områdene rundt Varangerfjorden er forbundet med områdene lenger øst – mot dagens Russland og Finland.

Kontakt med andre folk

Levde folk isolert innenfor disse territoriene?

Svaret på det er nei. De må ha hatt jevn kontakt med andre folk i andre områder. Langreiste råmaterialer og eksotiske gjenstander vitner om det.

Gjennom et lappeteppe av små og store nettverk ble dagens Norge bundet sammen med resten av verden. Noen fremmedfolk hadde man kanskje selv møtt. Andre var til stede som spennende historier ved kveldsbålet.

Kart som viser ulike kulturer i Norden, og som markerer fangstfolk som tidlig tar i bruk keramikk: i Finland, Finnmark, Russland, Sør-Skandinavia, Baltikum, Polen, Tyskland, Sentral-Europa
Av Håkon Glørstad
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 27. okt. 2017 13:36