print logo

Norge, veien mot nord

Norges kyst er mer enn 2000 kilometer lang. Her har det reist mennesker i over 12 000 år.

På lange strekninger er sjøruten langs norskekysten, leden, skjermet fra storhavet av en skjærgård av øyer og holmer, men noen steder ligger kysten åpen mot havet. Slike steder har alltid vært farlige for skipsfarten. Det gjelder for eksempel Lista, Jæren, Stad, Hustadvika, Folla og Østhavet i Finnmark.

De første menneskene

Ferdselen langs kysten må likevel ha kommet i gang alt med de første menneskene. De eldste boplassene fra ca. 9300 f.Kr. finnes fra Oslofjorden til Finnmark, og funnene fra dem viser at hele kysten ble tatt i bruk sydfra så tidlig.

De båtene som var i bruk i steinalderen, kan ha vært skinnbåter eller uthulte stokkebåter. Helleristningsbilder av båter på Slettnes på Sørøya i Finnmark kan være så tidlige som 8500 f.Kr. og forestiller kanskje skinnbåter. På boplassen Tybrind Vig på Fyn fra den senere delen av eldre steinalder, ca. 5400 f.Kr., er det funnet forseggjorte uthulte stokkebåter og tilhørende padleårer. Det er allikevel usikkert hvor sjødyktige slike farkoster var.

Livet i havet

Storslåtte helleristninger i Nordland, slik som på Leiknes i Tysfjord fra ca. 7000–8000 f.Kr., viser hva menneskene i eldre steinalder var opptatt av og ble lokket nordover kysten av: hval og sel, rein, elg og bjørn.

Figurene er slipt, ikke hugget inn i fjellet. Landhevningen etter istiden har gjort at de i dag ligger 40–50 meter over havet, men de lå i strandkanten da de ble laget.

Plankebåter

Sjødyktige plankebåter som man kunne padle i, kom i bruk i senneolittisk tid, ca. 2400 f.Kr. Da ble sjøveien mellom Jylland og Sydvest-Norge tatt i bruk. Fra den etterfølgende bronsealderen viser helleristningenes titusener av båtbilder hvor viktige båtene var for folk. Monumentale gravhauger ble bygget langs leden hvor de var mest synlige og viste den makten som tidens høvdinger hadde, særlig på Lista og Jæren, men bronsealderkulturen ble spredt helt nord til Trøndelag og Helgeland.

Mange stedsnavn langs kysten, særlig på øyer og fjell, viser at sjømerker fikk navn tidlig, kanskje alt i bronsealderen. Bokn, Siggjo, Alden, Stad og Torget er eksempler på slike navn.

Karakteristisk fjellformasjon
Naturformasjoner som har vært (og ennå er) sjømerker: Kinnaklova på øya Kinn i Flora Kommune, Sogn og Fjordane. Foto: Helge Sunde/Samfoto/NTB scanpix

De farlige roskipene

I eldre jernalder kom robåter i bruk, de var både større og raskere enn bronse­alderens farkoster hadde vært. Langs hele kysten viser ruiner av store naust hvor de farlige krigsskipene kom fra som brakte hele hærer på krigs­tokt til Jylland. Utrustningen til en slik hær er funnet, ofret i en myr ved Illerup ved Skanderborg. Flere båter er funnet ved Nydam i Schleswig, fra ca. 310 e.Kr.

Skipene var en del av grunnlaget for dem som hadde makt i eldre jernalder, slik som høvdingen som var begravd i Flaghaugen på Avaldsnes på Karmøy på 200-tallet, utstyrt som en romersk offiser. Avaldsnes var et maktsenter i lange perioder av forhistorisk tid – lett å finne og vanskelig å unngå.

Norge i vikingtiden

Med vikingtiden kom seilet i bruk, og trafikken langs kysten omfattet både landnåm, fiske og fangst og handel, foruten rene krigs- og herjetokter.

Navnet Norge kjennes først fra vikingtiden. Det betydde kanskje opprinnelig «norveien», veien gjennom de trange sundene (langs leden), men ble snart forstått som «nordveien», særlig utenfor landet i syd. Sydover leden var det Ottar seilte, den nordnorske høvdingen som beskrev seilasen med han­dels­varer fra Hålogaland til Skiringssal, Hedeby og England for kong Alfred ca. 890.

Tørrfisk og hurtigruten

Kampen om makten i Norge i vikingtiden og middelalderen var i stor grad en kamp om makten over kysten, over leden.

Handelen med tørrfisk la grunnlaget for Bergens fremvekst til Nordens største by i middelalderen, og nordlandsjektene satte preg på havnebildet helt frem mot moderne tid. I vår tid er hurtigruten fra Bergen til Kirkenes blitt et vartegn for leden og landet.

Av Einar Østmo
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 6. sep. 2016 15:00