Adam Hiorts vei

Sosiale forskjeller i første halvdel av 1900-tallet. 

Kart med utsnitt fra Grunerløkka i Oslo. Vi ser gater, kvartal, Akerselva mm.

Oslo-historier 2019

Prosjekt for studenter på første semester i bachelorprogrammet i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO

I innføringsemnet på historie jobber studentene i grupper med å studere og skrive om hver sin gate, vei eller plass på Grünerløkka i Oslo. På denne måten kommer studentene inn i historiefagets praksis. De utvikler også ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Et utvalg av tekstene publiseres her etter at de er korrekturlest og gjennomgått små språklige justeringer. 

I lokalhistorie kommer de små, personlige historiene frem som makrohistorien utelater. Vår lokalhistorie dreier seg om en kontrastfylt del av Oslo. I det siste århundret har området gått fra gårdstun til eneboliger, industribygg, leieboliger og offentlige institusjoner. Adam Hiorths vei ligger på Hasle og Frydenberg i Grünerløkka bydel i Oslo. Veien ble oppkalt etter Adam Severin Hiorth, grunnleggeren av tekstilbedriften Nydalens Compagnie, i 1924 (Tvedt & Reisegg, 2000, s. 42). I denne artikkelen ønsker vi å besvare spørsmålet: Hvilke sosiale og økonomiske forskjeller var det blant beboerne i og rundt Adam Hiorths vei i perioden 1915-1952?

Litteratur og kilder

I vårt arbeid med Adam Hiorths vei har vi sett på kilder og litteratur knyttet til bo- og sosioøkonomiske forhold. Litteraturen vi har lagt hovedvekt på er Mislige boliger i Kristiania av Nora Birkeland for å få et holdepunkt om forholdene i resten av Oslo, og Hasleboka: Kjærlighet og arbeid av Hasle og Frydenberg historielag. Oslo adressebok fra 1952 og gamle dokumenter fra Hasle og Frydenberg vel på den tiden har vi brukt som kilde for å vite noe om boforholdene i gaten vi undersøker.

Teori og metode

Historiske teorier kan sies å være brillene vi ser med når vi undersøker historiske kilder. De påvirker spørsmålene vi stiller. Hovedvekten i vårt arbeid la vi på de svake i samfunnet. Vi tok dermed en posisjon som Andresen m. fl. kaller en “historie nedenfra” (Andresen, Sissel, Teemu, & Svein, 2015, kap. 5). Dette plasserer vårt arbeid under den historiske materialismen. Den historiske materialismen har to hovedfokus, det økonomiske systemet og de sosiale forholdene, spesielt blant de underprivilegerte. Vi har sett på økonomiske faktorer som yrke og inntekt og brukt dem til å analysere sosiale forskjeller i samfunnet.

Komparativ metode er best egnet for vårt forskningsspørsmål ettersom spørsmålene vi stiller er såpass store at en enkeltstudie av samme tema ikke vil besvare det på en faglig og empirisk legitim måte. Sosioøkonomiske forhold i Adam Hiorths vei kan best ses ved å undersøke dataene fra gaten satt i kontekst med data fra lokalområdet. Da skapes det et bredere grunnlag for diskusjon og refleksjon, blant annet om hvilke yrkesgrupper som befant seg i gaten og området rundt.

Villabebyggelse

I dag er Adam Hiorths vei en gate med store, romslige tomter med flotte hus, og hvor mange hus er bygget ut av de originale villaene som ble ført opp i perioden mellom 1915-1935. Det var en stor vekst i boliger i Aker mellom 1910 og utover 1930-tallet. Ettersom det her i hovedsak ble bygget villaer, har denne perioden i ettertid blitt kalt for «villa-boomen». Dette ser en også i Adam Hiorths vei da det fra 1915 ble bygget villaer på de romslige villatomtene som var der. I 1921 ble blant annet villaen i Adam Hiorths vei 15 meldt for bygging (Hasle og Frydenberg historielag, 2013, s. 34).

