Harald Hårfagre fra Vestfold?

Ifølge Snorre Sturlason ble Harald Hårfagre egget av Gyda, som ikke ville nøye seg med en småkonge til ek­te­mann. Dette førte til at han gikk løs på den for­mi­da­ble oppgaven med å samle hele landet.

Tegning av en kvinne som står på et høyloft
Mindre og mindre av Snorres fortelling om rikssamlingen i Heimskringla har fått stå i fred etter at historiefaget oppsto. «Gyda svarar sendemennene til kong Harald.» Tegning av Christian Krohg.

Slik lyder Snorres fortelling i Heimskringla fra rundt 1230 om riks­sam­lin­g­en, og slik har nordmenn gjennom generasjoner hørt at samlingen av Norge var resultat av en kvinnes ærgjerrige ambisjoner og en konges storslagne be­drif­t­er.

Men fortellingen er selvfølgelig ikke sann. Etter at kildekritikken gjorde sitt inntog I historiefaget fra 1800-tallet av, har mindre og mindre av Snorres be­ret­ning fått stå i fred.

Hensikten med historieforfalskningen var å gi den samtidige kongeslekten en lang og ærerik forhistorie. Historikeren Sverrir Jakobsson har endog hev­det at Harald Hårfagre aldri har eksistert.

Konge og mann som tar hverandre i hånden. Fra et middelaldermanuskript
Harald Hårfagre slik han fremstår i det islandske 1300-tallsmanuskriptet Flateyjarbók. Foto: Árni Magnússon Institute for Icelandic Studies

Kildene er upålitelige

Går det an å finne ut hvem Harald Hårfagre var sett i lys av samtiden, ikke i lys av situasjonen over 300 år senere, da Snorre tok pennen fatt?

Oppgaven er langt fra enkel: Vi har lite samtidig kildemateriale, for kon­ge­saga­ene er nedskrevet lenge etterpå, og de er gjensidig avhengige av hver­andre.

En mulig nøkkel har vi i skaldekvadene. De er gjengitt i kon­ge­sa­ga­ene, men de fleste forskerne regner likevel med at de er mer pålitelige kilder enn sa­ga­fortellingene.

Skaldekvadene

Kvadene er kunstferdige produkter skapt av navngitte skalder. Disse skal­d­ene stod høyt i kurs og kunne vinne gods og ære gjennom å lage gode kvad. Mye tyder på at den bundne formen med rim og rytme har tålt tidens tann bedre enn de høyst tøyelige prosafortellingene.

Det fins likevel problemer også med kvadene: Alle er ikke enige i at de er blitt framført i uforandret form gjennom århundrene, og dessuten er de van­ske­lige å tolke. Svært mye historisk informasjon gir de heller ikke. Noe kan de likevel si: Blant annet kan «Haraldskvadet» av Torbjørn Hornklove fortelle at Harald Hårfagre utkjempet et avgjørende slag ved Hafrsfjord.

For øvrig er mye uklart om Harald. Hvor kom han fra? «Haraldskvadet» for­tel­ler at hans motstandere kom østfra og flyktet samme vei. Hvordan kan det passe med at Harald selv angivelig var fra Viken (Oslofjord-området)? Hadde han mistet kontrollen over Vestfold, der han ifølge Snorre hadde sitt opphav?

Handelsmannens vitnesbyrd

Her kan andre skriftlige kilder komme oss til hjelp. Beretningen om den nord­norske høvdingen og handelsmannen Ottar er skrevet på 890-tallet, samtidig med Harald Hårfagre.

Ottar var bosatt i Hålogaland og seilte langs «norvegr» – nordveien – sør­over til Skiringssal eller Kaupang i Vestfold, før han satte kursen mot Jyl­land og den større byen Hedeby. Men beretningen byr på et problem, for Ottar forteller at han hadde Danmark på babord side hele veien fra Ski­rin­gs­sal til Hedeby.

I middelalderen kontrollerte danske konger dagens svenskekyst helt nord til Göta älv. Der startet det norske riket. Men på Ottars tid var størstedelen av Viken dansk!

Danskekongene holdt stand

Historikeren Claus Krag har særlig satt spørsmålstegn ved Harald Hår­fag­res tilhørighet i Vestfold. Han mener dette er en historisk kon­st­ruk­sjon av Snorre Sturlason. Hensikten var å vise at Vestfold og hele Viken-området hadde vært norsk i hundrevis av år.

Hvorfor var det så viktig å fremstille områdene som norske på 1220-tallet? Grunnen er enkel: Danskekonger var fremdeles høyst nærværende i Viken. Gjennom store deler av vikingtiden og den tidlige middelalderen hadde de hatt kontroll over dette området. Så sent som i 1204 seilte danske kong Val­de­mar Seier til Norge med 300 skip for å delta i et norsk kongevalg.

Det var ikke før i 1241, da Valdemar Seiers død innledet hundre års dansk innbyrdesstrid, at Viken ble endelig norsk. Det fikk ikke Snorre oppleve. Han ble nemlig drept det samme året som Valdemar døde, fordi han hadde støt­tet den tapende part i den norske borgerkrigen.

Emneord: Politikk og makt Av Hans Jacob Orning
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 28. nov. 2023 15:11