Lørenfaret

Fra gård til kontor. Løren 1770 til 1960.

Kart med utsnitt fra Grunerløkka i Oslo. Vi ser gater, kvartal, Akerselva mm.

Oslo-historier 2019

Prosjekt for studenter på første semester i bachelorprogrammet i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO

I innføringsemnet på historie jobber studentene i grupper med å studere og skrive om hver sin gate, vei eller plass på Grünerløkka i Oslo. På denne måten kommer studentene inn i historiefagets praksis. De utvikler også ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Et utvalg av tekstene publiseres her etter at de er korrekturlest og gjennomgått små språklige justeringer. 

Området rundt gaten Lørenfaret hadde tidligere et landlig preg. I dag er både gaten og Løren en bydel preget av et kontor- og industrilandskap. Denne artikkelen vil diskutere nettopp denne forandringen: Hvordan og i hvilke faser foregikk overgangen fra landsby til by i Lørenfaret?

For å svare på dette spørsmålet har vi brukt kart som kilde og lest forskningsbidrag for å se om svarene vi får fra disse to innfallsvinklene sammenfaller. Artikkelen fokuserer hovedsakelig på 1900-tallet frem til 1960-tallet fordi det var i denne perioden området på Løren ble urbanisert. Artikkelen er delt inn i tre tidsbolker. Til slutt følger en drøftingsdel der en diskusjon av problemer med å bruke den valgte metoden er inkludert.

Kart som kilde

Som kilder har vi valgt å bruke kart fra forskjellige tidsperioder. Det er gunstig for å undersøke hvordan området rundt Løren gård i Lørenfaret har utviklet seg over tid. Vi har sett på fem kart fra perioden 1770 til 1932. Kartene er hentet fra Kartverket sitt historiske arkiv som er en anerkjent og pålitelig kilde. Det er brukt et kart fra 1770, et fra 1867, og tre kart fra begynnelsen av 1900-tallet (1920, 1932, 1960).[1]

Kartene viser en eksplosiv utvikling i området rundt Løren på 1900-tallet frem til 1960, og det er derfor tatt med flere kart fra denne perioden. Kartenes nøyaktighet og hva de ulike tegnerne har valgt å vektlegge er forskjellig fra kart til kart, noe som kan være en svakhet.

Fra steinalderen til 1900-tallet

Løren har en historie som jordbruksområde som strekker seg helt tilbake til steinalderen.[2] Den første henvisningen til Løren gård finner vi i 1370.[3] På 1800-tallet var området rundt Lørenfaret fortsatt et landlig område. Samtidig skjedde det som store endringer i Aker som helhet. Folketallet i Aker økte kraftig. I 1855 var det 18 000 innbyggere og i 1875 var det blitt 30 000. Resultatet ble mer bymessig bebyggelse.

Bymyndighetene fulgte opp med å ved flere anledninger utvide bygrensene og byen rykket nærmere inn på Løren gård.[4] Løren selv beholdt imidlertid sitt landsbypreg i denne perioden. Det kan i stor grad skyldes at jordbruket her var lønnsomt. På 1700- og 1800-tallet ble utnyttelsen av jorda forbedret med gjødsling, vekselbruk og drenering, med en stadig økende jordbruksavkastning.[5] Jernbanen fikk heller ikke noen stor betydning i området, og veiene var dårlige, så det var ikke videre lett å komme seg rundt omkring. Et rutinert postsystem fikk Løren først i 1885, og da fortsatt med store mangler.[6] Landbrukspreget viser seg også ved prosentandelen av befolkningen i Østre Aker som betalte skatt: i 1905 var dette på kun 26%.[7]

Løren lå langs hovedveien ut av byen

Alle kartene vi har brukt er fra “Oslo og omegn” (tidl. Kristiania), og det er interessant å merke seg hvor grensene for kartene går. På kartene fra 1770 og 1867 er Løren gård helt på kanten av kartet, mens alle tre kartene fra 1900-tallet går mye lenger ut, og stopper bortenfor Grorud. Dette kan si noe om byutviklingen.

Noe som også kan være interessant å merke seg er at Løren gård ikke ligger langt fra en av hovedveiene ut av byen. Alle kartene viser tydelig denne veien, som går forbi Sinsen og oppover til Linderud og Grorud. Det er interessant å se på utviklingen av bebyggelse langs denne veien. På kartet fra 1770 finner man en tett bybebyggelse først i Grønlandsområdet, ved Akerselva.[8] I 1867 har Kristiania vokst betydelig, men områdene langs hovedveien ved Løren gård er fortsatt preget av det rurale, med store avstander mellom bebyggelsen.[9] Området rundt Akerselva har fått mer bebyggelse, noe man kan anta henger sammen med utviklingen av industrien i området. 

