Dansketiden: Norge 1500-1800

Her finner du artikler om næringsutviklingen i Norge på 16- og 1700-tallet og om virkningen den fikk på sosiale forhold.  

Fra begynnelsen av 1500-tallet vokste det frem to nye næringer i Norge – trelasthandel og bergverksdrift. I løpet-tallet vokste den norske eksporten kraftig. Nærigsutviklingen 1600–1700 førte til fremveksten av nye eliter og til nye forbruksvaner blant den norske befolkningen.

Christiania havn.

Næringsutvikling i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800:

Nye næringer: Trelast og bergverk

Fra begynnelsen av 1500-tallet vokste det frem to nye næringer i Norge – trelasthandel og bergverksdrift. Den ene kom nedenfra og den andre ovenfra.

Eksportnæringer i vekst

På 1600–1700-tallet vokste den norske eksporten kraftig, særlig under kriger som Danmark-Norge sto utenfor.

Norsk sjøfart på 1700-tallet

En vårdag i mai 1785 seilte den norske skipperen Jean Borrely ut fra Arendal med et stort skip kalt De trende søstre. Sammen med en styrmann og 13 matroser satte han kursen mot Drammen hvor skipet skulle fylles opp med trelast. Fra Drammen seilte de videre til England hvor trelasten skulle selges og brukes i byggingen av nye hus, veier, broer, kaianlegg og skip

Arbeidsinnvandring til glassverkene på 1700-tallet

Fra midten av 1700-tallet fikk vi glassverk i Norge for første gang. Glassblåserne måtte hentes fra utlandet og ble en ny gruppe arbeidsinnvandrere i Norge.

Slaveri hjemme og ute

Danmark-Norge drev aktivt slavehandel, og titusener av slaver ble satt i arbeid i de dansk-norske koloniene.

Fra gyldne tider til nød og konkurs

Gode handelsforhold i fredstid ble snudd til blokade og nød under napoleonskrigene. De gamle handelshusene gikk nedenom, men ble erstattet av nye folk som fant nye markeder.

Virkningene av næringsutviklingen på sosiale forhold

Standssamfunnets idealer

Det var forskjell på folk i standssamfunnet – og slik skulle det være.

Eliter i Norge i dansketida

I løpet av de 278 årene Norge var en underordnet del av Danmark, vokste det frem nye typer eliter

Handelspatrisiatet

Handelspatrisiatet i Christiania var sentralt plassert og ble en maktfaktor med betydning for omveltningene mot 1814.

Familien som produksjonsenhet

Samfunnets minste sosiale enhet var også økonomiens hjerte.

Å være bonde, husmann, fisker, slusk

Jordbruk og husdyrhold i kombinasjon med inntekter fra andre næringer er noe som har preget den norske landsbygda helt opp til i dag.

Et bonde- og fiskersamfunn

Ved midten av 1800-tallet var Norge fortsatt et land av bygdefolk. De aller fleste levde av landbruk og fiske.

 

Levekår og forbruksvaner

Det daglige brød

Uten korn stoppet det norske bondesamfunnet.

Da poteten kom til Norge

På 1800-tallet ble poteten svært viktig. Den ga store avlinger og gjorde en stor befolkningsvekst mulig.

Fargeeksplosjonen på 1700-tallet

I 1794 kom det noe over 20 millioner meksikanske småkryp til Christiania. De farget, bokstavelig talt, byen rød.

Pipe og peis endret hverdagslivet

I vikingtid og middelalder var bolighusene i Norge mørke, kalde og røykfulle. Da peis og pipe ble tatt i bruk på 1600- og 1700-tallet ble inneklimaet og boforholdene revolusjonert.

Eksterne lenker

Undervisningsspillet Priviligert

Nedlastbart undervisningsspill om økonomisk utvikling I Norge på 17- og 1800-tallet. Deltagerne spiller bønder, kjøpmenn, redere og funksjonærer som på ulike måter deltok i trelastnæringen eller fiskeeksporten

Historiske toll- og skipsanløpslister

Undersøk hvilke varer som ble importer til de norske kystbyene på 1700-tallet.

Emneord: Dansketid
Publisert 20. apr. 2018 13:30 - Sist endret 12. mars 2020 09:39