I løpet av det siste århundret før Kristi fødsel ekspanderte Romerriket nordover i Europa ved hjelp av en kombinasjon av militær overlegenhet og diplomatiske strategier. Romerrikets langvarige suksess skyldtes ikke bare en stor, slagkraftig hær, men også overordna strategier hvor man dannet allianser og etablerte såkalte klientstater utenfor selve imperiet.
Den nære kontakten med romerne hadde sterk innflytelse også på germanerne i Skandinavia.
Romerske fremstøt
I år 5 e.Kr. seilte en ekspedisjon leda av den senere keiser Tiberius antakelig oppover langs den danske vestkysten. En inskripsjon som sannsynligvis stammer fra hans stefar Augustus’ gravkammer, forteller:
Min flåte seilte over oseanet fra Rhinens munning mot øst helt til kimbrernes grenser, hvor ingen romer før den tid hadde vært verken over land eller hav. Og kimbrerne og charyderne og semnonerne og andre av germanernes folk fra dette området ba gjennom utsendinger om mitt og romerfolkets vennskap.
Vi vet ikke hvor langt denne ekspedisjonen kom, men de tidligste romerske gjenstandene som ble lagt i graver i Danmark, som Hoby, er unike. Gjenstandene har svært høy kvalitet og var sannsynligvis gaver direkte fra romerske utsendinger til lokale ledere.
Varusslaget
År 9 e.Kr. er et viktig årstall i Europas tidlige historie. I en dalsenkning i Teutoburgerskogen i Niedersachsen i Nord-Tyskland, ble en stor hærstyrke anført av stattholder Publius Quinctilius Varus lurt i et bakhold av et forbund av germanske stammer under ledelse av cheruskerhøvdingen Armenius.
Slaget varte i tre dager og ble et blodbad uten samtidig sidestykke. Tre romerske legioner og deres hjelpetropper, noe som tilsvarte omkring 30 000 mann og en tredel av Romerrikets samlede militære styrker, ble drept. Romerne måtte trekke seg tilbake. De ga opp å holde grensen langs Elben, og Romerrikets yttergrense mot nord ble etablert og befestet langs Rhinen og Donau.
Varus-slaget satte dype spor i romernes bevissthet og endra for alltid politikken deres overfor germanerne. Istedenfor militære fremstøt satset romerne på politiske og diplomatiske løsninger, og de utnyttet motsetningsforhold mellom ulike grupperinger blant germanerne.
Diplomatisk spill
Germanerne hadde ingen sentralmakt, og det fantes ikke noe forent germansk rike. De ulike stammene i områdene øst for Rhinen og nord for Donau, som romerne kalte Germania, hadde kulturelle fellestrekk og kunne samarbeide mot en felles fiende, men de var også stadig i konflikt med hverandre. Dette utnytta romernes drevne diplomater.
Romervennlige germanske ledere mottok sjenerøse gaver, politisk og økonomisk støtte og iblant militær hjelp, i bytte mot at de tjente Romerrikets interesser. Særlig i grenseområdene var det viktig for romerne å etablere en buffersone, og ved hjelp av trusler og bestikkelser ble ulike germanske stammer nærmest tvunget inn i et avhengighetsforhold til Roma.
Handel og gavebytter
Den viktigste kontakten mellom romere og germanere var handel og gaveutveksling, i tillegg til personlige vennskap, allianser og lojalitet mellom ledere.
I de romerske provinsene ble det masseprodusert en lang rekke ting ment for et kommersielt marked. Langs limes byttet germanerne gjerne til seg både vin og en lang rekke hverdagsgjenstander blant annet mot ulike landbruksprodukter, pels og rav.
Lenger vekk fra Romerrikets grenser var de romerske gjenstandene hovedsakelig kostbare prestisjegjenstander av bronse og glass, særlig drikkeserviser. Sannsynligvis var de personlige gaver ervervet gjennom allianser og nettverk, ikke handelsvarer.Romanisering
Romerrikets fremvekst hadde avgjørende betydning for de germanske stammesamfunnene, også i Norge, og deres teknologiske og samfunnsmessige utvikling. Germanerne kopierte både gjenstander og skikker og tilpasset dem sine egne tradisjoner.
Særlig romernes statsforvaltning, militære organisasjon og markedsøkonomi og spredningen av kristendommen fikk stor innflytelse også i Skandinavia. For eksempel ble prinsippene i den romersk hærstrukturen fulgt i oppbygging av krigerfølger, folk begynte å bruke vektenheter som tilsvarte de romerske, og man skapte sitt eget skriftspråk basert på det latinske alfabetet.