Trondheimsveien

Gull, røkelse og gentrifisering på Grünerløkka fra 1960-tallet.

Kart med utsnitt fra Grunerløkka i Oslo. Vi ser gater, kvartal, Akerselva mm.

Oslo-historier 2019

Prosjekt for studenter på første semester i bachelorprogrammet i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO

I innføringsemnet på historie jobber studentene i grupper med å studere og skrive om hver sin gate, vei eller plass på Grünerløkka i Oslo. På denne måten kommer studentene inn i historiefagets praksis. De utvikler også ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Et utvalg av tekstene publiseres her etter at de er korrekturlest og gjennomgått små språklige justeringer. 

«Det er de private gårdeierne, Oslo Byfornyelse A/S og Oslo kommune som eier Løkka».[1] Det sa en beboer i det gamle arbeiderstrøket Grünerløkka til Dagbladet i 1982. Etter at en byfornyelse trådde inn i 1979, hadde byrommet endret seg.[2] Det som før hadde vært et sted preget av forfall tok omsider farvel med fattigdommen.[3]

Går man langs Trondheimsveien i dag er sjansen stor for å passere flere «eksotiske» butikker og restauranter, hippe utesteder og butikker. Det var nettopp denne observasjonen som satte i gang forskningsspørsmålet vårt: Hvordan kan det skje at et tidligere arbeiderstrøk er blitt forvandlet til et eksotisk og næringsdrivende senter?[4] Prosessen som blir beskrevet kalles gentrifisering.

Denne oppgaven skal argumentere for at tiltrekningskraften av det fremmede i form av det «eksotiske» kan ha vært med på prosessen. Sammen med det ungdommelige kunstmiljøet som flytta inn i kjølvannet av avindustrialiseringa langs Akerselva og byfornyelsen dannet dette grunnlaget for det Grünerløkka vi kjenner i dag.[5] I tillegg skal vi se på konsekvensene.

Innvandring og kulturelt mangfold som drivkraft

Historikerne Jonny Aspen og Lars Emil Hansen argumenterer begge for at innvandring og kulturelt mangfold har vært noen av årsakene til økt gentrifisering på Grünerløkka. Aspen argumenterer for hvordan innvandring og det eksotiske sin tiltrekningskraft førte til at tidligere arbeiderklassestrøk eller lavstatusområder i større grad blir tatt i bruk av middelklassen. Han forklarer det flerkulturelle samfunnet som «[...]en hybrididentitet som kan virke tiltrekkende på mennesker med kjøpesterk og urban livsstil.»[6]

Dette er i tråd med hva Hansen prøver å bevise. I sin bok skriver han blant annet at: “Studenter og andre unges innflytting til bydelen var sammen med mange ikke-vestlige innvandreres etablering i området viktige for revitaliseringen av bydelen.”[7] Han forklarer på den måten gentrifiseringen som et resultat av endringer i den globale økonomien.[8]

Kilder og metode

I denne oppgaven skal vi forklare Grünerløkkas transformasjon fra midten av 1900-tallet gjennom gentrifisering, og spesielt gjennom det «eksotiske». Kildene vi har tatt i bruk for å tolke diskursen rundt temaet er avisartikler fra samtlige norske tidsskrifter. Ved hjelp av tall og statistikk har vi også anvendt en kvantitativ metode, der vi spesielt tar i bruk rapporten av Evelyn Dyb og Ingar Brattbakk «Byfornyelsen i Oslo 1998-2000. Evaluering av de nye virkemidlene» fra 2001.

Gentrifisering

Men før vi kan forklare endringen på Grünerløkka må vi forklare hva gentrifisering er. Gentrifisering kan bli forklart som en oppgradering av tidligere arbeiderstrøk, der folk fra høyere sosiale lag flytter inn i tidligere lavstatusområder.[9] Gjennom å se på måten kulturendring og det «fremmede» kommer til uttrykk i kildene våre, får vi et inntrykk av at synet på det gamle arbeiderstrøket har blitt revidert. Kanskje akkurat dette kan ha spilt inn på gentrifiseringsprosessen?

Fra industri til kunst

Gentrifisering innebærer at det er et bytte i befolkning.[10] I den sammenheng vil det være utflyttere og innflyttere. Befolkningsgruppen vi har valgt å ta for oss er innflytterne. På 1960-tallet mistet de tilstøtende områdene langs Akerselva sin industrielle funksjon. Dette kan ses i lys av den globaliserte økonomien som gjorde at det store flertallet av industribedriftene langs Akerselva og i selve bydelen ble nedlagt og produksjonen flyttet ut av byen og landet.

