Haslevollen

"Château Hasle" og starten på det norske vinmonopolet.

Kart med utsnitt fra Grunerløkka i Oslo. Vi ser gater, kvartal, Akerselva mm.

Oslo-historier 2019

Prosjekt for studenter på første semester i bachelorprogrammet i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO

I innføringsemnet på historie jobber studentene i grupper med å studere og skrive om hver sin gate, vei eller plass på Grünerløkka i Oslo. På denne måten kommer studentene inn i historiefagets praksis. De utvikler også ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Et utvalg av tekstene publiseres her etter at de er korrekturlest og gjennomgått små språklige justeringer. 

Oslo er en by med et mylder av gater, noen store og mange små, men alle med sin egen lille historie. Haslevollen er en av de mindre gatene, men den har likevel sitt å fortelle, og etter hvert som man dykker ned i materien finner man mye av lokalhistorisk interesse om denne lille stubben av en gate. 

Haslevollen ligger litt bortgjemt på Hasle i Grünerløkka bydel. Den strekker seg i sin helhet bare omtrent 250 meter innover fra Grenseveien. I andre enden ligger Haslevangen, hvor Vinmonopolets hovedkontor lenge lå, på den tiden da ‘polkø’ fortsatt var et begrep på folkemunne. Mange av de som har bodd lenge nok i bydelen forbinder nok Haslevollen med nettopp gåturen inn til Vinmonopolets utsalg. 

Haslevollen i eldre tid

Gaten er oppkalt etter Hasle-gårdene. Navnet stammer fra det norrøne uttrykket hasla voll, som er en kampplass oppmerket med hasle-stenger, hvor folk utfordret hverandre til duell.[1] De tidligste referansene til Hasle gård er på 1300-tallet, og det finnes en del eldre historie om området som er svært interessant.[2]

Haslevollen i de siste 150 år

I denne artikkelen skal vi dog gjøre et litt nyere lokalhistorisk dykk, og se litt på utviklingen til Haslevollen de siste 150 årene omtrent. Dette lille mikrohistoriske prosjektet vil undersøke gatens utbygging og bosettingsmønster, slik det har vært fra slutten av 1800-tallet og fremover mot dagens Haslevollen, med hovedfokus på industri og bebyggelse, både næringsbygg og boliger.  

Refleksjon over kildene

Mikrohistorie er en form for historisk metode som tar utgangspunkt i godt dokumentert lokalhistorie for å dekke det generelle forholdet som mangler kilder, eller hvor kildene er få og lite varierte. Kildekritikk er veldig viktig når man ser på lokalhistorisk kildemateriale. Noe av litteraturen kan være skrevet av lokalfolk som, i større grad enn hva som er vanlig i forskningslitteratur, trekker inn egne meninger og synspunkter, eller er farget av nære relasjoner til de eller det som er tema. Dette vil bidra til å gjøre disse kildene mindre pålitelige. 

Både kvalitative og kvantitative kilder kan være viktige i arbeidet med gaten Haslevollen. Beliggende i et av de eldre strøkene i Oslo har hver gate på Hasle sin egen lille historie, men selv om det er slik betyr det ikke at denne historien er like åpenbar eller kjent for alle. I arbeidet med å sette sammen historien til Haslevollen har vi brukt et variert utvalg kilder.

Gamle byplaner og kart forteller en del, og i ulike avisartikler og notiser, bygdebøker og lokalhistoriske utgivelser kan man finne små hint som gjør det mulig å sette sammen historien til gaten. Selv om det er et visst spekter i den lokalhistoriske forskningen på området Hasle, er de tilgjengelige kildene likevel relativt begrensede. 

Ved å se på gamle kart fra Oslo kommunes kartsamling kan man finne likheter og forskjeller i kartet over “Kristiania Grænseregulering” som ble laget i 1874, og sammenlikne med kartet “Aker 1938”.[3] En vil kunne kjenne igjen navn som Hasle, Frydenberg, Sinsen fra i kartet fra 1874, men bortsett fra disse stedsnavnene er det få likheter i kartet fra 1938. Det er blitt anlagt mange nye veier, skilt ut tomter, satt opp industri og butikker. For å si det enkelt har området gått fra å være jordbruksareal til å bli et tettbygd område med en blanding av industri og boliger i løpet av disse 64 årene fra 1874 til 1938. Kart er kilder som er pålitelige, men som likevel forteller en ganske begrenset del av historien. 

En splittet by

Etter hvert som Oslo vokser blir det en by som rommer stadig flere forståelser og oppfatninger av identitet, og det blir etter hvert en ganske splittet by. Hovedskillet går mellom øst og vest, men det er også mange andre mindre (og indre) motsetninger i de ulike bydelene. Haslevollen ligger i byens østre del, og området har historisk sett blitt satt preg på av en gryende industriutbygging og av arbeiderboliger.

