Livsmestring i industrialiseringens tid

Introduksjon

Økt 1: Introduksjon

Lærer

Lærer introduserer «det moderne gjennombruddet», realismen og naturalismen. Lærer gir også et kort riss av industrialiseringen og Norge i andre halvdel av 1800-tallet.

Tips til lærer: Norge blir et industriland, Dagligliv og levekår, Det store hamskiftet, Utvandring fra Norge og På flyttefot til og innen Norge.

Oppgave 1 - i par

1. Se på maleriene i kilden: Norsk kunst- realisme.
2. Er det noen detaljer du synes er spennende i noen av maleriene? Gi eksempler.
3. Kan dere se noen kontraster mellom maleriene? Gi eksempler.
4. Hvorfor plasseres denne kunsten innenfor stilretningen realisme?
5. Hva forteller maleriene om det norske samfunnet på slutten av 1800-tallet?
6. Hva forteller maleriene om mennesker og sosial lagdeling på slutten av 1800-tallet?

Oppgave 2 - i plenum

1. Diskuter svarene fra oppgave 1 i plenum.
2. Kan man bruke disse maleriene som historisk kilde? Diskuter.

Oppgave 3 - induviduelt / i pleunum

Lærer introduserer begrepene kilder (primærkilder og sekundærkilder) og sekundærlitteratur.

1. Gå inn på kildeoversikten for perioden 1870-1914.
2. Hvilken kilde får du mest lyst til å lese?
3. Kan man bruke skjønnlitteratur som historisk kilde?

Lærer

Lærer informerer om hva som skal skje de neste ukene.

Tips til lærer: Lærerveiledning

Barndom/ungdomstid

Økt 2: Barndom på husmannsplassen

Opplegg: Husmannsvesenet og sosiale forhold

Tips til lærer: Husmannsvesenet og Et bonde- og fiskersamfunn

Økt 3: Barndom i byen

Oppgave 1 - individuelt

Les kilden: Arbeiderminner- byliv.

Legg merke til de forskjellige scenene og personene som preget gatebildet. Dette blir viktig i neste oppgave.

Oppgave 2 - i plenum

Mimeleken:

1. Klasssen deles inn i grupper på ca. fire.
2. Hver gruppe får utdelt en eller flere lapper med hva de skal mime fra lærer: Elevene finner ordet i kilden de har lest og forbereder seg på hvordan de skal mime ordet.
   • Forslag til ord: Gjøglerbu, Fiskertorg, Fanger i spissrotgang, Gatemusikanter, Hestetrafikk, Fillepellere, Blindekarl, Kolonihandler, Lirekassespillere, Kramkarer og skreppekarer, Kinematograf, Søndagsskole, Marken, Patruljerenede politi, Spanske danserinner, Renovasjonsarbeidere, Tjukkmarjagutta.
3. Hver gruppe mimer et ord etter tur. Gruppa som mimer får poeng hvis noen klarer å gjette hva de mimer. De som gjetter riktig får også poeng. En vinner kåres og får heder og ære.
4. Oppsummer i plenum: Hva synes dere er det mest spennende med livet i byen på slutten av 1800-tallet?

Tips til lærer: Hovedstaden Christiania, Byene vokser og Christiania Tivoli i et klassesamfunn

Økt 4: Barndom på fabrikken

Opplegg: Barndom på fabrikken

Økt 5: Barnearbeid

Oppgave 1 - i par

1. Gå til Fabrikktilsynsloven.
2. Les kildeintroduksjonen.
3. Finn datering og opphav på kilden.
4. Les paragraf 17-35 i kilden og diskuter med læringspartner hvilken paragraf dere synes er viktigst.

Oppgave 2- i plenum

1. Hvilke kildekritiske hensyn bør man ta til denne kilden?
2. Hvilke andre kilder kan man bruke for å finne ut mer om barnearbeid på denne tiden?

Oppgave 2 - individuelt

1. Les artikelen: Dagligliv og levekår

Oppgave 3 - i plenum

I denne oppgaven skal du vurdere påstandene under.

