Hammerstads gate

Hvordan okkupasjonen rammet en jødisk familie i Oslo

Kart over Oslo fra 1900. Utsnitt fra St.Hanshaugen

Oslo-historier 2021

Prosjekt for studenter på bachelorprogrammet i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO

I innføringsemnet på historie jobber studentene i grupper med å studere hver sin gate i Oslo. På denne måten kommer studentene inn i historiefagets praksis og de utvikler ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Et utvalg av tekstene publiseres her etter at de er korrekturlest og gjennomgått små språklige justeringer. 

«Til tross for at mange av dem var eldre mennesker, blev de kommandert til springmarsj og til å kaste sig ned, gang på gang, og fikk dessuten regulær juling.»

Utenfor Hammerstads gate 23 ble det 1. september 2020 nedfelt to snublesteiner. Snublesteiner er et europeisk kunstprosjekt til minne for jøder eller andre som ble forfulgt av nazistene, og steinene støpes ned i fortauet utenfor der de bodde før krigen.[1]

Akkurat disse to er til minne om far, Bernhard, og sønn, Samuel Levinson, som bodde i Hammerstads gate 23 sammen med moren Frida og datteren Mirjam. Steinene vekket vår interesse, og kom til uttrykk i flere spørsmål: Hva skjedde med mor og datter som ikke har noen snublesteiner? Hvordan ble Bernhard og Samuel deportert? Hvordan påvirket jødeforfølgelsen i Norge livet til familien Levinson? Disse spørsmålene munnet ut i forskningsspørsmålet vårt: Hva skjedde med familien Levinson som bodde i Hammerstads gate 23 under andre verdenskrig?

Vi har valgt å skrive om denne familien fordi historiene deres gir oss et innblikk i mange av de ulike skjebnene som ventet jødene under krigen. Ved å se på historiske hendelser fra et husholdningsperspektiv, åpner vi for refleksjon rundt enkeltpersonens erfaring av krigen. Dette kan hjelpe oss å se enkeltmenneskene bak de høye dødstallene fra andre verdenskrig.  

Familien Levinson

Bernhard Levinson ble født i Finland i 1889, og kom til Norge i 1891[2]. I 1904 flyttet Bernhard og moren inn til familien Selikowitz, og 13 år senere giftet Bernhard seg med Frida, en av døtrene i familien. Senere startet de opp og drev trikotasjeforretningen Dacapo AS i Karl Johans gate 6, som Frida interessant nok var eneinnehaver av.[3]

Frida og Bernhard fikk to barn sammen, Samuel og Mirjam. Samuel Levinson ble født i Kristiania i 1920, utdannet seg innen handel og jobbet hos fotograf Foss som ekspeditør på Grønland.[4] Mirjam, også kalt Mimmi, var som resten av familien handelsutdannet, og jobbet som ekspeditrise.[5] Denne familien var fire av omtrent 2000 jøder som bodde i Norge før krigen.

Registrering og kartlegging av jøder i Norge

Allerede i mai 1940 ble jødiske menigheter bedt om å sende inn lister over medlemmer, som en forsmak på forfølgelsene og den anti-jødiske politikken som skulle komme.[6] 20. januar i 1942 ble alle jøder beordret til nærmeste politistasjon for å få stemplet en «J» i passet sitt.[7] Der måtte de også svare på spørreskjemaer, med den hensikt å registrere og kartlegge jødene. 

Disse skjemaene, sammen med medlemslister, ble viktige i arbeidet med å gjennomføre arrestasjonene som skjedde senere samme år. Før dette var det flere enkeltstående arrestasjoner av jøder over hele landet, ofte tilfeldige, og Levinson-familien var en av de som opplevde dette.

Nærsnes

Bernhard Levinson var en av de ni jødiske mennene som ble rammet av Nærsnes-aksjonen.[8] De hadde leid feriesteder for sommeren på Nærsnes utenfor Oslo, og tilfeldigheter gjorde til at alle kom til å bli arrestert og sendt til Grini. Det begynte med at jøden Paul Bernstein ble anmeldt av NS for illegal spredning av nyheter.[9] En uke senere ble hans far, som da var på Nærsnes, arrestert, og alle mennene som var der samtidig ble pålagt å melde seg daglig for Gestapo. En av mennene ble tvunget til å skrive under på et dokument han ikke fikk lese på forhånd, som var en tilståelse på en forbrytelse de angivelig skulle ha begått, noe som førte til at de ble brakt til Grini 2.september, hvor de var innsatt frem til de ble deportert 19. november.[10]