Mange av de gamle industriområdene ble stående tomme, og ble gradvis transformert til nye strukturer og til nytt bruk.[11] En gruppe innflyttere som var med på omstruktureringen av Akerselva, og også med på å gi bydelen et kulturelt oppløft var kunstnerne.[12] På grunn av arbeiderstrøkets billige boliger var det enkelt for kunstnere å etablere seg. Som følge av dette fikk Grünerløkka en ny befolkningsgruppe som satte sitt preg på de gamle industribyggene. Men kan det ha vært mer til valget av område for kunstneren enn billige boligpriser?

«Det eksotiske»

Det som Aspen og Hansen begge argumentere for er at ikke-vestlige innvandrere har hatt en påvirkning på Grünerløkka. Ifølge Livet på østkanten av Asbjørn Fossen fantes det ikke noe statistikk på innvandring før på 1990-tallet, men allerede da var 24% av befolkningen på Grünerløkka innvandrere. Et interessant fenomen er at etter 1980-tallet økte antall restauranter betraktelig.[13] I boka By og byliv i endringen: Studier av byrom og handlingsrom i Oslo skriver Jonny Aspen:

Når tidligere arbeiderklasse eller lav status områder tas i bruk av middelklassen, kan dette også skyldes en tiltrekning til det eksotiske som innvandrer bosettingen i slike områder bringer med seg. Det flerkulturelle gir en hybrididentitet som kan virke tiltrekkende på mennesker med kjøpesterk og urban livsstil.

I en avisartikkel i A-magasinet fra 1984 «Ting, røkelse og myrra på Grünerløkka» kommer den eksotiske påvirkningen på Grünerløkka fram, og dens tiltrekningskraft på Oslo-beboerne i understrekes.[14] Kilden viser oss spesielt hvordan Grünerløkka området nå blir framstilt som «[E]ksotisk og spennende som en oppdagelsesreise på andre siden av kloden».[15] Det fremmede kommer her til uttrykk gjennom kildene. Gjennom ord som «eksotisk» og «oppdagelsesreise» kan vi tydelig kjennetegne dette som diskursen rundt Grünerløkka.

Men er det innflytterne og kunstnerne alene som er skyld i gentrifiseringen av Grünerløkka? Andelen ikke-vestlige innvandrere har gått noe ned i Grünerløkka området i de senere årene, mens den har vokst i drabantbyene i sør og øst. Ifølge Jonny Aspen er dette et utviklingstrekk som ser ut til å være påskyndet av gentrifiseringsprosessene i indre østlige bydeler, og da spesielt av stigende boligpriser.[16]

Byfornyelsen

“Første fase fant sted på 80-tallet da det ble satt i gang en omfattende offentlig styrt byfornyelse i dette området.”[17] I Aftenpostens avisartikkel fra 1979 «Krav om rask byfornyelse»[18] er det en tydelig indikasjon på at byfornyelsen blir igangsatt, og dette kan dermed markere starten på en tydelig gentrifiseringsprosess. Vi kan trekke denne slutningen gjennom blant annet en senere avisartikkel som er skrevet i 1982 som heter «Grünerløkka tar farvel med fattigdommen …».[19] Her kommer det blant annet fram at beboerne på Grünerløkka syns at byfornyelsen blir for dyr, og at “Det er de private gårdeierne, Oslo Byfornyelse A/S og Oslo kommune som eier Løkka”.[20]

At Grünerløkka ble fornyet kan ha hatt en sammenheng med de nye impulsene i befolkningen, som nå i større grad besto av kunstnere og innvandrere. Det kan også virke som om Grünerløkka ble et offentlig prosjekt, igangsatt på bakgrunn av at det var et ønske om det blant dem som bor i området.

Det man ser er at boligstandarden forbedret seg betraktelig etter byfornyelsen.[21] Dette kan direkte ha vært med på å øke boligprisene i området. Påstanden kan støttes gjennom kilden der beboerne blant annet uttalte seg om for dyre priser.[22] Dette gir oss også et innblikk i hva som påvirket den originale befolkningen til å muligens flytte ut av Grünerløkka.

Byfornyelsens konsekvenser

Rapporten av Evelyn Dyb og Ingar Brattbakk «Byfornyelsen i Oslo 1998-2000» bygger på deres undersøkelser blant berørte gårdeiere og beboere, samt data fra byfornyelsesavdelingen. Vi kan stille oss kritiske til at kilden bygges på av andre kilder fordi «en kilde bør være stadfestet av flere uavhengige kilder, som skaper solide dataserier bestående hovedsakelig av tall.»[23] Likevel gir rapporten oss et viktig innblikk i konsekvensene av byfornyelsen. I en spørreundersøkelse blant de beboende under byfornyelsen kommer det fram at 21 av de spurte svarte at byfornyelsen førte til/ville føre til for høye boutgifter.[24] Dette underbygges ved at 85% av utflytterne ikke ønsket å flytte ut før fornyelsen.[25] Disse funnene belyser problemene ved byfornyelsen, og kan hinte til at hverdagen for folk flest kan ha blitt vanskeligere som følge av endringene i byrommet.