Fabrikker fra tidlig 1900-tall

På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, og især i mellomkrigstiden, skjedde det en dyptgripende, men gradvis industrialisering av området.[10] Tidlig industrialisering i Aker inkluderte teglverk og handelsgartnerier, begge viktige, dog ikke for området rundt Løren gård.[11] Løren, med sin spede bebyggelse, egnet seg godt for industri, og området fikk bedrifter som en gjerdefabrikk allerede ved århundreskiftet, og i mellomkrigstiden etablerte flere store bedrifter seg her. Noen eksempler er Jordan, bakerilager, en prosjektilfabrikk og produksjon av baderoms- og kjøkkenutstyr.[12]

Løren skole

Det oppsto en stor endring på Løren gård da Løren skole ble opprettet i 1891. I tiårene fremover skulle denne skolen, rett ved gården, gradvis bli videre utvidet som en følge av et stadig økende elevtall i takt med at flere flyttet til området. Det ble uttrykt behov for spesialrom som skolekjøkken og sløydsal. I 1918 ble skolen underlagt byskoleloven heller enn landskoleloven, noe som innebar at barna måtte på skolen seks dager i uken i stedet for tre-fire.[13]

Aker sykehus og boligbygging

Området hadde endret karakter. To andre tegn på dette var for det første at andelen skattebetalere i Aker i 1921 var gått opp til 44% i takt med at det ble flere industriarbeidere, og for det andre at bygningsloven ble gjeldende for alle deler av Østre Aker fra 1928.[14]

På kartet fra 1920 er området rundt hovedveien fortsatt ikke preget av mye bebyggelse, men Aker sykehus har dukket opp ovenfor Sinsen. Bykjernen er også i vekst og strekker seg nå nesten helt opp til Sinsen.[15]

Risløkken, som ligger bortenfor Løren, har boligbebyggelse. Hvordan det har vært her tidligere sier disse kartene ikke noe om, ettersom de tidligere kartene ikke går så langt ut. I 1932 har det skjedd en ytterligere utvikling i området. Rundt Aker sykehus er det oppført flere boliger, og Løren skole er nå å finne på kartet, lokalisert rett ved Løren gård. Sinsenområdet har også fått økt bebyggelse.[16]

Næringsliv og veiutbygging

På 1950- og 1960-tallet fortsatte den kraftige industrialiseringstendensen, etter en midlertidig pause under andre verdenskrig. Løren skole lå ikke lenger alene i bakken ved gården, men fikk naboer i Arbeiderenes Aktiertrykkeri og Norsk Medisinaldepot, sistnevnte med hele fem kilometer hylleplass i sitt nybygg. I løpet av 1960-tallet var skolen helt inngjerdet av næringsaktivitet og kommunikasjon.

Bilens økende betydning i samfunnet fikk sitt uttrykk blant annet i byggingen av Store Ringvei, som lå helt inntil skolen. Løren gård ble rundt 1960 solgt til Norsk Hydro og jordbruksvirksomheten stoppet dermed opp. Store næringsaktører etablerte seg i området, i tillegg til Norsk Hydro også blant annet Vest-Hygea, Nordia og DnBs tellesentral.[17]

1960 – Løren gård borte

Både Løren generelt og Lørenfaret spesifikt hadde dermed fullstendig endret karakter, fra jordbruk til industri- og næringsbyggsområde. Denne utviklingen kan også ses på kartet fra 1960. Området rundt Løren gård er nå tatt av byutviklingen. Vi kan se industribygninger i området og Sinsen, Hasle og Risløkka er fylt opp av boliger.[18] Områdene rundt Løren kan en tenke seg har hatt en påvirkning på utviklingen av Løren som har blitt stadig tettere befolket. Etter hvert ble Løren en gård i utkanten av byen, og lå ikke lenger på landet, som var tilfellet på de første kartene.

Tre faser

Ut ifra redegjørelsen ovenfor kan det argumenteres for at det er naturlig å dele utviklingen fra landsby til by på Løren og i Lørenfaret inn i tre ulike perioder med hver sine karakteristiske kjennetegn.

Den første fasen kjennetegnes av et fortsatt meget landlig preg på Løren, mens byen som helhet vokste. Den andre fasen kjennetegnes av en begynnende industrialisering og urbanisering også på Løren, med opprettelsen av Løren skole som den viktigste endringen for selve Lørenfaret. Den tredje fasen kjennetegnes på sin side av at området fikk et fullstendig bymessig preg og hadde mistet landsbypreget.

Denne faseinndelingen utgjør den viktigste konklusjonen i denne artikkelen. Utviklingen blir beskrevet i Iversen & Sveen (2007), men det gis her ikke en slik klar tredeling. En annen konklusjon er at informasjonen i forskningsbidrag og kart samsvarer meget godt, noe som styrker hypotesen om denne inndelingen i tre faser.

Refleksjon over forskningslitteraturen

Det er imidlertid også alltid viktig å stille seg kritisk til både de forskningsbidragene man bruker og til kart som kilde. Iversen & Sveen (2007), det forskningsbidraget vi har brukt mest i fremstillingen ovenfor, er utgitt i forbindelse med Sinsen Menighetsråds 50-årsjubileum av nettopp denne aktøren. Den er skrevet i en saklig stil, men mangler kildehenvisninger, noe som gjør det vanskelig å kontrollere informasjonen som blir gitt. Det at boken er utgitt av en aktør med nært personlig forhold til området kan dessuten farge av på fremstillingen og hva som fremheves og utelukkes, selv når teksten virker saklig.

