Slik lyder Snorres fortelling i Heimskringla fra rundt 1230 om rikssamlingen, og slik har nordmenn gjennom generasjoner hørt at samlingen av Norge var resultat av en kvinnes ærgjerrige ambisjoner og en konges storslagne bedrifter.
Men fortellingen er selvfølgelig ikke sann. Etter at kildekritikken gjorde sitt inntog I historiefaget fra 1800-tallet av, har mindre og mindre av Snorres beretning fått stå i fred.
Hensikten med historieforfalskningen var å gi den samtidige kongeslekten en lang og ærerik forhistorie. Historikeren Sverrir Jakobsson har endog hevdet at Harald Hårfagre aldri har eksistert.
Kildene er upålitelige
Går det an å finne ut hvem Harald Hårfagre var sett i lys av samtiden, ikke i lys av situasjonen over 300 år senere, da Snorre tok pennen fatt?
Oppgaven er langt fra enkel: Vi har lite samtidig kildemateriale, for kongesagaene er nedskrevet lenge etterpå, og de er gjensidig avhengige av hverandre.
En mulig nøkkel har vi i skaldekvadene. De er gjengitt i kongesagaene, men de fleste forskerne regner likevel med at de er mer pålitelige kilder enn sagafortellingene.
Skaldekvadene
Kvadene er kunstferdige produkter skapt av navngitte skalder. Disse skaldene stod høyt i kurs og kunne vinne gods og ære gjennom å lage gode kvad. Mye tyder på at den bundne formen med rim og rytme har tålt tidens tann bedre enn de høyst tøyelige prosafortellingene.
Det fins likevel problemer også med kvadene: Alle er ikke enige i at de er blitt framført i uforandret form gjennom århundrene, og dessuten er de vanskelige å tolke. Svært mye historisk informasjon gir de heller ikke. Noe kan de likevel si: Blant annet kan «Haraldskvadet» av Torbjørn Hornklove fortelle at Harald Hårfagre utkjempet et avgjørende slag ved Hafrsfjord.
For øvrig er mye uklart om Harald. Hvor kom han fra? «Haraldskvadet» forteller at hans motstandere kom østfra og flyktet samme vei. Hvordan kan det passe med at Harald selv angivelig var fra Viken (Oslofjord-området)? Hadde han mistet kontrollen over Vestfold, der han ifølge Snorre hadde sitt opphav?
Handelsmannens vitnesbyrd
Her kan andre skriftlige kilder komme oss til hjelp. Beretningen om den nordnorske høvdingen og handelsmannen Ottar er skrevet på 890-tallet, samtidig med Harald Hårfagre.
Ottar var bosatt i Hålogaland og seilte langs «norvegr» – nordveien – sørover til Skiringssal eller Kaupang i Vestfold, før han satte kursen mot Jylland og den større byen Hedeby. Men beretningen byr på et problem, for Ottar forteller at han hadde Danmark på babord side hele veien fra Skiringssal til Hedeby.
I middelalderen kontrollerte danske konger dagens svenskekyst helt nord til Göta älv. Der startet det norske riket. Men på Ottars tid var størstedelen av Viken dansk!
Danskekongene holdt stand
Historikeren Claus Krag har særlig satt spørsmålstegn ved Harald Hårfagres tilhørighet i Vestfold. Han mener dette er en historisk konstruksjon av Snorre Sturlason. Hensikten var å vise at Vestfold og hele Viken-området hadde vært norsk i hundrevis av år.
Hvorfor var det så viktig å fremstille områdene som norske på 1220-tallet? Grunnen er enkel: Danskekonger var fremdeles høyst nærværende i Viken. Gjennom store deler av vikingtiden og den tidlige middelalderen hadde de hatt kontroll over dette området. Så sent som i 1204 seilte danske kong Valdemar Seier til Norge med 300 skip for å delta i et norsk kongevalg.
Det var ikke før i 1241, da Valdemar Seiers død innledet hundre års dansk innbyrdesstrid, at Viken ble endelig norsk. Det fikk ikke Snorre oppleve. Han ble nemlig drept det samme året som Valdemar døde, fordi han hadde støttet den tapende part i den norske borgerkrigen.