print logo

Gaver til gudene

Omkring 1000 f.Kr. ble to flotte bronselurer demontert og kastet i en myr ved Fluberget på Revheim i Rogaland. I bronsealderen var det vanlig å behandle verdifulle ting på denne måten.

Skikken med å ofre gjenstander i myrer, vann, elver, fjell og urer går tilbake til begynnelsen av yngre steinalder og fortsetter langt inn i historisk tid. Dette var en praksis som var vanlig i hele Europa. Nøyaktig hvorfor man gjorde det, finnes det ikke noe sikkert svar på.

Dels var slike ofringer en form for kommunikasjon med guder og andre mennesker. Dels var det en måte å trekke gjenstander ut av sirkulasjon på. Ved å begrave verdifulle og kraftfulle objekter fikk man på en måte kontroll over dem. Trolig hadde praksisen sammenheng med gavens betydning i bronsealdersamfunnet og den forpliktelse om lojalitet og gjengjeldelse som lå i gavebyttet.

Kart over Norge. Steder markert etter funn av metall og metallhåndverk fra bronsealderen

Langvarig tradisjon

I slutten av yngre steinalder ble våpen, redskaper og emner av flint ofte lagt ned i myrer. I bronsealderen fortsatte man å ofre gjenstander av flint, selv om metall gradvis ble mer dominerende. Ofring av krukker med mat eller drikke, utskårne tregjenstander og annet forgjengelig materiale var trolig langt mer vanlig enn de få funnene tilsier.

Noen steder er det spor etter gjentatte nedleggelser gjennom et langt tids­rom. I et våtmarksområde i Vanse på Lista i Farsund ble flintdolker, stein­økser og keramikk ofret gjennom minst 2000 år.

Gjenstandene hadde blitt kastet ut fra en plattform eller bro av eikestokker. Blant de mange oppsiktsvekkende funnene fra er en støpeform av kleber til å lage bronseøkser med.

Noen godbiter

På Vestlandet er det mange fine depotfunn fra eldre bronsealder. Mens mange ofrede metalløkser i likhet med flintdolkene har vært funksjonelle våpen, har andre gjenstander hatt en rituell eller seremoniell funksjon. Revheim-lurene er ett eksempel.

Et annet eksempel er tre pynteøkser fra en kilde på Lunde i Vindafjord i Rogaland. Disse øksene hadde bare et tynt skall av bronse utenpå en leir­kjerne.

Tre økseskaft ved siden av hverandre
De tre pynteøksene fra Lunde i Rogaland. Foto: Universitetsmuseet i Bergen/CC BY-NC 3.0

I yngre bronsealder var det stadig oftere kvinnesmykker som ble ofret, og særlig mange funn er gjort på Østlandet. Et spesielt eksempel er Vestby-funnet fra Hadeland. Tre rikt dekorerte draktsmykker fra Vansjø i Våler i Østfold hører til blant de fineste depotfunnene fra Norge. Smykkene ble funnet under en stor stein i en ur på en øy.

Fotografi av to gjenstander formet som små, runde skjold (vesentlig dypere enn skjold), og en mindre, bjelleformet gjenstand: alle tre dekorert med mønster
Draktsmykkene som ble funnet på en øy i Vansjø i Østfold. To hengekar og en tutulus (en belteplate) av bronse. Hengekarene har mest sannsynlig hatt funksjon som en form for «veske» som har hengt i beltet på kvinnedrakten. Foto: Eirik Irgens Johnsen/Kulturhistorisk museum, UiO/CC BY-NC 3.0

Bortgjemt og glemt?

Arkeologenes syn på slike nedleggelser har vekslet gjennom årene. Lenge mente man at det var verdisaker som var gjemt bort i krisetider. Etter hvert innså man at regelmessigheten i handlingene og den ofte utilgjengelige plas­se­ring­en på bunnen av vann eller myr, talte imot en slik forståelse. Fra 1990-tallet har slike funn gjerne blitt sett på som religiøst motiverte ned­leg­g­elser.

Enkelte funn kan best forstås som bortgjemte verdisaker. Ett eksempel er Svenes-funnet fra Valdres i Oppland, som kan være et eksempel på et såkalt handelsdepot. Mellom 20 og 30 helt nye spydspisser av bronse og en sigd var etterlatt langs en gammel ferdselsvei, lagt ned samlet inntil en stor stein.

Gaven

Det finnes mange eksempler fra både eksisterende og historisk kjente sam­funn på ofring av ting eller ødsling med materielle ressurser i for­bind­else med viktige begivenheter eller seremonier. Fra Nord-Amerika kjenner vi «potlatch» der ulike indianerstammer konkurrerte om å gi mest mulig til gudene, samtidig som de drev handel seg imellom. Den såkalte kula-han­del­en i Melanesia har vært et annet mye brukt eksempel.

Teorier om hvordan gaveskikker fungerer i førmoderne samfunn, har vært viktig i forståelsen av bronsealderens depotfunn.Gjennom studiene til an­tro­po­loger som Malinowski, Mauss, Godelier, Sahlins og Weiner har bron­se­al­der­ar­keo­loger blitt oppmerksomme på gavebyttets mange funk­sjoner. Det ene er vik­tig­heten av å la ting bytte hender, det andre er viktigheten av å trekke ting ut av sirkulasjon.

Av Lene Melheim
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 2. mars 2017 10:42