Hva kan tekstiler fortelle oss om fortidens mennesker?
Tekstiler har blitt brukt til alt fra innredning og klær til pakkemateriale, dopapir og fakler. Derfor kan rester av tekstiler bidra til å fylle ut vår forståelse av fortidens sosiale forhold, teknologi, estetikk og økonomi.
Gravlagt med klær
Gjennom slitasjespor og lapper, sømmer og skjevheter kommer vi også nærmere enkeltmenneskene som engang laget, brukte og eide disse gjenstandene. I mange tilfeller ble folk gravlagt i klær de hadde brukt mens de levde. Gravene fra middelalderen avslører derfor både verdifulle stasplagg og grove klær som er lappet og slitt.
Klær avslører sosiale rangstiger
Å vise hvem du er gjennom klesdrakten har vært minst like viktig i fortiden som i dag. Rester etter klesplagg funnet i graver og i fremgravde hus kan derfor gi oss tips både om bærerens sosiale tilhørighet og kjønn. Det er ikke bare formen på klesplaggene som er viktig, men like mye hvilke farger og materialer som er brukt. I middelalderen måtte en enkel bonde ofte nøye seg med klær laget av grov, ufarget og hjemmevevd ull, mens bygdas rikere familier kunne spandere på seg importerte ullstoffer av finere kvalitet i flotte farger.
Markerte sosial tilhørighet
Noen fargestoffer var spesielt dyre. En spesiell rødfarge, kalt kermes, ble laget av eggene fra et lite insekt og dette fargestoffets kostnad kunne utgjøre over halvparten av hele plaggets verdi. «Med Kermes farger man kongens mest verdifulle klær», heter det i et manuskript fra 1200-tallet.
Spor etter sosial og geografisk tilhørighet
Gjennom å studere rester av klær fra ulike historiske perioder kan man få et innblikk i hvordan normene for smak og estetikk har endret seg over lang tid. Form, farge, dekor, materialer og funksjon uttrykker ofte bevisste eller ubevisste estetiske valg. Man kan finne estetiske fellestrekk innenfor en historisk periode, et geografisk område eller et kulturelt fellesskap, og ofte kommer slike fellestrekk til uttrykk gjennom klær.
En kjoledrakt forteller
I vikingtidens Skandinavia brukte for eksempel mange velstående kvinner en spesiell selekjole som ble holdt sammen av store, ovale spenner på brystet. Denne kjoletypen var populær på 800 og 900-tallet. Når arkeologene finner rester av en slik drakt vet de at den ble laget i vikingtiden og at den tilhørte en kvinne med tilknytning til Skandinavia. Kjolen sier altså både noe om kjønn, kulturell tilhørighet og tiden den ble laget i.
Klesplagg ble utnyttet maksimalt
Gjennom arkeologiske utgravninger i middelalderbyene er det funnet eksempler på tekstiler som har vært brukt og gjenbrukt flere ganger. Klær ble lappet og reparert når de var ødelagt. Etter lang bruk kunne klesplagget enten sys om, for eksempel til et barneplagg, eller gjenoppstå som tetningsmateriale i hus, som tjærekost, som fakkel eller kanskje som dopapir.
Noen ganger kan for eksempel arkeologene finne trestikker hvor endene er inntullet i rester av gamle klær som er dyppet i tjære og siden brukt som tjærekoster. På den måten ble de dyrebare tekstilene utnyttet maksimalt.
Tekstiler forteller om handel
Godt håndverk og dyre materialer har vært høyt verdsatt og tekstiler av høy kvalitet har vært et fjernhandelsprodukt langt tilbake i forhistorisk tid.
De eldste tekstilene vi har bevart i Norge er små biter av tøy fra bronsealderen. Allerede på den tiden handlet folk i Skandinavia med ull fra andre deler av Europa. I vikingtiden ble det også importert silkestoffer til Norge. Noen av disse er laget i Bysants og Sentral-Asia. I produksjonsområdene fantes det strenge regler for hva slags silke som kunne selges til utlandet. Handelsreiser til disse områdene var strevsomme, tidkrevende og farlige. Silke som fant veien til Norden i vikingtiden var derfor forbehold de rike og mektige.
Tekstiler gir innsikt i teknologi
Det er både dyrt og arbeidskrevende å produsere tekstiler for hånd. Det som tok aller mest tid var å spinne garnet. Frem til middelalderens slutt måtte man spinne alt garn ved hjelp av en håndtein som består av en pinne med en tyngde i bunnen.
Gjennom å undersøke detaljene i materialer og framstillingsteknikker som er brukt i tekstilene, kan vi få ny kunnskap om fortidens teknologi. Det er stor variasjon i vevteknikker, snitt og bruken av fargestoffer. Noen er enkle mens andre krever lang erfaring og mye tid for å kunne lages. Det finnes for eksempel bevart noen spesielt forseggjorte brikkevevde bånd i vakre farger med motiver av dyrefigurer og geometriske mønstre fra eldre jernalder. Eksperimenter har vist at det kunne ta opp til en time å veve bare en millimeter av de mest avanserte båndene.
Historiefortelling på tepper
I tiden før film og foto har tekstiler hatt en viktig rolle i å formidle historier gjennom vevde og broderte bilder. I samfunn der bare få kan skrive og lese kan bilder i enda sterkere grad være med på å formidle historier, tradisjoner og måter å forstå verden på.
Lange, smale tepper til å henge på veggen ble fylt med en form for «tegneserier» av historiske hendelser, myter eller religiøse fortellinger. Det finnes bevart slike tepper både fra vikingtiden, fra middelalderen og fra tiden etter reformasjonen. Det mest kjente er teppet fra Bayeux i Frankrike som forteller historien om Vilhelm erobrerens invasjon av England og slaget ved Hastings i 1066.
To hundre år tidligere fikk to kvinner gravlagt i Osberg i Vestfold med seg billedtepper med glemte historier som viser prosesjoner, mennesker i dyreham og tegn og figurer vi ikke lenger forstår hele betydningen av.
Professor Marianne Vedeler har undersøkt tekstilene i Osebergfunnet på nytt. Hvem eller hva forestiller skikkelsene i billedvevene? I denne kortfilmen laget av Storm Films kan du få vite mer. Filmen vises også i Vikingskipmuseet.