Bislettgata

Historien om Bislett bad og stadion

Kart over Oslo fra 1900. Utsnitt fra St.Hanshaugen

Oslo-historier 2021

Prosjekt for studenter på bachelorprogrammet i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO

I innføringsemnet på historie jobber studentene i grupper med å studere hver sin gate i Oslo. På denne måten kommer studentene inn i historiefagets praksis og de utvikler ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Et utvalg av tekstene publiseres her etter at de er korrekturlest og gjennomgått små språklige justeringer. 

«Man går inn i badet, nedbrutt på legeme og sjel og trett av livet og tilværelsen i det hele, men efter dette fornyelsens bad går man ut glad og fornøiet som et forbedret menneske.»

Bislettgata i bydel St.Hanshaugen i Oslo er ingen bemerkelsesverdig gate. Med et fåtall adresser og lite estetisk verdi ligger nok denne gata langt nede på lista over attraktive Oslo-destinasjoner. Men selv om Bislettgata selv har lite å by på, ligger den flankert av to ikoniske Oslo-bygninger: Bislet bad og Bislett stadion. 

Bislet bad var Norges allers første svømmehall med den nyeste teknologien da det sto ferdig, mens Bislett stadion har vært en av de mest kjente idrettsanleggene i Norge i 100 år. Begge disse byggene ble påbegynt ved starten av 1900-tallet, og sto ferdige rundt 1920. Vi skal vise hvordan byggingen av Bislet bad og Bislett stadion var uttrykk for en større utvikling knyttet til forbedring av folkehelse i Oslo tidlig på 1900-tallet. Til slutt skal vi også gjøre rede for hvorfor denne utbyggingen skjedde nettopp på Bislett. 

Bislett stadion blir til

I 1898 kjøpte kommunen tomten til Bislet Tæglverk med den intensjon om å gjøre plass til et idrettsanlegg. Kjøpesummen var på 500 000 kroner, ca. 8 kroner per kvadratmeter. Dette var langt under den normale prisen i strøket, hvor tomtene stort sett gikk for det tredobbelte.[1] Kommunen fikk tomten såpass billig fordi reguleringssjefen Thor Gallus hadde konkludert med at den leirholdige jorda på Bislett ikke egnet seg som byggegrunn for boliger. Teglverket ble revet i 1899 og området ble planert.[2]

I 1907 søkte Martinus Lørdahl, en aktiv idrettsmann og pådriver for organisert idrett, om å få oppføre et sportshus på plassen. Siden det ble store deler av området brukt til organisert idrettsvirksomhet.[3] For første gang omtales eiendommen som «Bislæt idrætsplads». Dette tilbudet ville vise seg å være for lite for å håndtere etterspørselen som kom inn, og i 1917 tok kommunen over byggingen av et nytt Bislett stadion, etter initiativ fra det nylig etablerte Kristiania Idrettsvesen ledet av Martinus Lørdahl.[4] Stadion sto klar til bruk i 1922.[5]

Bislett stadion og arbeiderbevegelsen

Mens «Bislæt idrætsplads» ble til Bislett stadion var det samtidig en økende interesse for organisert idrett blant arbeiderne i Oslo:

«Allerede i 1909 var de fagorganiserte arbeidere klar over at idrettsorganisasjonene blev ledet efter prinsipper som gikk i motsatt retning av deres, og at den dominerende militære og borgerlige innflytelse måtte motarbeides, hvis ikke idrettsorganisasjonene skulde bli brukt mot arbeiderbevegelsen.»[6]

Slik innledes det under «Arbeidernes idrettsbevegelse» i «Arbeidernes leksikon» fra 1932. Videre fortelles det om opprettelsen av Arbeidernes idrettskomité 3. juni 1921 etter det som her kalles «erkjennelsen av at man også på idrettens område måtte frigjøre sig fra borgerskapets formynderi». På en konferanse i Oslo 28. mai 1922 ble Arbeidernes Idrettsopposisjon dannet som arbeidernes motstand mot en borgerlig idrettselite, samt mot bruken av idrettsmenn som streikebrytere.[7]