«Château Hasle» 

Fra 1937 til 2006 lå vinmonopolets hovedkontor og sentralanlegg på Hasle i enden av T-krysset som Haslevollen og Haslevangen danner der de møtes.[4] Det var her det store norske vineventyret begynte. 

Etter andre verdenskrig etterlot tyskerne store lager av rødvin i Norge og det som ikke ble drukket opp i feiringen freden ble sendt til Hasle. Etter å ha blitt kontrollert og blandet sammen ble rødvinen lagt ut til salg under navnet «Château Hasle» – til stor suksess. Vinmonopolet skulle ende opp med å bli det mest nevneverdige i området rundt Hasle, faktisk så mye at Haslevollen hos den alminnelige befolkningen altså mest blir husket som en snarvei fra nabogata Grenseveien rett til polet. Slik skulle det fortsette å være frem til 2006 da de flyttet hovedkontoret til Akersgata på St. Hanshaugen.

Mange stillingsannonser i kildene

Et søk i Aftenpostens e-arkiv på “Haslevollen” gir 1571 treff. Det første er en notis fra Aker formannskap datert 30. november 1940, som tilkjennegir at vei 416 på Hasle har blitt gitt navnet Haslevollen.[5] Det er etter hvert et overraskende stort antall av småbedrifter som finner seg hjemme i den delen av gata hvor det blir oppført næringsbygg. Ser man videre på treffene så er det et interessant mønster som tegner seg. Fra et til to treff årlig de første årene øker antallet kraftig fra 1966, og året etter er det hele 139 resultater på søket. De aller fleste av treffene er stillingsannonser, og det forteller en del om aktiviteten i området. Fra 1968 og fremover er det årlig omlag 60-80 treff helt frem til slutten av 70-tallet, hvor det gradvis går nedover, men fortsatt er det stillingsannonser som dominerer i treffene. Dette forteller en del om industri- og næringsaktiviteten i området fra år til år. 

I dag er de næringsbyggene som holder til på Haslevollen en god blanding av alt fra en Optiker og en Skjønnhetsskole til en forhandler av ølbryggingsutstyr og en kartleggingstjeneste. For å sette næringsbyggene inn i kontekst er det enklest se på gatens kronologiske utvikling. 

Både industri- og boligområde

I forbindelse med utvidelsen av Hasle-området på 40-tallet ble Haslevollen disponert til industriområde og bebyggelser. Industriområdet lokket til seg arbeidere som trengte et sted å bo som ikke lå altfor langt unna arbeidsplassen, så man etablerte et område med arbeiderboliger. Arbeiderboligene ble grunnlaget for det moderne boligstrøket og lokket til seg enda flere folk til gaten, som i sin tur fikk den til å bli bygget enda mer. Til sist endte gaten opp med å se ut som den gjør i dag, med et tydelig skille (selve veien deler gata i to) mellom industriområdet og boligområdet. Selv om det ikke lenger er arbeiderne som bor i husene i gaten ser vi tydelig spor fra det som en gang var.

Haslevollen har altså i dag et tydelig skille mellom villabebyggelsen på vestre siden av vegen, og industriområdet på den østre. Det har vært mye industri på Hasle og Aker siden det ble bygget ut til å være en forstad til Oslo. Den store utviklingen av både villabebyggelse og industriutbygging skjedde på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900- tallet, og oppløste de store gårdene som en gang lå der. Industrien og de nye boenhetene som ble oppført på denne tiden har hatt mye å si på hvordan Hasle og Haslevollen ser ut i dag.[6]

Per Kure

Det finnes et par veldig store firmaer som startet opp bare rett i nabolaget til Haslevollen. Noen eksempler er Per Kure Norske Motor- og Dynamofabrik A/S. Per Kure var en Norsk elektroniker som startet opp sitt selskap i 1897. Selskapet jobbet med installasjoner av elektriske apparater i elektrifiserings begynningsfase i Oslo. De startet også opp produksjon av egne elektriske ovner som ble tatt i bruk og installert over store deler av Oslo. Flere boliger på Haslevollen ble oppført av ansatte ved fabrikken. Så da ble det betraktelig mere arbeid på Hasle når det ikke bare var elektrikere som trengtes, men også folk som kunne produsere disse elektriske ovnene. 

Per Kure A/S ble utsatt for sabotasje av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og måtte fornyes etter krigen i 1947.[7] Firmaet startet da å bygge ut videre i Europa ved å sette opp et søsterselskap i Sverige. Firmaet finnes tildels fortsatt i dag under navnet ABB. ABB er hva som er igjen etter at firmaene Per Kure, Elektriske Bureau og NEBB slo seg sammen.