Alle reiser seg og samler seg midt i klasserommet. Lærer leser opp en og en påstand. Høyre i klasserommet = ja, venstre = nei. Gå til ja- eller nei-siden av klasserommet beroende på om du er enig eller uenig i påstanden. Vær forberedt på å begrunne ditt standpunkt ved å referere til alt dere har lest og lært så langt om barndom og det norske samfunnet på slutten av 1800-tallet.

• Barndom i en husmannsfamilie var helt annerledes enn barndom i en arbeiderfamilie
• Kosten var variert på 1800-tallet
• Barn på 1800-tallet hadde ikke fritid
• Barnearbeid i byen ble ansett som verre enn barnearbeid på bygda
• Barnearbeid tok slutt med fabrikktilsynsloven
• Barnearbeid ble forbudt fordi skolegang ble viktigere
• Boligforholdene var bedre i byen enn på landet
• Barn hadde større frihet på 1800-tallet enn i dag
• Det var ikke rom for å være ungdom på 1800-tallet

Økt 6: Skolegang

Opplegg: Skole og utdanning

Flytte hjemmefra

Økt 7 og 8: Til byen for å gå på skole

Les et utdrag fra Bondestudentar. Stopp opp for analyse og refleksjon i plenum underveis. Hvilke kjennetegn på naturalisme finner dere i utdraget?

Økt 9: Fra bygd til by

Opplegg: Eilert Sundt: om innflyttere i Christiania

Tips til lærer: «Byene vokser» og «Byvekst og bygdemiljø».

Økt 10: Bylivets skyggeside 1

Les: Amalie Skram – Karens jul

Oppgave 1 - i par

1. Beskriv karakterene i novellen.
2. Pek på litterære virkemidler.
3. Finn kjennetegn på naturalismen i novellen.
4. Er det en moral eller et budskap i novellen? I såfall hva?

Skriv ned svarene. 

Oppgave 2- i plenum

1. Hvorfor vil ikke Karen la politimannen hjelpe seg? Kunne Karen gjort noe annerledes? I såfall hva?
2. Hva mener dere om politimannens handlinger? Kunne han ha handlet annerledes?
3. Kan vi hente ut noen historiske fakta fra novellen?
4. Er novellen relevant i dag?

Økt 11: Bylivets skyggeside 2

Oppgave 1 - i plenum

Les kildeintroduksjonen og se nøye på kilden Prinds Christian Augusts minde. I forrige økt jobbet dere med "Karens jul" av Amalie Skram. Kan denne kilden gi dere nye tanker omkring hvorfor Karen og politimannen gjorde som de gjorde? Diskuter i fellesskap. 

Oppgave 2 - i par/plenum

1. Formuler en problemstilling som kilden gir et svar på.
2. Skriv problemstillingen på en post-it og lever denne til lærer.
3. Oppsummering i plenum: Lærer trekker og leser opp et utvalg problemstillinger og klassen kan drøfte hva som er en god problemstilling. 

Oppgave 3 - individuelt

1. Les artikkelen Tukthus og botsfengsel – fra asken til ilden.
2. Lag et tankekart om forbrytelser, straff og fattigdom på slutten av 1800-tallet basert på artikkelen og kilden. Bruk gjerne et digitalt tankekart dersom du ikke foretrekker penn og papir. 

Økt 12: Flytte til Amerika

Oppgave 1 - plenum

1. Diskuter hvorfor folk flytter på seg fra et kontinent til et annet.
2. Hva vet dere om utvandringen til Amerika? Skriv stikkord på tavla.

Oppgave 2 - grupper på tre

1. Les et Amerikabrev hver individuelt. Les også kildeintroduksjonen nøye. Ta notat av hva du synes er mest interessant i ditt brev. Velg mellom:

• Amerikabrev- nyheter fra landet i vest
• Amerikabrev: om reisen fra Norge og om å etablere seg i et nytt land
• Amerikabrev: pakketips til nye utvandrere

2. Fortell hverandre om brevene dere leste og hva dere syntes var interessant.
3. Les artikkelen Suget frå Amerika
4. Gruppen oppsummerer hva brevene sammen gir av innsikt som man ikke får i artikkelen. 

Oppsummering - i plenum

1. Hvordan kan Amerikabrev brukes til å få innsikt i hvorfor mange nordmenn drog til Amerika? 
2. Hvilke kildekritiske hensyn må man ta når man bruker Amerikabrev som kilder?
3. Hvilke andre årsaker til migrasjonen har du lært om i timen?
4. Hva er forskjellen på en kilde og en artikkel? Hva forteller dette om hvordan historie blir til?

