Konghellegata

Omtalen av Sinsenbyen og partipressen i mellomkrigstiden.

Kart med utsnitt fra Grunerløkka i Oslo. Vi ser gater, kvartal, Akerselva mm.

Oslo-historier 2019

Prosjekt for studenter på første semester i bachelorprogrammet i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO

I innføringsemnet på historie jobber studentene i grupper med å studere og skrive om hver sin gate, vei eller plass på Grünerløkka i Oslo. På denne måten kommer studentene inn i historiefagets praksis. De utvikler også ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Et utvalg av tekstene publiseres her etter at de er korrekturlest og gjennomgått små språklige justeringer. 

Starten av 1930-tallet var preget av store økonomiske utfordringer. Store deler av Europa led under konsekvensene etter børskrakket på Manhattan i 1929. Likevel var det en utvikling i Oslo, der nye områder ble bygd ut.1 Bydeler som Sinsen ble opprettet, og funksjonalistiske leilighetskompleks ble etablert.2

Denne teksten handler om hvilket politisk syn ulike aviser representerte i omtalen av utbyggingen. Ved å sammenligne avisartiklene som kilder skal vi å se på likheter og forskjeller, drøfte de opp mot problemstillingen vår som er: Hva kan artiklene om Sinsenbyen si om de politiske motsetningene på 1930-tallet?

Behov for flere boliger

Mellomkrigstiden i Oslo var preget av kontraster. Det var en tid med pendling mellom kriser og oppgang. Oslo var den største industribyen med 34 000 mennesker i industrien, og var økonomisk robust. Derfor rammet ikke verdenskrisen Oslo like sterkt som i de mer eksportorienterte industri- og kystbyene. Befolkningsveksten førte til et behov for flere boliger og andre institusjoner. Istedenfor å bygge tettere i byene, bygde man utover til forsteder.3

Sinsenbyen – et moderne boligprosjekt

De første leieboerne ankom Sinsen september 1935, og i 1939 sto Sinsen-prosjektet ferdigstilt med 2 562 leiligheter med plass til omtrent 10 000 mennesker. Leilighetene var utstyrt med elektriske komfyrer på hvert kjøkken, samt badekar og toalett i hvert badeværelse. Dette førte til at Sinsenbyen ble sett på som moderne og leieprisene var høye. Det var ikke uvanlig at folk til rimeligere bydeler, eller tok inn losjerende for å hjelpe til med familien og på husleien. Majoriteten kom fra småborgerskapet og arbeiderklassen, som representerte ulike yrker.4

Partipressen

På denne tiden var Arbeiderbladet en partipolitisk avis som tilhørte Arbeiderpartiet og var med avisgruppen «Arbeiderpressen». Her var alle avisene tilknyttet fagforeninger og

arbeiderpartilag. En av arbeiderpressens ledende aktører Olav Kirkevaag sa formålet var å tjene arbeiderne og til slutt gjennomføre sosialismen. Han så på avisene som et makt og propagandamiddel for Arbeiderpartiet.5

I motsetning til Arbeiderbladet var Aftenposten en enkeltstående konservativ avis. I mellomkrigstiden var avisen oppfattet å ha sitt politiske ståsted hos de borgerlige.

«Byen bygges»

Artikkelen “Byen Bygges” i Arbeiderbladet er skrevet i mars 1935. Den tar for seg bygningsarbeidet av Sinsenbyen, i tillegg til andre utbygginger i Oslo på samme tid. Artikkelen har en klar politisk agenda som kommer til syne ved at artikkelforfatteren redegjør for de sosiale og økonomiske aspektene ved bygningsprosjektet på Sinsen. Gravemaskinen som moderne teknologisk innovasjon gjorde sin innmarsj på byggeplassen og overtok arbeidsplassene til arbeiderne:

«Der står mange andre også, arbeidsløse, og ser med mørke blikk på det larmende teknikk-dyr som glefser frossen jord og legger «kjeften» fra sig på lastebilen.».7

Gravemaskinen effektiviserte bygningsarbeidet og reduserte behovet for arbeidstakere. Kostnadene til bygningsprosjektet minket, men samtidig økte andelen arbeidsløse i samfunnet.