Utdanningsnivået og inntektsnivået hos beboerne i området har også gjennomgått en synlig endring. Før byfornyelsen hadde 1 av 4 av beboerne bare grunnskoleutdanning, satt opp imot 1 av 10 etter byfornyelsen.[26] I dag har 60 % av befolkningen på Grünerløkka høyskole eller universitetsutdanning.[27] Dette kan fortelle noe om hvem som hadde muligheten til å bli boende i området, og hvilken beboergruppe som er størst.

Byfornyelsen kan ha skjøvet de med lavere inntekt og utdanningsnivå ut er at boutgiftene steg. Og området tiltrakk en annen gruppe enn dem som var der tidligere.

Konklusjon

I denne oppgaven har vi identifisert de kulturelle og økonomiske faktorene bak gentrifiseringen av Grünerløkka fra midten av 1900-tallet som innvandring, fremmed tiltrekningskraft og byfornyelsen. For utflytterne kan gentrifiseringsprosessen ha virket tvungen, slik vi ser gjennom funnene fra rapporten til Brattbakk og Dyb. Konsekvensene peker mot at beboergruppen endret seg til å bli mer resurssterk. Innvandrerbefolkningen på Grünerløkka gikk ned, men økte i drabantbyene i sør og øst. Man ser ikke den samme typen gentrifisering i drabantbyene som på Grünerløkka på tross av innvandrerbefolkningen.

Grünerløkka blir også i kilden, samt av Aspen, beskrevet som «eksotisk», noe som det er vanskelig å forklare fullstendig betydningen av. Så Grünerløkka ble gjennom innvandring, kulturell tilflytting og byfornyelsen transformert til det vi kjenner i dag, men spørsmålet videre blir da om vi kan forutse flere slike utviklinger basert på kun det fremmedes tiltrekningskraft, og om vi da vil kunne forklare hva Aspen, og Aftenposten faktisk mener med det «eksotiske»?


[1] Osvold, Sissel Benneche. «Grünerløkka tar farvel med fattigdommen…» Dagbladet. 03.07.1982

[2] «Grünerløkka: Krav om rask fornyelse» Aftenposten. 22.02.1979

[3] Osvold, «Grünerløkka tar farvel med fattigdommen…»

[4] Rosenberg, Brita. «Ting, røkelse og myrra på Grünerløkka» A-magasinet.28.01.1984

[5] Hansen, Lars Emil, Gentrifisering: forvandling av gamle arbeiderstrøk, 3/4, Red. 38. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring Oslo og Akershus avdeling, Fremtid for fortiden. Oslo: Foreningen, 2004

[6] Aspen, Jonny. By og byliv i endring: studier av byrom og handlingsrom i oslo. Oslo: Scandinavian Academic Press, 2005. 275.

[7] Hansen, Gentrifisering, 3/4 , Fremtid for fortiden

[8] Hansen, Lars Emil. Bydelen som “skiftet ham” - kulturhistorisk blikk på 1900-tallets Grünerløkka, 4 , Byminner, Oslo: Oslo museum, 2004, 38
Hansen, Gentrifisering.

[9] Aspen, By og byliv i endring, 121

[10] Aspen, By og byliv i endring, 121

[11] Aspen, By og byliv, 55.

[12] Hansen, Bydelen som “skiftet ham», 38.

[13] Fossen, Asbjørn. Livet på Østkanten, Tangen: Memoria bok og forlag, 1998. 130.

[14] Rosenberg, Ting, røkelse og myrra.

[15] Ibid, 1

[16] Aspen, By og byliv, 17.

[17] Ibid., 275.

[18] Grünerløkka: Krav om rask fornyelse

[19] Osvold, «Grünerløkka tar farvel med fattigdommen…»

[20] Ibid

[21] Aspen, By og byliv, 296.

[22] Osvold, «Grünerløkka tar farvel med fattigdommen…»

[23] Andresen, Astri. Rosland, Sissel. Ryymin, Teemu. Skålevåg, Svein Atle. Å gripe fortida. Oslo: Det Norske Samlaget, 2017. 75.

[24] Brattbakk, Ingar. Dyb, Evelyn. «Byfornyelsen i Oslo 1998-2000» Upublisert rapport. Norges Byggforskningsinstitutt. 2001. 123.

[25] Ibid, 122.

[26] Ibid, 119.

[27] Ibid, 119

Av Martine Amsrud Dietz, Astrid Bjelland, Eirik Steinfinsbø, Linn Merethe Broks og Normann Torrissen
Publisert 15. mars 2020 21:41 - Sist endret 16. apr. 2020 11:28