Nordmørgata

Husnød på 1920-tallet.

Kart med utsnitt fra Grunerløkka i Oslo. Vi ser gater, kvartal, Akerselva mm.

Oslo-historier 2019

Prosjekt for studenter på første semester i bachelorprogrammet i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO

I innføringsemnet på historie jobber studentene i grupper med å studere og skrive om hver sin gate, vei eller plass på Grünerløkka i Oslo. På denne måten kommer studentene inn i historiefagets praksis. De utvikler også ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Et utvalg av tekstene publiseres her etter at de er korrekturlest og gjennomgått små språklige justeringer. 

Når madrassen ligger på kjøkkengulvet finnes det ikke plass for en fot utenom madrassen.[1]

Slik kunne bosituasjonen ha vært for mange mennesker på 1920-tallet. I 1920 bodde det seksten mennesker i en leilighet i Nordmørgata på Grünerløkka. Flere av beboerne i leiligheten var rammet av husnød.

Vi vil i denne oppgaven først presentere kort hvorfor bolignøden oppstod. Deretter vil vi ta utgangspunkt i folketellingen fra 1920 og på bakgrunn av den forsøke å beskrive de sosiale og materielle utfordringene som husnøden førte til.

16 personer i en to-roms

Nordmørgata er en kort gate, med kun ett husnummer. Allerede der ligger det en naturlig tilskjæring av studieobjektet. Begrensninger i årstall og tematikk er gjort på bakgrunn av at det i folketellingene fra dette året var tre tilfeller av husnød.[2] Boligmangelen i Kristiania på dette tidspunktet førte til at mange bodde trangt og ikke hadde mulighet til å flytte til leiligheter med større plass. Samtidig førte husnøden til at det i allerede overbefolkede leiligheter flyttet inn enda flere beboere. På et tidspunkt huset en av to-roms leilighetene i bygget seksten personer.

Én gate, ett bygg, ett år

Bolignøden i Kristiania på 1920-tallet er både mangefasettert og omfattende. De nasjonale og internasjonale årsakene for krisen vil ikke vektlegges her. Vi vil derimot legge fram hvordan denne krisen manifesterte seg, både sosialt og materielt. Metoden er kvalitativ på den måten at vi bruker beretninger og beskrivelser fra andre steder i Oslo til å si noe om hvordan forholdene kunne tenkes å være i Nordmørgata 4.

Antall enheter som blir studert er få. Det er én gate, ett bygg, og ett år. Videre er arbeidet induktivt da utgangspunktet er enkelte observasjoner, altså at det i 1920 var flere tilfeller av husnød og familiesplittelse i Nordmørgata 4. Informasjonen i folketellingene, og statistikken undersøkelsene i “Arbeiderboliger i Oslo 1850-1972baserer seg på, vil ikke alene kunne gi oss et kontekstuelt bilde av boligsituasjonen i 1920.

Bilder av trange, skitne og overbefolkede leiligheter, sammen med detaljerte skildringer fra hvordan det var å bo under slike forhold, er eksempler som kan sette situasjonen i perspektiv. 

Når det gjelder Nordmørgata spesifikt tar vi utgangspunkt i folketellingene fra 1920, og plantegninger fra byggeåret. Folketellingene gir oss oversikt over antall beboere, yrke og familiesammensetning, mens plantegningene gjør at vi kan se denne informasjonen i sammenheng med leilighetens størrelse og rominndeling.

Forskningslitteratur

På samme måte som Broch og Rivertz synliggjør husnøden, viser forskningsbidragene “Mislige boliger i Kristiania” og “Arbeiderboliger i Oslo 1850-1972”, til statistikk og beskrivelser som belyser fenomenet i et større samfunnsperspektiv. Forfatterne av det andre bidraget opplyser at boken er et bearbeidet produkt og at de har valgt å utelate noen kilder. Dette kan føre til at informasjonsverdien blir noe svekket. Samtidig styrker det troverdigheten at forfatterne redegjør for bokens mangler. Det er viktig å presisere at beskrivelsene som kommer fram i bøkene til henholdsvis Broch og Rivertz ikke automatisk kan tilskrives tilfellet Nordmørgata fordi det ikke alltid kommer tydelig frem når eller hvor beretningene er hentet fra. Dette gjør at vi kun kan komme med antagelser om de spesifikke forholdene i Nordmørgata. 

