print logo

Jernovnen som forandret hverdagslivet

En dødsårsak i vikingtid og middelalder var åpne ildsteder inne, som foruten død og helseplager, ga sot og trekk. Med jernovn ble det hygienisk, lyst og varmt i hjemmene.

De norske jernverkene produserte jernovner på 1600- og 1700-tallet, og etter hvert som de kom i bruk på gårdene særlig utover 1700-tallet, ble hverdagslivet i Norge forandret.

Ild på åren – den gamle oppvarmingen

I vikingtiden og middelalderen var åren hovedkilden for varme. Dette var et åpent bål, litt opphøyet, gjerne plassert midt i oppholdsrommet som oftest var det eneste rommet i huset. Ljoren, et hull i taket, slapp røyken ut, og ved å ha døra åpen fikk ilden trekk.

Å si at rommet ble varmt er en overdrivelse av dimensjoner. Trekken gjorde at det sjeldent ble mer enn kanskje sju til ti grader på en kald vinterkveld. Røyken steg best oppover når trekken var sterk, og derfor måtte man gjerne velge mellom et kaldt eller røykfylt rom.

Sort/hvitt fotografi av årestue med åpent ilsted i midten av rommet. En gryte henger over åren.
Årestue med åpent ildsted og jordgulv. Åren ga oppvarming, lys og varm mat, men også trekk og sot. Kjellebergstua er fra Valle i Setesdal og står på Norsk Folkemuseum. Fotograf: Axel Lindahl.

Pipe og peis

På 1500- og 1600-tallet fikk stadig flere hus piper, og sammen med peis førte dette til at det meste av røyken forsvant opp. Men det løste ikke problemet med den evige trekken. Bålet måtte fremdeles tilføres luft utenfra for at det skulle brenne godt.

Jernovnen var god for helsa

Det var først med jernovner, som var konstruert slik at ilden fikk ventilasjon, at man kunne lukke ytterdøra og endelig få opp varmen innomhus. Jernovnen gjorde rett og slett inneklimaet bedre. Og nettopp det at flere slapp å puste inn røyk i trekkfulle og kalde hus, er også med på å forklare at dødeligheten var synkende på 1700-tallet.

Liten, dekorert jernovn
Rikt dekorert jernovn fra tidlig 1700-tallet fra gården Skinnarbøl ved Kongsvinger, Hedmark. Foto: Bergljot Sinding. Eier: Norsk Folkemuseum CC BY-SA 4.0

Dekorasjoner i stua

Jernovnen gjorde også at stua kunne utsmykkes. Når alt i rommet ikke lenger ble dekket av sot, kunne man rosemale veggene eller pynte med bilder. Framskap, veggskap og hjørneskap kunne plasseres slik at de strakte seg opp mot taket. Slik fikk man utnyttet plassen bedre, og man kunne vise fram tallerkener, fat eller bøker til besøkende.

Vakre ovner

Ovnene var støpt med motiver i barokk- og senere rokokkostil, og kan være flotte kunstgjenstander. Ofte var motivene hentet fra bibelfortellinger, men også de dansk-norske konger og dronninger ble avbildet. Ovnene var altså prydgjenstander i seg selv, og gamle ovnsplater er fortsatt populære. Hver ovn besto av to langsider og to kortsider samt en topp og bunnplate som passet sammen. Derfor var det lett å ta med ovnene om man skulle flytte.

To store og to små jernplater som tilsammen utgjør en liten jernovn.
Lett å flytte på: Deler til jernovn fra Froland verk. Foto: Norsk Folkemuseum, CC BY-SA 4.0

Endringer i byggestil og omgangsformer

I de gamle husene med åre eller peis var det gjerne bare ett oppholdsrom, men med jernovnen ble de mulig å bygge flere oppholdsrom. Hver kunne få en jernovn som ble knyttet til skorsteinen der røyken ble ledet opp. Nå ble det mulig å trekke seg tilbake fra fellesskapet, og det ble større skiller mellom folk, også mellom kjønnene. Før kunne kvinnene følge med i mennenes samtaler, men med jernovnen kunne mennene trekke seg inn i stua for å snakke, mens kvinnene ble igjen på kjøkkenet.

Jernovnen krevde ny belysning

Jernovnen stengte lyset inne bak døren og gjorde det nødvendig med andre lyskilder. Talglys var fint, men kostbart. Tranlamper var billigere, men luktet heftig. I skogsområder var tyrikvist et billig alternativ. Men den store revolusjonen var vindusglass som ble produsert ved de nye norske glassverkene i annen halvdel av 1700-tallet og ganske snart kom i bruk på gårdene. Men jernovn og vindusglass ble det altså varmt, lyst og hygienisk i hjemmet – og dagliglivet ble revolusjonert.

Av Ragnhild Hutchison
Publisert 18. okt. 2017 15:13 - Sist endret 18. okt. 2017 15:13