De unge arbeiderne trekkes stadig frem i avisartikler fra samtiden. En artikkel i Aftenposten 7. august 1913 er særlig opptatt av å påpeke at de økonomiske utgiftene vil være «vel anvendte penge» fordi idretten har fått så stor utbredelse blant «de unge industri- og fabrikarbeidere».[8] Dagbladet fra samme dag mener det vil være «særdeles vel anvendte penger, som man vil få mangedobbelt igjen» når folkehelsen økes blant arbeiderne. [9]

I Social-Demokraten, igjen i utgave fra 7. august 1913, argumenterer man med at en interesse for idrett vil holde ungdommen borte fra gata og «restauranterne», og at «det vil motarbeide drukkenskapen og forbrydelserne».[10] Det var altså store forhåpninger til idrettsanlegget og hva det ville bety for arbeidermiljøet. Idretten skulle engasjere og veilede ungdommen, samtidig som arbeidernes deltakelse skulle forhindre at idretten ble en plattform for «borgerskapets formynderi».

Hygienebevegelsen og byggingen av Bislet bad

I 1916, bare året før byggingen av Bislett stadion ble satt i gang, ble også konstruksjonen av Bislett Bad påbegynt overfor stadionen, på den andre siden av veien som i dag heter Bislettgata. Hovedmotivasjonen for byggingen av Bislet bad var å opprette et folkebad som skulle bidra til bedre hygiene og bedre fysiske styrke.[11] Altså var et økt fokus på hygiene en av hovedårsakene til byggingen av Bislet bad. Dette ble gjort ettersom svært få hadde tilgang til bad i private hjem da dette var noe vanlige mennesker ikke hadde råd til. 

I et forsøk på å forbedre folkehelsen og hindre spredningen av smittsomme sykdommer, ble Bislet bad bygd som et rimelig tilbud for hele befolkningen. Et slikt fokus på forbedring av helse og hygiene var en del av større tiltak fra den norske regjeringen. Folkehelseinstituttet omtaler begynnelsen av 1900-tallet som «hygieneperioden», der «lys, frisk luft og renslighet» ble svært viktig.[12] Dette var resultatet av en utvikling man så i andre deler av Europa. Denne utviklingen var med på å motivere byggingen av Bislet bad. 

Hygienebevegelsen vokste fram i store deler av Europa på 1800-tallet. Den hadde som mål å bevare sunnhet og forebygge sykdom.[13] 1800-tallet var en tid for mye sykdom og spredning av epidemier. Norge opplevde i 1866 og 1887 små epidemier, men slapp unna de store pandemiske vandringene som store deler av Europa var utsatt for mot slutten av 1800-tallet.[14] I 1870-årene ble det oppdaget at bakterier var en årsak til en rekke dødelige sykdommer, og at man gjennom bading fikk fjernet dette fra kroppen. For at folk flest skulle få tilgang på bad ble det derfor bygget folkebad.[15] Bislet bad var et av disse.

Et av formålene med byggingen var også å avlaste Torggata bad, som opplevde store mengder besøkende.[16] Et stigende antall badende medførte at man måtte ha flere badeanstalter om man skulle unngå at Torggata bad ble overbelastet, og Bislet bad skulle være en av disse. Dette var ikke vellykket, da den økende populariteten medførte at Torggata bad fortsatt opplevde for stor pågang, selv om Bislett bad mottok rundt 300 000 besøkende hvert år.[17] Det økende antallet badende gjenspeiler fokuset på hygiene og sunnhet som kom med hygienebevegelsen på begynnelsen av 1900-tallet, og motiverte utbygging og planlegging av flere nye badeanstalter i denne perioden.

Man kan også se i avisene som skrev om åpningen av Bislet bad at hygiene og de helsefremmende effektene av badet var i fokus. Aftenposten skrev blant annet i tilknytning til åpningen at «personlig renslighed maa siges å være en folkedyd hos os».[18] Det skrives også om hvordan svømming som idrett skal få et løft ved åpningen av badet, som var Norges første svømmehall. Det er altså helt tydelig at det i badets samtid ble fremmet en oppfatning om badets formål som helsefremmende og dets åpning knyttet til idealer om hygiene og idrett.