Det var også næringsliv lokalt både i området rundt og i Adam Hiorths vei. I nummer 13 drev kjøpmann Sigurd Gjester en kolonialbutikk i første etasje (Hasle og Frydenberg historielag, 2013, s. 96). Og i en avstikker fra Adam Hiorths vei og Hasleveien, var det en barnepark med parktanter.

Villaene stod i stor kontrast til andre områder i nærområdet. Haslebyen, i dag Fjordgløttveien og deler av Hasleveien, ble bygget rundt den samme tiden for å være boliger for arbeiderne ved Freia sjokoladefabrikk (Hasle og Frydenberg historielag, 2013, s. 47). En kunne tenkt at Per Kure A/S fabrikk, i dagens Frydenbergveien 48, i 1913 ville vært med å prege boligbyggingen Adam Hiorths vei, men ifølge adressebøker og litteratur fra lokalhistorikere virker det ikke slik. Derimot er det en større sjanse for at arbeiderne bosatte seg i Frydenbergveien. Som nevnt, har vi funnet at det i adresseboken fra 1952 er registrert en større andel av typiske arbeideryrker der. Det er dokumentert i et brev fra vellet til fylkesmannen at i Adam Hiorths vei bodde i 1941 blant annet en lokomotivkontrollør og en kasserer. Det er også dokumentert at det var 6 leieboere som var en del av vellet. Dette kan også indikere at i tillegg til leietakere i Haslebyen, kan flere husstander i området ha leid ut deler av husene sine. (Hasle og Frydenberg vel, 1941).

Villabebyggelsen i Adam Hiorths vei i perioden 1915-1935 står også i sterk kontrast til resten av Kristiania. Det var en stor frykt for at befolkningsveksten skulle avta, noe som gjorde det lite attraktivt for både offentlige og private aktører å bygge boliger (Birkeland, 2016, s. 4). Birkeland beskriver et Kristiania med mange boliger i dårlig stand. Dette virker som en total motsetning til Adam Hiorths vei, hvor det var relativt nybygde villaer.

Støvler til utlån

Selv om Adam Hiorths vei var og er et villastrøk, har nærområdet ikke alltid vært like utbygget og modernisert som bebyggelsen rundt. På tidlig 1900-tallet var veiene fortsatt veldig gjørmete. I en kalender fra Hasle og Frydenberg historielag er forholdene til skolebarna i områdene rundt Adam Hiorths vei beskrevet. Dette er også en god indikator på sosiale forhold. Skoleprotokoller fra 1918 forteller om fravær fordi barn manglet klær og sko, og om hvilke tiltak som ble gjort for å hjelpe barna. «Det inkjøbes en del støvler til hver skole. Disse kan utlaanes intil 4 døgn, mens vedkommende elevs egne støvler repareres.» (Hasle og Frydenberg vel, udatert).

Dugnad

Damer som har vokst opp i Adam Hiorths vei og gatene rundt, forteller i kalenderen om hvordan det var da de var små jenter. De beskriver at beboerne i villaområdene var bedre stilt og at de var ivrige og villige til å ta i et tak. For eksempel var flere foreldre med å opparbeide en bedre skolevei for barna. Barna var også med å jobbe på dugnader og var ofte flere enn de voksne. «Tordis husker at hun og de andre jentene lå på knærne og slo håndballbanen med sigd» (Hasle og Frydenberg historielag, udatert).

Barnehjem

Villabebyggelsen i Adam Hiorths vei sto også i tydelig kontrast til flere steder i nærområdet på andre måter. Dette kan vi se blant annet i Frydenbergveien, hvor den gamle Frydenberg gård ble kjøpt opp av kommunen og gjort om til et barnehjem i 1919.