Graf (1966) er i likhet med Iversen & Sveen (2007) en jubileumsbok, her for Løren skole, og dette kan også her påvirke hva som legges vekt på eller dempes ned. Det refereres kort til kilder helt bakerst i boken, dog ikke i selve teksten. Disse manglene til tross mener vi at så lenge man husker på tekstenes begrensninger, kan de sammen med kartene bidra til å kaste lys over problemstillingen vår. Det at disse bøkene og kartenes informasjon sammenfaller styrker troverdigheten ved påstandene.

Kildenes begrensninger

Det er også begrensninger knyttet til bruk av kart som kilder. Selv om kart kan si noe om bebyggelse, utvikling og hva som skjedde hvor, så sier de lite om andre demografiske forhold. Vi vet for eksempel lite om hvor mange det bodde i Lørenfaret i de ulike tidsperiodene, eller hvilke yrker de hadde. Denne informasjonen kunne selvsagt vært interessant å ha med i en større urbaniseringsanalyse.

Tolkning av kart vil alltid innebære det J.B. Harley kaller «a search for silences».[19] Med andre ord, hva er det kartet ikke sier noe om? Selv om vårt hovedfokus er på urbanisering og bebyggelse, noe som er forholdsvis enkelt å undersøke ved bruk av kart, er det verdt å merke seg at det også har sine begrensninger. Det vil være nyanser av utviklingen man ikke får med seg ved å bruke kart som kilde.

Konklusjon

Denne oppgaven har diskutert overgangen fra landsby til by i Lørenfaret ved å se på forskningsbidrag om temaet og analysert kart fra ulike perioder. Funnene fra disse to innfallsvinklene samsvarer godt. Til tross for svakheter ved både forskningsbidrag og kart som kilde kan det argumenteres for at utviklingen fra land til by i Lørenfaret og på Løren generelt kan deles inn i tre tydelige faser.

I den første fasen er Løren uforandret mens byen som helhet vokser, i den andre begynner den første urbaniseringen også på Løren og i den tredje er Løren blitt et industri- og kontorområde.

Mye er imidlertid også ikke sagt eller drøftet, og videre forskning ville kunne avdekke andre innfallsvinkler, gi en grundigere drøfting av utviklingen og kanskje komme frem til andre svar. Urbanisering er et stort tema som alltid vil være verdt å utforske nærmere.

 

[1] Kartverket. ”Akershus amt nr 15: Kart over Kristiania med omegn: Akershus”; Kartverket. ”Akershus amt nr 87: Kart over Akers herred; Søndre del i 1:25000: Akershus Oslo”; Kartverket. ”Kristiania nr 86: Kristiania med omegn: Oslo”; Kartverket. ”Oslo blad 4: Akershus Oslo; Kartverket. ”Oslo omegn blad 4: Akershus Oslo”

[2] Helge Magnus Iversen og Ove C. Sveen, Løren-Refstad-Sinsen: Lokalhistorie fra bygda som ble by (Sinsen: Sinsen menighetsråd, 2007), 8.

[3] Iversen og Sveen, Løren-Refstad-Sinsen, 23.

[4] Iversen og Sveen, Løren-Refstad-Sinsen, 34-35.

[5] Ibid, 22.

[6] Ibid, 54-57.

[7] Ibid, 35.

[8] Kartverket. ”Akershus amt nr 15: Kart over Kristiania med omegn: Akershus”.

[9] Kartverket. ”Kristiania nr 86: Kristiania med omegn: Oslo”.

[10] Iversen og Sveen, Løren-Refstad-Sinsen, 46.

[11] Ibid, 21, 38.

[12] Iversen og Sveen, Løren-Refstad-Sinsen, 23, 47-50.

[13] Maria Graf, red. Løren skole: 1891-1966 (Oslo: Aktietrykkeriet, 1966), 16-23.

[14] Iversen og Sveen, Løren-Refstad-Sinsen, 35.

[15] Kartverket. ”Akershus amt nr 87: Kart over Akers herred; Søndre del i 1:25000: Akershus Oslo”.

[16] Kartverket. ”Oslo omegn blad 4: Akershus Oslo”.

[17] Iversen og Sveen, Løren-Refstad-Sinsen, 23, 50-51.

[18] Kartverket. ”Oslo blad 4: Akershus Oslo”.

[19]  John Brian Harley, The New Nature of Maps: Essays in the History of Cartography (Baltimore og London: Johns Hopkins University Press, 2001), 45.

Av Oline Eikill-Moen, Cecilie Vangen Hals, Ingrid Bjerknes Røyne og Randi Viktoria Sjølie
Publisert 5. mars 2020 14:47 - Sist endret 2. apr. 2020 15:10