Boligmangel og husnød på 1920-tallet

På 1920-tallet var en stor del av Kristianias befolkning rammet av boligmangel og hele 15 000 personer var i husnød i 1921.[3] Birkeland hevder at “Boligledigheten sank fra nesten 10 prosent i 1905 til 0,1 prosent i 1920”.[4] Dette førte til store utfordringer for mange av innbyggerne i Kristiania som måtte bo under ekstremt dårlige forhold. Bolignøden oppstod som følge av urbaniseringen og befolkningsveksten i Kristiania mot slutten av 1800-tallet. Antall tilflyttere og boligbyggingen samsvarte ikke. Private aktører bygget færre boliger, og kommunen hadde i 1920 enda ikke involvert seg nevneverdig i boligbygging.[5] En annen årsak er at det ved første verdenskrig oppstod økonomiske og materielle begrensninger som gjorde det utfordrende å bygge nye boliger.[6]

Husnød i Nordmørgata 4

Nordmørgata het Sunnmørgata frem til 1972.[7] men vi omtaler likevel adressen som Nordmørgata 4 i oppgaven, for å unngå forvirring. I 1920 fantes det elleve leiligheter i Nordmørgata 4.[8] Åtte av disse var leiligheter med to rom og kjøkken, de tre andre bestod av et rom og kjøkken. De største leilighetene i bygården var på ca. 40 kvm.[9]  I folketellingene er det for tre av leilighetene i bygården tilføyd «husnød» i informasjonsfeltet om enkelte av beboerne. I disse leilighetene bodde det henholdsvis seks, ti og seksten personer.[10] Ved hjelp av folketellingene[11] og plantegningene[12] har vi kunnet kartlegge at leilighetene med seks og ti personer lå i første etasje og bestod av to rom og kjøkken. Leiligheten der det er registrert seksten mennesker vet vi at lå i annen etasje, men vi har ikke funnet kilder som kan fortelle oss hvilken av leilighetene det gjelder.

I leiligheten i første etasje bodde det ti personer. Denne leiligheten bestod, som nevnt over, av to rom og et kjøkken. Det bodde tre voksne kvinner og fire barn der, som alle ser ut til å være i slekt. I tillegg hadde familien en losjerende, og grunnet husnød bor det også en annen voksen kvinne og et barn i leiligheten. I etasjen over bodde det seksten mennesker i en av leilighetene. Folketellingene gir informasjon om at det opprinnelig bor en familie på tolv i leiligheten, bestående av to voksne og ti barn. I tillegg bor det en familie på to voksne og to barn her grunnet husnød.[13] Selv om vi ikke har kilder på om aktuelle leilighet har ett eller to rom i tillegg til kjøkkenet, kan vi konkludere med at seksten mennesker uansett er flere enn hva leilighetene var beregnet for. En leilighet ble regnet som overbefolket dersom det bodde to til tre personer per rom, og som svært overbefolket hvis det bodde tre personer eller mer per rom. I 1920 bodde rundt 18 000 personer i overbefolkede leiligheter.[14] 

Hverdagslige utfordringer

Vi har ingen kilder på hvilke utfordringer beboerne i Nordmørgata møtte, men Rivertz har skrevet følgende i sin bok:

“Foreldre og 8 barn, “verst om morgenen”, sier moren, “de tre voksne skal på arbeid, fem barn på skolen, samtlige klæ og vaske sig fortest mulig, alle på det vesle kjøkkenet, de voksne skal ha sine matpakker, barna sin skolemat. Og så er det å gjøre “stuen” til stue igjen, pakke sammen alle seng-klærne….”.[15]

Selv om dette sitatet er fra 1933, har vi likevel valgt å ta det med som et eksempel på hvordan en morgen i Nordmørgata 4 kan ha sett ut i 1920, da Rivertz selv skriver at forholdene de siste tjue årene var uforandret. Dette gir oss en indikasjon på hvilke utfordringer som fulgte av at for mange mennesker bodde på for liten plass.

Alle rom ble brukt som soveværelse om natten, og soveplasser måtte pakkes bort på dagtid. Kjøkkenet var altså soverom om natten, men om dagen måtte beboerne både vaske seg og lage mat der. I tillegg til alle grunnbehov som måtte dekkes, skulle leilighetene også gjøre det mulig å bedrive andre hverdagslige aktiviteter. Beboerne hadde samtidig eiendeler som skulle oppbevares, og som tok plass. Selv om det i de to leilighetene i Nordmørgata bodde mange barn som krevde mindre plass, er det sannsynlig at dette førte til utfordringer hva gjaldt organisering av både husstell og daglige gjøremål. Konsekvensene av å bo trangt må ha påvirket beboernes hverdag og livskvalitet i stor grad.