Vi har vist at byggingen av Bislet bad og Bislett stadion var motivert av oppfatninger om hygiene og idrett som viktige helsefremmende faktorer, både hos staten og den øvrige befolkningen, noe som samsvarte med en generell tendens i Europa på denne tiden. Badet og stadionen skulle gi et hygiene- og idrettstilbud til en urban befolkning som manglet disse i sine daglige liv. Men hvorfor ble disse byggene oppført akkurat på Bislett og ikke i en annen del av byen? 

Hvorfor Bislett? 

Bislet var en bydel som i stor grad var preget av fabrikker og arbeidere, da mange som bodde i området jobbet ved Frydenlund Bryggeri og Tiedemanns Tobaksfabrik.[19] En av årsakene til at Oslos nye folkebad ble bygget på nettopp Bislett kan altså ha vært behovet for å øke tilgangen til vask og helsefremmende institusjoner blant disse arbeiderne. Dagbladet skrev i 1915 at byggingen av badet på Bislett var en prioritet for bystyret i Oslo, fordi området manglet et folkebad.[20]

Bislet bad ble fort en viktig fremdriver for bedre helse på Bislett. Det ble hengt opp plakater med oppfordring til besøkende om å «ta minst et bad hver uke – det er det beste og enkleste middel til å styrke helsa».[21] I kjelleren på Bislet bad hadde de også bygget den «medisinske kuravdelingen», hvor besøkende kunne få en vitenskapelig badebehandling: «Man går inn i badet, nedbrutt på legeme og sjel og trett av livet og tilværelsen i det hele, men efter dette fornyelsens bad går man ut glad og fornøiet som et forbedret menneske.»[22] Det var altså et stort fokus på hygiene, renslighet og helse ved det nye folkebadet på Bislett, hvilket var i tråd med de mange arbeidernes behov for å vaske seg og de generelle tendensene som kom med hygieneperioden tidlig på 1900-tallet. 

Samtidig kan man også peke på faktorer som den billige tomten som en del av grunnen til at disse byggene – i denne sammenheng først og fremst Bislett stadion – ble oppført akkurat på Bislett. Ikke bare ville byggene være nær en befolkning som hadde behov for dem, men staten ville også kunne spare kostnader ved å bygge idrettsplassen på tomten etterlatt av det gamle teglverket. 

Etter Arbeiderpartiet hadde fått makten, økte kommunens fokus på utbygging av kommunale bygninger over store deler av Oslo. Lindern, Torshov og Ullevål var alle viktige senter for kommunal utbygging mellom 1910 og 1920, og det var i samme periode at både Bislett stadion og Bislet bad ble påbegynt.[23] Den lave tomteprisen på Bislet kan derfor ha virket ekstra innbydende for kommunen i forbindelse med den generelle trenden om utbygging av kommunale bygninger i denne perioden. 

Konklusjon 

I denne artikkelen har vi vist hvordan byggingen av Bislet bad og Bislett stadion var motivert av oppfatninger om hygiene og idrett som viktige helsefremmende faktorer. Dette var oppfatninger som samsvarte med utbredelsen av hygienebevegelsen i Europa på 1800-tallet. Et økende besøkspress på både idretts- og hygieneanstalter gjorde det nødvendig med et større tilbud både lokalt og på bynivå. 

Vi har argumentert for at grunnen til at disse byggene ble plassert akkurat på Bislett er en samling av flere faktorer, deriblant behov hos den lokale arbeiderbefolkningen, god kvadratmeterpris på tomtene grunnet dårlige grunnforhold, og som en del av en større prosess av kommunal boligbygging. Vi kan altså se at byggingen av Bislet bad og Bislett stadion samt deres plassering på Bislett var motivert og forårsaket av en rekke forskjellige økonomiske, sosiale og medisinske faktorer. 