Bygningslederen for Sinsen-prosjektet intervjues. Han hevder at leilighetene har lav leiepris, alt fra 67-115 kroner i måneden for de diverse leilighetene. Her stiller artikkelforfatteren spørsmål om enhver person kan anse anslaget som en lav leiepris i sine øyne, eller kun om de bedrestilte kan det. Videre i artikkelen skildres også andre boligutbyggingsprosjekter rundt omkring i Oslo.8

«Der skal bygges en ny by i Aker»

Artikkelen «Der skal bygges en ny by i Aker» fra Aftenposten er fra oktober 1934, altså før utbyggingen av Sinsenbyen ble startet opp. Artikkelforfatteren har et positivt syn på prosjektet, der resultatet vi føre til en løsning på både arbeidsløshet og boligmangel.

Det hevdes i artikkelen at: «Bare selve byggeplassen gir direkte plass for mere enn 1000 mann»9 og at med den nye bydelen vil nye arbeidsplasser skapes.

Artikkelen tar for seg hvordan bydelen skal bygges, av hvem og tidsperspektivet for utbyggingen. Brødrene Johnsen står bak bygningsprosjektet, og leilighetene skal være moderne, med alle funksjonalistiske elementer som sentraloppvarming, bad med servant og felles vaskeri. Omkostningene ved planens gjennomføring var 12 400 kroner, uten kommunal garanti eller offentlig hjelp, noe som også påpekes i underoverskriften.10

Aftenposten mot Arbeiderbladet

Den politiske tilstedeværelsen i artiklene varierer. I «Byen bygges» har forfatteren en klar politisk agenda der fokuset ligger på arbeideren som har mistet arbeidet til ny teknologi som gravemaskiner. I «Der skal bygges en ny by i Aker» er den politiske tilstedeværelsen mer diffus, men forfatteren stiller seg positiv til utbyggingen og roser effektiviteten den nye teknologien medfører.

Artiklene har motstridende syn på den nye teknologien. Arbeiderbladet mener at gravemaskinene overtar jobbene til arbeiderne. Selv om forfatteren anerkjenner effektiviteten til gravemaskinene er det tydelig at hans sympati ligger hos arbeiderne:

«Nå ja, la nu maskinen stå der, vi kan ikke være vevere og knuse den. Men en snur seg uvilkårlig og ut på de 20-30 karene som står utenfor gjerdet. Hvis vi ikke hadde hatt den ståldjevelen der, så hadde kanskje både 20 av disse og 20 andre ledige nede i byen hatt arbeid her oppe på Sinsenjordet.»11

Mens Aftenposten hevder at selve byggeplassen gir direkte plass til mer enn 1 000 mann, men det nevner ikke hvem som jobber der eller problematikken med at den nye teknologien erstatter arbeidernes rene nevekraft.

Oppgaven viser at utbyggingen av Sinsenbyen ble brukt som en politisk sak av både Aftenposten og Arbeiderbladet. Slik kom den politiske situasjonen i samfunnet fram i perspektivene som avisartiklene presenterer. Arbeiderbladet fremmet et kritisk og negativt syn på utbyggerne Brødrene Johnsen, mens Aftenposten har en ukritisk holdning til utbyggerne. Skillet kommer tydeligst fram i Arbeiderbladets sympati for de arbeidsløse som observerer utbyggingen, mens Aftenposten totalt neglisjerer dem.

1 Helle, Norsk byhistorie, 388-418.
2 Egeland, «Sinsen: førkrigstidens drabantby», 169-174.
3 Helle, Norsk byhistorie, 388-418.
4 Egeland, «Sinsen: førkrigstidens drabantby», 169-174.
5 Gustafsson, Parti, presse og publikum, bind 2, Norsk presses historie, 52-55.
6 Gustafsson, Parti, presse og publikum, bind 2, Norsk presses historie, 41-42
7 G. Sv, «Byen bygges.»
8 Ibid.
9 Ukjent, «Der skal bygges en ny by i Aker.»
10 Ibid.
11 G. Sv, «Byen bygges.»
12 G. Sv, «Byen bygges.»

Av Shangar Hashemi, Filip Andreas Kvistaas, Dorthe Volden Skara og Jørgen Bruland Svensen
Publisert 5. mars 2020 15:16 - Sist endret 25. mars 2020 14:47