print logo

Slaver, barn og kvinner – husholdet i merovingertiden

Merovingertiden og vikingtiden forbindes ofte med plyndring, sjøreiser og kamp om kongemakt. Men det finnes også andre historier om den yngre jernalderen som ikke handler om konger, krig og våpen, men om vanlige menneskers liv.

Husholdet er samfunnets byggestein, og studier av hus kan gi ny kunnskap om sosial og politisk organisering i fortiden.

Ved å utforske sporene etter hus og hushold kan arkeologene rekonstruere menneskers hverdagsliv. Vi kan få øye på andre mennesker enn dem som fremheves i de klassiske fortellingene om den yngre jernalderen, skimte sosial urettferdighet og undertrykking og få et innblikk i fortidig mentalitet.

Hva kan husene fortelle?

Husholdets organisering speiler samfunnets organisering. Ved å undersøke hvilke sosiale grupper husholdet bestod av, kan vi indirekte studere større politiske og sosiale forhold. Restene etter hus kan for eksempel gi oss kunn­skap om

  • matlaging og økonomi
  • hierarki og klasser
  • sosiale roller
  • kjønnsroller
  • ritualer i dagliglivet

Hvem bestod husholdet av?

Vi har lett for å tenke oss at kjernefamilien alltid har vært den grunn­leg­g­en­de sosiale gruppen. Men som vi ser både i vårt eget og andre sam­funn, er andre sammensetninger mulig. I merovingertiden kunne hus­hol­d­et bestå av ulike sosiale grupper som bodde under samme tak.

I de minste og fattigste husene bodde nok en kjernefamilie. På storgårdene, derimot, kan mange ulike grupper ha delt samme husrom, i kortere eller leng­re tid, inkludert

  • et ektepar som eide huset (i senere skriftlige kilder: husbonde og husfrue)
  • barn
  • treller
  • omreisende håndverkere og handelsfolk
  • høvdingens hird, krigerfølget
  • dyr

Det var dessuten antagelig sosialt akseptert at menn, i hvert fall i over­klas­s­en, hadde forhold til kvinner utenfor ekteskapet, friller. Vi vet ikke om disse bodde i samme hus som husbonden og husfruen, men det er ikke utenkelig.

De usynlige gruppene

Fordi forskningen på den yngre jernalderen tradisjonelt har vært rettet mot eliter, krig og statsdannelse, er det noen grupper som har blitt usynliggjort: kvinner, barn og slaver.

Det er forenklet å tenke at kvinners og menns kjønnsroller og ar­beids­opp­gav­er var statiske gjennom hele jernalderen. Kvinner deltok aktivt i gårds­drif­t­en. Forskere har lenge anerkjent at kvinner også hadde en sentral rolle i rituelle handlinger, flere mener dessuten at noen kvinner kan ha vært krigere.

Barndom

Vi vet lite om hvordan det var å være barn i merovingertiden og vikingtiden. Barneflokken på storgården kunne bestå av husfolkets barn, frillens barn, fos­ter­barn og trellbarna. Barnedødeligheten var høy, og sannsynligvis ønsket man store barneflokker fordi en del ville dø underveis.

Det er funnet noen barneleker fra vikingtid, som miniatyrbåter og hester i tre. Barna måtte arbeide i gårdsdriften fra de var små. Barndommen var over når man var gifteklar, ca. 15 år gammel.

Treller

Trellene hørte sannsynligvis til både på storgårder og på vanlige gårder. Det var stor forskjell på trellenes status – noen kan ha virket som forvaltere på går­d­en, men treller kunne også bli omtalt som fe – husdyr. Fra mid­del­al­der­kil­d­e­ne vet vi at trellnavnene ofte var koblet til matlaging og mat­pro­du­k­sjon.

I noen hus finnes det et ekstra rom med ildsted i tilknytning til fjøset. Her kan trellene ha bodd – og at trellene måtte bo sammen med dyrene, sier og­så noe om samtidens syn på dem. Flere kilder tyder på at kvinnelige slaver også ble utnyttet seksuelt av eierne.

Av Marianne Hem Eriksen
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 28. apr. 2017 14:16