Tips til lærer: Utvandring fra Norge

Økt 13: Mellom to kulturer

Oppgave 1 - induviduelt

Les et romanutdrag: Fortelling om norske nybyggere i Amerika

Oppgave 2 - i par/plenum

1. Hvorfor blir Beret (moren) så sint på stormøtet i skolehuset?
2. Diskuter utfordringer Peder har med sin identitet.
3. Hvilke symboler finnes i utdraget?
4. Kan man bruke skjønnlitteratur som historisk kilde? I såfall hva kan man bruke den som kilde til?

Oppgave 3 - i plenum

Oppsummering av tema: 

1. Hvorfor flyttet så mange nordmenn på seg i andre halvdel av 1800-tallet? 
2. Hvilke muligheter og handlingsrom hadde bygdeungdom i siste halvdel av 1800-tallet?

Møte med det moderne

Økt 14: Hamsun-Sult

Oppgave 1 - individuelt

Les kildeintroduksjonen og utdrag 1 av Knut Hamsun – Sult (side 5-11).

Oppgave 2 - i par

1. Beskriv hovedkarakteren og plassér hans sosiale tilhørighet.
2. Hvorfor plasseres denne boken i nyromantikken og ikke i realismen?
3. Hvilket inntrykk får du av Kristiania gjennom dette utdraget?

Økt 15: Hamsun-Sult

Oppgave 1 - individuelt 

Les utdrag 2 av Knut Hamsun – Sult ( side 129-141).

Oppgave 2 - i plenum

Diskuter: Er skjønnlitteratur skrevet på 1800-tallet relevant for oss i dag?

Økt 16: Det nye og ukjente

Oppgave 1 - i plenum

1. Les Sigbjørn Obstfelder – Jeg ser høyt i klassen. 
2. Hva handler diktet om?
3. Se på virkemidler i diktet. 
4. På hvilke måter kan ungdom i dag kjenne seg igjen i diktet?

Oppgave 2 - i par

1. Se på maleriene til Edvard Munch – Livsfrisen. Sammenlign Munchs malerier med maleriene dere har sett på tidligere i Norsk kunst- realisme ved å se på følgende virkemidler: 

• motiv
• farger
• maleteknikk

2. Kan maleri brukes som historisk kilde? I såfall til hva?

Vurdering

Muntlig vurdering

Jobb i par. Forbered en muntlig presentasjon om ett av følgende tema. Lag en problemstilling selv som dere svarer på i presentasjonen. Presentasjonen skal ta maks 5 minutter. I en samtale med lærer etterpå skal dere kunne vise videre forståelse for temaet, samt kunne vurdere kildene dere har brukt. Samtalen skal ta maks 5 minutter.

1. Migrasjon i Norge på 1800-tallet
2. Barndom og ungdomstid i Norge på 1800-tallet
3. Næringsutvikling og sosiale forhold i Norge på 1800-tallet
4. Utdanning og skolegang i Norge på 1800-tallet
5. Arbeidsliv i Norge på 1800-tallet

Skriftlig vurdering

Velg én av de tre oppgavene under. Skriv en fagartikkel på 2-3 sider. Lag overskrift selv.

1. Diskuter hvilke muligheter og begrensninger ungdom i Norge hadde på 1800-tallet. Bruk historiske kilder, artikler og skjønnlitteratur til å underbygge argumentasjonen.
2. Velg to av de litterære verkene du har lest. Skriv en litterær tolkning av begge verk og sett tekstene inn i en kulturhistorisk kontekst.
3. Velg minst to maleri og diskuter hvordan billedkunsten kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder i Norge på slutten av 1800-tallet.

 

---

Kompetansemål

• Historie:
  • Gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjonen og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet
  • Gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller billedkunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder
  • Gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengere periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggernes livssituasjon
  • Gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag
  • identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger
  • bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale
  • presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
• Norsk:
  • analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng
  • drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon
  • orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon
  • uttrykke seg med et presist og nyansert ordforråd og mestre språklige formkrav
  • skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster
  • bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
  • bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon