Krig og diplomati mellom romere og germanere

Fra år 9 til 395 e.Kr. var Europa delt i to av limes – den befesta grensa mellom romere og barbarer. Over grensa foregikk livlig handel, heftig diplomati og væpna kon­fron­ta­sjoner.

I løpet av det siste århundret før Kristi fødsel ekspanderte Romerriket nord­over i Europa ved hjelp av en kombinasjon av militær overlegenhet og dip­lo­ma­ti­ske strategier. Romerrikets langvarige suksess skyldtes ikke bare en stor, slagkraftig hær, men også overordna strategier hvor man dannet al­li­a­n­ser og etablerte såkalte klientstater utenfor selve imperiet.

Den nære kontakten med romerne hadde sterk innflytelse også på ger­man­erne i Skandinavia.

 

Romerske fremstøt

I år 5 e.Kr. seilte en ekspedisjon leda av den senere keiser Tiberius an­ta­ke­lig oppover langs den danske vestkysten. En inskripsjon som sannsynligvis stammer fra hans stefar Augustus’ gravkammer, forteller:

Min flåte seilte over oseanet fra Rhinens munning mot øst helt til kimbrernes grenser, hvor ingen romer før den tid hadde vært verken over land eller hav. Og kimbrerne og charyderne og semnonerne og andre av germanernes folk fra dette området ba gjennom utsendinger om mitt og romerfolkets vennskap.

Vi vet ikke hvor langt denne ekspedisjonen kom, men de tidligste romerske gjen­stand­ene som ble lagt i graver i Danmark, som Hoby, er unike. Gjen­stand­ene har svært høy kvalitet og var sannsynligvis gaver direkte fra ro­mer­ske utsendinger til lokale ledere.

Varusslaget

År 9 e.Kr. er et viktig årstall i Europas tidlige historie. I en dalsenkning i Teu­to­burg­er­skogen i Niedersachsen i Nord-Tyskland, ble en stor hærstyrke an­ført av stattholder Publius Quinctilius Varus lurt i et bakhold av et for­bund av germanske stammer under ledelse av cheruskerhøvdingen Armenius.

Slaget varte i tre dager og ble et blodbad uten samtidig sidestykke. Tre ro­m­er­ske legioner og deres hjelpetropper, noe som tilsvarte omkring 30 000 mann og en tredel av Romerrikets samlede militære styrker, ble drept. Ro­mer­ne måtte trekke seg tilbake. De ga opp å holde grensen langs Elben, og Romerrikets yttergrense mot nord ble etablert og befestet langs Rhinen og Donau.

Varus-slaget satte dype spor i romernes bevissthet og endra for alltid po­li­tik­k­en deres overfor germanerne. Istedenfor militære fremstøt satset romerne på politiske og diplomatiske løsninger, og de utnyttet mot­set­nings­for­hold mellom ulike grupperinger blant germanerne.

Diplomatisk spill

Germanerne hadde ingen sentralmakt, og det fantes ikke noe forent ger­man­sk rike. De ulike stammene i områdene øst for Rhinen og nord for Do­nau, som romerne kalte Germania, hadde kulturelle fellestrekk og kunne samarbeide mot en felles fiende, men de var også stadig i konflikt med hver­andre. Dette utnytta romernes drevne diplomater.

Romervennlige germanske ledere mottok sjenerøse gaver, politisk og øko­no­misk støtte og iblant militær hjelp, i bytte mot at de tjente Romerrikets in­ter­es­s­er. Særlig i grenseområdene var det viktig for romerne å etablere en buf­fer­so­ne, og ved hjelp av trusler og bestikkelser ble ulike germanske stam­mer nærmest tvunget inn i et avhengighetsforhold til Roma.

Handel og gavebytter

Glassbeger, bronsespann og perlekjede
Et glassbeger, romersk bronsespann og perlekjede - kanskje ble de gitt til noen som gave? Gjenstandene er ikke funnet sammen, men kommer fra ulike steder i Norge. Foto: Terje Tveit/ Arkeologisk museum, UiS / CC BY-NC-ND 3.0

Den viktigste kontakten mellom romere og germanere var handel og gave­ut­veks­ling, i tillegg til personlige vennskap, allianser og lojalitet mellom ledere.

I de romerske provinsene ble det masseprodusert en lang rekke ting ment for et kommersielt marked. Langs limes byttet germanerne gjerne til seg både vin og en lang rekke hverdagsgjenstander blant annet mot ulike land­bruks­pro­duk­ter, pels og rav.

Lenger vekk fra Romerrikets grenser var de romerske gjenstandene hoved­sake­lig kostbare prestisjegjenstander av bronse og glass, særlig drik­ke­ser­viser. Sannsynligvis var de personlige gaver ervervet gjennom allianser og nettverk, ikke handelsvarer.Romanisering

Romerrikets fremvekst hadde avgjørende betydning for de germanske stam­me­sam­fun­n­ene, også i Norge, og deres teknologiske og sam­funns­mes­sige utvikling. Germanerne kopierte både gjenstander og skikker og tilpasset dem sine egne tradisjoner.

Særlig romernes statsforvaltning, militære organisasjon og markedsøkonomi og spredningen av kristendommen fikk stor innflytelse også i Skandinavia. For eksempel ble prinsippene i den romersk hærstrukturen fulgt i opp­bygg­ing av krigerfølger, folk begynte å bruke vektenheter som tilsvarte de ro­mer­ske, og man skapte sitt eget skriftspråk basert på det latinske alfabetet.

I Nord-Europa kopierte håndverkere romerske idealer. Gullsmykket er en etterligning av en romersk mynt. Personen i midten er omgitt av både bokstaver og runer. Denne type gullplate med hempe kalles brakteat. Den ble funnet på gården Store Salte i Klepp, Rogaland. Foto: Terje Tveit Arkeologisk museum, UiS / CC BY-NC-ND 3.0
Et eksempel på romanisering: I Nord-Europa kopierte håndverkere romerske idealer. Gullsmykket er en etterligning av en romersk mynt. Personen i midten er omgitt av både bokstaver og runer. Denne type gullplate med hempe kalles brakteat. Den ble funnet på gården Store Salte i Klepp, Rogaland. Foto: Terje Tveit Arkeologisk museum, UiS / CC BY-NC-ND 3.0

 

Emneord: Politikk og makt, Norge i verden Av Lisbeth Skogstrand
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 27. nov. 2023 11:22