Bernhard må ha hatt det tøft i fangeleiren. De to månedene der var fylt med harde dager, for et øyevitne skildrer mishandlingen slik: «Til tross for at mange av dem var eldre mennesker, blev de kommandert til springmarsj og til å kaste sig ned, gang på gang, og fikk dessuten regulær juling.»[11]

26. oktober

Bare noen uker senere, den 26. oktober, ble det innført en lov kalt «Lov for inndragning av formue som tilhører jøder», signert av Quisling.[12] Denne loven satte Grunnloven til side, og førte til at mange norske statsborgere med bokstaven «J» for jøde i passet sitt fikk formuen inndratt. Dette rammet familien Levinson og de fleste andre jøder i landet. Etter inndragelsen av formuen til Frida og Bernhard mistet de trikotasjeforretningen sin, og de måtte også antageligvis levere fra seg andre verdisaker.[13]

26. oktober ble det også iverksatt en massearrestasjon av landets mannlige jødiske befolkning. Statspolitiet hadde samlet inn bostedsadresser, og gikk rundt fra kl. 6 på morgenen og pågrep alle jødiske menn over 15 år. Samuel var en av de som skulle ha blitt arrestert denne dagen, men ble ikke satt i arrest og sendt til Bredtveit fengsel før 30. oktober. Dette var ikke uvanlig, da «rundt halvparten av mennene som skulle pågripes i Oslo, kom seg unna».[14]

Hvor Samuel befant seg i mellomtiden, har vi ikke klart å finne ut, men siden politiet mest sannsynlig var i besittelse av bostedsadressen hans kan en anta at han gikk i dekning på en annen adresse enn Hammerstads gate 23. Bjarte Bruland skriver at statspolitiet fulgte opp de manglende arrestasjonene i de påfølgende dagene ved å oppsøke adressene på nytt, og at flere jødiske menn meldte seg etter at «mødre, ektefeller eller døtre var utsatt for trusler».[15] Kanskje dukket statspolitiet opp i Hammerstads gate på jakt etter Samuel og truet Frida og Mirjam, noe som førte til at Samuel meldte seg og ble innsatt i Bredtveit fengsel? Dette forblir bare spekulasjoner, da ingen av kildene kan verifisere dette. 

Deportasjon

Det kildene faktisk kan verifisere, er fangekortet med innregistreringen av Samuel i Bredtveit fengsel 30.oktober, samt utregistreringen 26. november.[16] Dette var datoen da han ble sendt sørover med skipet Donau sammen med 528 andre jøder – den største transporten av norske jøder.[17] 19. november ble Bernhard Levinson og 19 andre jøder fra Grini deportert med skipet Monte Rosa til Auschwitz, inkludert de resterende åtte mennene som var involvert i Nærsnes-saken. Både Bernhard og Samuel ble sendt til Auschwitz konsentrasjonsleir.

Snublestein.no oppgir at Samuel ble drept 05.02.43 i Auschwitz, noe vi også kan finne i Ottosens oversikt.[18] I samme oversikt er dødsdatoen til Bernhard notert til 00.01.43, en ugyldig dato, og Bruland skriver «antatt død januar 1943» i sin oversikt over de deporterte og døde.[19] Det er altså ikke registrert noen sikker dødsdato for Bernhard, men at han gikk til grunne under krigen, og mest sannsynlig i Auschwitz, er vi sikre på. Etter krigen er Frida nemlig oppført som enkefru i adresselistene fra 1946.[20] Totalt ble 773 jøder deportert fra Norge, og bare 38 av disse overlevde krigen.[21]

Flukt fra Norge

Den første deportasjonen av jødiske kvinner og barn ble utført 26. november, og mange som bodde i Oslo ble arrestert denne natten. Planen var at alle norske jøder skulle ha blitt deportert med skipet Donau denne dagen, men grunnet dårlig planlegging var det mange som ikke ble med dette skipet da de ikke ble fraktet til Oslo i tide.[22] At Frida og Mirjam ikke ble arrestert denne dagen kan ha vært en tilfeldighet, eller så kan det tyde på at de gjemte seg. Noen dager eller uker senere flyktet Frida og Mirjam til Sverige, men hvor de oppholdt seg og hva som skjedde her vet vi ikke. 