Lite privatliv og ro

I leiligheten i første etasje hvor det bodde seks mennesker, gir folketellingen oss informasjon om at det er et ektepar som, på grunn av husnød, bor hos en familie på fire. Alle disse seks er mest sannsynlig i slekt da de deler etternavn. Denne leiligheten er ikke like tettbodd som de to andre leilighetene i oppgaven og vi antar at familierelasjonen gjør situasjonen mer bekvem for alle involverte. Allikevel må det påpekes at det i denne leiligheten ikke bor barn, da den yngste er nitten år. Det bor to ektepar i leiligheten. Da det kun finnes to soverom i leiligheten, vil fravær av privatliv, både for den enkelte, men også for ekteparene, være en nærliggende konsekvens av husnøden. Selv om beboerne i denne leiligheten ikke kan sies å ha bodd uforsvarlig trangt, kan det være rimelig å anta at beboerne savnet et ekstra værelse. De seks beboerne i leiligheten i første etasje må ha hatt det behagelig, sett i forhold til leilighetene hvor det bodde ti og seksten mennesker. Privatliv og stillhet i disse leiligheten kan ikke ha vært annet enn fraværende til de fleste tider av døgnet.

Splittet familie

“Det er en kjensgjerning, at tusener av familier er husville. Det er også en kjensgjerning, at en rekke familier er opløst på grunn av boligmangelen, og at sundhetsskadelige boliger, som forlengst har vært kondemnert av sundhetskommisjonen, er tatt i bruk”.[16] Sitatet stemmer overens med tilfellet av familiesplittelse i folketellingen. I Nordmørgata 4 bodde det i 1920 en gift kvinne med sitt barn på grunn av husnød. Det er opplyst at hennes ektemann bor et annet sted.[17] Vi antar at dette ikke var en ønskelig situasjon for noen familier, verken da eller nå.

“Bolignøden med alle sine sørgelige følger, opløst familieliv, ødelagt økonomi, sykdom og sorg for unge og gamle”.[18] Det er åpenbart at boforholdene i Kristiania i 1920 var noe helt annet enn dagens standard. Med seksten personer i en leilighet på ca. 40 kvadratmeter var det lite privatliv å nyte, og selv om dette kanskje var normalen for mange er det nok ikke urimelig å si at både fysisk og psykisk helse ble påvirket av forholdene. Det at vi finner et konkret eksempel på at en familie var nødt til å splittes for å få tak over hodet gir også et interessant bilde på hvordan boligmangel og husnød påvirket folk.

Tak over hodet

Boligblokken vi har tatt for oss var både relativt ny og i fin stand i forhold til bygg i andre områder på Grünerløkka. Boligblokken på denne adressen, som fremdeles står i dag, kunne sannsynligvis ha huset enda flere dersom boligkrisen hadde fått utvikle seg til det verre. Med tiden det tok alle beboerne å gjøre unna morgen- og kveldsstellet på et delt kjøkken, og alt det ekstra arbeidet som førte med å gjøre om hvert værelse fra soverom til stue/kjøkken, og omvendt, er det naturlig at familielivet ble viet lite tid i løpet av hverdagene. Likevel kan vi konkludere med at selv om livet i Nordmørgata 4 i 1920 var langt fra et ideal, kunne fortsatt beboerne være takknemlige for å ha tak over hodet.

 

[1]  Broch, “For boligsak og hjemmets trivsel”, s. 12.

[2] Oslo Byarkiv, Personliste over folketallet 1. Februar 1920.

[3]  Rivertz, Bolignød Boligpolitikk Boligkultur, 108.

[4]  Birkeland, Mislige boliger i Kristiania, 4.

[5]  Moe, Wiik, Arbeiderboliger i Oslo 1850-1972, 35-37.

[6]  Birkeland, Mislige boliger i Kristiania, 3.

[7]  Tvedt, Oslo Byleksikon, 389.

[8]  Oslo byarkiv, Personliste over folketallet 1. Februar 1920.

[9]  Plan og Bygningsetaten, Prosjekt Nybygning.

[10]  Oslo byarkiv, Personliste over folketallet 1. Februar 1920.

[11]  ibid.

[12]  Plan og Bygningsetaten, Prosjekt Nybygning.

[13] Oslo byarkiv, Personliste over folketallet 1. Februar 1920.

[14]  Moe, Wiik, Arbeiderboliger i Oslo, 49.

[15]  Rivertz, Bolignød Boligpolitikk Boligkultur, 16.

[16]  Rivertz, Bolignød Boligpolitikk Boligkultur, 113.

[17]  Oslo byarkiv, Personliste over folketallet 1. Februar 1920.

[18]  Broch, N. For Boligsak og Hjemmets trivsel - En artikkelserie om bolignøden i 1920-årene. 54.

 

Publisert 5. mars 2020 14:12 - Sist endret 25. mars 2020 14:49