Hovin teglverk

Et annet stort firma som reiste seg på denne tiden var Hovin teglverk. De jobbet med å produsere takstein og murstein. Teglverket ble opprettet i 1893 og lå helt inntil der Hasle T-banestasjon ligger i dag. Hovin teglverk ble i 1916 kjøpt opp av Oslo kommune. Noen av de største prosjektene som de hadde ansvaret for var å lage fasadesteiner til Rådhuset i Oslo samt Oslo Trygdekasse. Spesielt etter andre verdenskrig ble det jobbet og gitt masse ekstra arbeid på teglverket. Det var en del å bygge opp igjen etter krigen. Oslo skulle bygges ut kraftig. Produksjonen økte med 50 % fra å produsere 6 millioner stein årlig til å produsere 9 millioner stein i året. Et av de prosjektene som Oslo trengte mye stein til var blant annet å anlegge transportbane og lokomotivstall for leirtransporten.[8]

Villabebyggelse

På dagens Haslevollen er veien delt mellom næringsbygg og industri på den ene siden og villaboliger på den andre siden. Etter som industrien på Hasle økte i omfang ble det større etterspørsel etter arbeidskraft, og nye folk søkte til området i søken etter sysselsetting. De tilflyttende arbeiderne måtte ha steder å bo. Etter at fabrikkene var etablert solgte de areal til overs billig, som gjorde at arbeiderne kunne kjøpe tomter og bygge egne hus. 

Gjennom Aker Sparebank var det garanti for boliglån som gjorde det enda enklere for folk å bygge egne hus. Dette var en offentlig ordning som bidro til “villaboomen” på Aker 1910-1935. De nye boligene førte til at det ble strenge krav til sikkerhet, bokvalitet og estetikk. Dette ble overlatt til arkitektene. I 1923 ble det oppført hele 34 boliger på Hasle.[9]

Mye historie i en liten gate

Selv om Haslevollen kanskje er en liten gate, kan man finne en stor historie bak. Når det gjelder utviklingen i Haslevollen kan vi se noen klare trekk. Det er nesten umulig å se industribebyggelsen og utviklingen lineært, og det er mer hensiktsmessig å dele den inn i tre perioder for å forstå den. De tre delene vil da være oppstartsperioden, tiden da forskjellige industrier begynte å etablere seg i Haslevollen-området, topp-perioden, da Vinmonopolet og de større industriene hadde sin beste periode, og til slutt avviklingsperioden, hvor de større industriene deler seg opp eller flytter seg og gir plass til mindre småbedrifter som preger dagens Haslevollen. 

Konklusjon

Når vi ser på disse tre periodene så kan vi se at industrien i Haslevollen hadde en stødig vekst frem til den store utbyggelsen på starten av 1900-tallet. Deretter kom man inn i den moderne bedriftsbyggingen med selvstendige bedrifter. Noen steder lærer man hvordan man starter opp en egen bedrift allerede på ungdomsskolen, og Haslevollen er et godt eksempel på hvordan mindre bedrifter kunne etablere seg i kjølvannet av tyngre industriene. 

Villabebyggelsen i Haslevollen startet rundt dannelsen av industribedrifter i området, og behovet for arbeiderboliger som dukket opp. Deretter har det vært en positiv kurve som har fulgt den generelle befolkningsøkningen. Det synes åpenbart at villabebyggelsen i Haslevollen har blitt påvirket av industriutviklingen. Det kan være usikkert hvordan Haslevollen hadde sett ut i dag om ikke teglverket, Vinmonopolet og de andre industriene hadde slått seg ned i gata. 

 

[1] Heimskringla.no, s.v. “hasle voll» (14.11.19)  

[2] Se for eksempel: Bull, Edvard. Akers Historie. Kristiania/Oslo: Olaf Norlis Forlag, 1918, s. 86

[3] Oslo Kommune s.v. “kart” (24.11.19) 

[4] Glendragne, Sølvi. “Polets lille røde”, Dagbladet 06.02.2002. 

[5] Aftenposten e-avis. s.v. haslevollen. https://eavis.aftenposten.no/aftenposten.

[6] Bull, Edvard, s. 436-39.

[7] Bull, Edvard, s. 436-39.

[8] Teglverk.no “Hovin Teglverk”.

[9] Byantikvaren: “Kulturminnegrunnlag for Hovinbyen” (2016) s. 38

Av Edvin Johannes Kobbevik, Magnus Celius Langseth, Ruben Lunde, Elias Mossblad og Erik Nordby
Publisert 25. mars 2020 13:40 - Sist endret 29. juni 2020 11:06