Tomten Frydenberg gård ble innkjøpt ved bystyrebeslutning i 1919 for å opprette Frydenberg barnehjem. Frydenberg barnehjem med plass til 50 barn åpnet 1. august 1919 og huset i de første tiårene hovedsakelig jenter fra Kristiania vergegård og Kristiania Fattigvæsen, samt en del jenter som ble plassert der på privat initiativ. Opprettelsen av barnehjemmet kan vise et tydelig behov for slike kommunale systemer på grunn av både den sosioøkonomiske og helsesituasjonen til flere av menneskene i Kristiania og omegn.

Barna kom fra hjem med sykdom, særlig tuberkulose, fattigdom og annet. Pikene var ofte skolesvake og gikk i spesialskole. Noen hadde problemer med å tilpasse seg miljøet og samfunnet, og ble regnet for å være vanskelige. (Hasle og Frydenberg historielag, 2013, s. 58).

Lokalhistoriker Odd Ristesund, som er oppvokst i området, forteller at han husker jentene fra barnehjemmet som helt vanlige jenter som var med å leke med de andre barna.

Det kom jevnlig representanter fra tilsynskomiteen til Frydenberg og flere av notatene deres er gjengitt i Hasleboka. Her står det i flere notater, fra både 1924 og 1928, at mange av jentene var særskolebarn, «unnermåls, urolige og fordrer derfor mye mer tilsyn.» (Hasle og Frydenberg historielag, 2013, s. 59). Ristesund husket ikke noe om hvordan jentene var på skolen, så vi har ikke fått bekreftet det som står i tilsynskomiteens notater. I notatene får vi derimot bekreftet at det er flere av jentene på hjemmet som hadde foreldre som kom på besøk. «Februar 1928: Besøk hjemmet, alt vel unntagen litt ubehageligheter med en hysterisk mor, man fant det heldigst å ha et styremøte angående samme.» (Hasle og Frydenberg historielag, 2013, s. 59).

Barnepark

I Adam Hiorths vei var det stikkvei i krysset med Hasleveien hvor det var en barnepark (Hasle og Frydenberg historielag, 30.9.19). Her kunne foreldre betale for at en utdannet parktante skulle passe på barna på dag tid slik at mor kunne få barnefri på dagtid mens far var på jobb. I et udatert brev fra Sosialkomiteen i Aker kom det flere retningslinjer om parktanteordningen. Det ble fastsatt at en parktante ikke kunne ta imot mer enn 15-20 barn på heltid. Barn som kun skulle være der noen timer mot en avgift, var unnlatt fra den gruppen.

Skulle det være mer enn 20 barn i barneparken var vellet nødt til å ansette assistenter som kunne bistå parktanten. Det ble også fastsatt at prisen ikke skulle overstige 20 kr i måneden. per barn, men de som hadde flere barn i ordningen, fikk en søskenrabatt som tilsa at to barn ikke skulle overstige 30 kr per måned. Foreldrene kunne også betale 5 kr ekstra i måneden for å få barnet hentet og brakt til og fra barneparken. (Hasle og Frydenberg vel, udatert). Vi har dessverre ikke funnet noen nedskrivninger av hvilke familier som hadde barna sine i barneparken og om noen av dem bodde i Adam Hiorths vei.

Disse to institusjonene viser to vidt forskjellige sider av samfunnet. Den ene har jenter fra familier preget av tuberkulose og fattigdom som gjorde at foreldrene ikke hadde mulighet til å ha barna boende sammen med seg. Bokstavelig talt på den andre siden har vi barn fra bedrestilte familier hvor foreldrene hadde mulighet til å plassere de i barneparker på dagtid.

Ulike yrkesgrupper

Yrker er en viktig komponentdel når en skal analysere en sosial tilstand i en gruppe. Det å fastsette yrkers rang er krevende fordi yrkenes posisjon i samfunnet forandrer seg over tid. En type stilling, lederstillinger, har lenge vært høyt aktet, nesten uavhengig av yrkesgruppe. En leder har ansvar og øverste posisjon i et system og dermed kan lederstillinger i området være en indikator på sosiale klasser i Adam Hiorths vei.