 

[1] Bislett Alliansen, «Historikk»

[2] Bislett Alliansen, «Historikk»

[3] Bislett Alliansen, «Historikk»

[4] Johannessen, Preben L. «‘To indre og vekk me’n’ Bislett Stadion gjennom ca. 100 år» Byminner 47, no. 3 (2002): 2-19. https://www.nb.no/items/0c2bc917bd2e75aebc42d5437d329abe?page=0&searchText=

[5] Oslo.kommune.no, «Bislett stadion». Hentet 15.oktober 2020 fra https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/idrettsanlegg/bislett-stadion/

[6] Friis, Jakob; Hegna, Trond, red. Arbeidernes leksikon. Oslo: Arbeidermagasinets forlag, 1932. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051524005?page=7&searchText=bislet  

[7] Arbeidernes leksikon, s.v. «Arbeidernes idrettsbevegelse»

[8] Ukjent forfatter. “Nye idrætspladse for over 20,000 kr.” Aftenposten. 07.08.1913. https://www.nb.no/items/dd6b5928bef53ed7b1c0912ca4a6d81d?page=0&searchText=bislet

[9] Ukjent forfatter. “Større rum for idrætten” Dagbladet. 07.08.1913. https://www.nb.no/items/a27029ae662eec4df2700cf0d9561627?page=0&searchText=bislet

[10] Ukjent forfatter. “Den hjemløse idræt i vor by” Social-Demokraten. 07.08.1913. https://www.nb.no/items/c5ebd9a09a8d51cff614939f2fe096b6?page=1&searchText=bislet

[11] Bislet Bad og Trening. Om oss. Hentet 15. oktober 2020. https://www.bisletbadogtrening.no/om-oss

[12]  Nordhagen, Rannveig, Grøholt, Else Karin, Graff-Iversen, Sidsel og Major, Ellinor. «Folkehelse i Norge 1814-2014», Folkehelseinstituttet https://www.fhi.no/nettpub/hin/folkehelse-i-historien/folkehelse-i-norge-1814---2014/

[13] Helle, Ragnhild Annette Bugge. «Torggata bad, et folkebad blir til»

[14] Oslo.kommune.no, «Koleraens smitteveier». Hentet fra Oslo Byarkiv 15 oktober 2020 fra https://www.oslo.kommune.no/OBA/aktuelt_arkiv/kolera_historikk.asp

[15]  Helle, Ragnhild Annette Bugge. «Torggata bad, et folkebad blir til» 

[16] Beretning om Oslo Kommune for årene 1912-1947, bind I. J. Chr. Gundersen, Oslo, 1952.

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090848042?page=281

[17] Beretning om Oslo Kommune for årene 1912-1947, bind I. J. Chr. Gundersen, Oslo, 1952.

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090848042?page=281

[18] «Bislet-badets høitidelige aabning igaar.» Aftenposten, 1. November 1920.

https://www.nb.no/items/53025925b5a9095da7d8dadade66aaf6?page=1&searchText=

[19] Helgerud, Magnus. «Svømmehallenes storhets tid og (for)fall». Aftenposten innsikt. 1. januar 2020. http://www.aftenposteninnsikt.no/viten/sv-mmehallens-storhetstid-og-forfall

[20] “Idékonkurranse om Folkebadet i Homansbyen.” Dagbladet, 3. juni 1915   https://www.nb.no/items/3707c49e7548e1ba7aa52e704f375a3a?page=0&searchText=

[21] Helgerud. «Svømmehallenes storhets tid og (for)fall».

[22] Helgerud. «Svømmehallenes storhets tid og (for)fall».

[23] Bergkvist, Johanne; Hovdhaugen, Unn. “Et spørsmål for kommunen: Oslo kommunes boligpolitikk i hundre år”. Tobias, 2016: 4-17. https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/tobias2016.pdf s. 9

Av Sunniva Regine Berger, Nora Meek Hildrum, Ina Malén Iben K. Skarvatun Lid, Magnus Olav Nyaas Ravnå, Kristian Thorsen Schoute
Publisert 19. mars 2021 10:06 - Sist endret 19. mars 2021 10:06