Flukt skjedde gjerne i regi av naboer, venner og familie som ble bekymret for jøder de kjente. Det ble opprettet hjelpenettverk nettopp for å bistå jøders flukt.[23] Det kan tenkes at Frida og Mirjam fikk benytte seg av noe tilsvarende. Etter den store deportasjonen som inkluderte Bernhard og Samuel den 26. november, økte flyktningstrømmen til Sverige voldsomt. Frida og Mirjam var blant 561 mennesker som flyktet over grensa i desember. Flere skulle det bli, da det i perioden fra oktober 1942 til mai 1945 flyktet hele 1216 mennesker til Sverige for å unnslippe krigen.[24

Tilbake i Norge

Folkeregistrene viser at Frida var bosatt i Hammerstads gate etter at krigen var slutt. Dette viser at hun dro tilbake til Oslo etter at det var erklært trygt.[25] Her tok Frida opp igjen arbeidet med Dacapo AS, som de hadde bygd opp før de flyktet. Nøyaktig hva som skjedde med Mirjam er usikkert ettersom vi ikke kunne finne henne i noen adresse- eller personregistre. Derfor antar vi at hun enten ble gift, og dermed tok et nytt navn som vi ikke kjenner til, eller ble igjen i Sverige. 

Fordi de første arrestasjonene kun rammet menn, klarte kvinnene i familien Levinson å flykte og overleve krigen. Dette viser en tydelig kjønnsfordeling, som vi blant annet kan finne igjen i statistikk over de som flyktet til Sverige, der to av tre var kvinner og barn.[26] Det var ikke alle som var like heldige som Frida, og som klarte å komme seg tilbake. Hun var en av bare 559 jøder som fortsatt levde i Norge i 1946.[27] Dette var en dramatisk nedgang, da det før andre verdenskrig hadde bodd omtrent 2000 jøder i landet. 

Konklusjon

I denne artikkelen har vi sett på informasjon knyttet til familien Levinson i et forsøk på å besvare forskningsspørsmålet vårt: Hva skjedde med familien Levinson som bodde i Hammerstads gate 23 under andre verdenskrig? 

Vi har funnet ut at Bernhard og Samuel begge ble deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz og døde der, mens Frida og Mirjam flyktet til Sverige. Her er familien en del av en større tendens blant norske jøder, da de fleste som ble deportert døde i Auschwitz, og mange hundre klarte å flykte over grensen. Vi har også sett at tilfeldigheter i stor grad spilte inn. Bernhard hadde ikke blitt arrestert så tidlig og sendt til Grini, hadde han ikke vært på Nærsnes. Frida og Mirjam hadde antageligvis blitt sendt sammen med Samuel på skipet Donau 26.november, hvis de hadde blitt funnet og arrestert denne dagen. Basert på informasjonen vi har funnet, kan vi konkludere med at andre verdenskrig førte til alvorlige konsekvenser for familien Levinson fra Hammerstads gate 23. 

 

[1] Jødisk museum Oslo. Om snublesteiner

[2] RA Statspoliti: Spørreskjema for jøder, s.1

[3] Ibid, s.2

[4] Jødisk museum Oslo. Samuel Levinson 

[5] RA Statspoliti: Spørreskjema for jøder, s.3

[6] Bruland 2017, s. 91

[7] Ibid, s.76

[8] Jødisk museum Oslo. Bernhard Levison 

[9] Mendelsohn, s.72

[10] Ibid. 

[11] Bruland 2017, s. 224.

[12] Skarpnes, vedlegg 1.

[13] Mendelsohn, s. 87.

[14] Bruland 2017, s. 252

[15] Ibid, s. 261 

[16] RA Statspoliti: Samuel Levinson registreringsdokument, Bredtveit fengsel 

[17] Bruland 2017, s. 670

[18] Jødisk museum Oslo. Samuel Levinson; Ottosen, s. 350.

[19] Bruland 2017, s.697

[20] Oslo/Kristiania adressebok: 1946 

[21] Bruland 2015

[22] Ibid

[23] Levin, 2016 

[24] Bruland 2017, s.472

[25] Oslo/Kristiania adressebok: 1946 

[26] Bruland 2017, s.473

[27] Statistisk Sentralbyrå, folketelling 1946

Av Thomas Schoofs Melheim, Marianne Arnesen Mytting, Anna Aronsen Oftedal, Kamilla Majgaard Svendsby
Publisert 19. mars 2021 10:06 - Sist endret 19. mars 2021 10:06