For å finne ut av dette har vi brukt Oslo adressebok fra 1952, i og med at dette var den første boken med detaljerte nedskrivninger av yrker i vårt område. I området bodde det blant annet folk med yrker som gullsmed, skredder, skomaker, bokhandler og jernvarehandler, alle handelsrelaterte yrker som ofte plasseres på midten når det gjelder sosial klasse.

Vi så også at i Adam Hiorths vei var det 14 menn som var yrkesaktive, én av disse hadde en stilling som underdirektør. Hvis vi skal sammenlikne med nabogatene, hadde Frydenbergveien 94 yrkesaktive menn, hvorav 8 av dem var enten leder, sjef, eller avdelingssjef. Hasleveien på sin side hadde fem lederstillinger på 42 yrkesaktive menn. 

I dokumentene vi har funnet om Adam Hiorths vei, står det ikke oppført noen typiske arbeideryrker som rørlegger og murer, men derimot er disse yrkene godt representert i Frydenbergveien. Yrkene til beboerne i Adam Hiorths vei virker å være tilknyttet kontoret, tollvesenet og lageret. Tilknytningen til disse yrkene kan vise til to ting, at jobbene er tilknyttet lokal industri eller innenfor bedriftslivet og at de verken er utpreget høystatus- eller lavstatusyrker. Flere av yrkene er trygge jobber med fast ansettelse og en lønn på det jevne. 

Hvis vi ser yrkesgruppene i Adam Hiorths vei sammenlignet med Frydenbergveien ser vi, ifølge adresseboken, at Frydenbergveien var bosatt av et bredt spekter, fra ledere og kjøpmenn, kontorister og butikkarbeidere, til industri- og anleggsarbeidere. I Adam Hiorths vei og Hasleveien ser vi særlig at industri- og anleggsarbeidere er fraværende yrkesgrupper i beboelsen. Det kan være flere grunner til at det er slik, både tomtestørrelse og prisnivå, grad av tilknytning til fabrikken og forskjeller på selveier og utleier, er faktorer som kan ha spilt en rolle.

Adresseboken gir et inntrykk av Adam Hiorths vei som bebodd av en middelklasse. Med dette i tankene trenger vi flere holdepunkter enn bare yrker for å bedømme områdets sosiale forhold. Andre faktorer som hva slags tomter og hus det var i området, hvordan området var organisert og hvilke tjenester som fantes der, kan gi informasjon om hvordan det var å bo i Adam Hiorths vei (Oslo adressebok, 1952).

Konklusjon

De sosiale og økonomiske forholdene i Adam Hiorths vei kan sees igjennom bebyggelsen, yrker og barna i området. Våre funn tyder på at beboerne i Adam Hiorths vei i 1915-1952 trolig befant seg i en middelklasse. Villaer på romslige tomter og middelklasseyrker peker på et område der mange levde godt, men noen trekk ved området peker på kontraster til den utpregede middelklassen. Det var flere i området som hadde bedre stillinger i sine respektive yrker, samtidig som det også var flere leieboere i området og mange barn boende på barnehjemmet. Vi ser også en kontrast ved at den ene delen av beboerne kunne betale relativt store summer for parktanter i barneparker, mens den andre var avhengig av kommunale eller private initiativ for å få sine barn til skolen med sko på beina. Det viser at Frydenberg-området tydelig var mer komplisert enn det vi først antok med et bredere spekter av sosiale lag og yrkesgrupper i vår valgte periode.

Av Håkon Rodvelt Anvik, Elias Peltomaa Beisvåg, Marcus Werner Eriksen og Tonje Kristine Fehn-Jacobsen
Publisert 10. mars 2020 16:39 - Sist endret 2. apr. 2020 15:23