Båtflyktninger fra Vietnam

Norge tok imot flere tusen vietnamesiske båtflyktninger mellom 1975 og 1990.

Flyktningene fra Vietnam etter kommunistenes seier i 1975 la for en stor del ut fra land i overlessede og spinkle fiskebåter, fordi dette var den eneste måten de kunne rømme landet på.

Disse ble kalt båtflyktninger, og de føyer seg inn i bildet av den kalde krigens flyktninger fra kommunistiske land til Vesten. Rundt to millioner mennesker flyktet på denne måten i årene 1975–1990.

Svart-hvitt foto av pent kledde flyktninger fra Vietnam som stiger ned fra SAS-fly.
Norske skip var blant dem som reddet vietnamesiske «båtflyktninger». På dette bildet, som er tatt i 1975, ankommer flyktninger flyplassen på Fornebu. Foto: NTB scanpix

Flyktningleirer og kvoter

Et ukjent antall druknet, men mange overlevde. De fleste av dem kom seg til nabolandene på egenhånd. Noen ble imidlertid reddet på havet og fraktet videre til leirer i nabolandene. Leirene ble opprettet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) under forutsetning av at vestlige land ville opprette kvoter for å ta imot flyktningene.

Det betydelige antallet flyktninger medførte et stort press på UNHCR, på landene der leirene var opprettet, og på flyktningkvotene til vestlige mottakerland. Delegasjoner fra mange land ble sendt til leirene for å plukke ut kvoteflyktninger. USA tok imot flest ‒ i alt én million vietnamesiske flyktninger.

Norge og de vietnamesiske båtflyktningene

Norge tok de første årene imot bare noen hundre flyktninger fra Vietnam, men etter hvert ble kvotene økt. Til sammen kom det rundt 10 000 vietnamesere til Norge fram til midten av 1990-tallet. Noen var reddet av norske skip.

Norge måtte garantere at de ville gi disse personene innreise til Norge for å få lov å sette dem i land i nabolandene. Her bodde båtflyktningene i egne leirer, med opplæringsprogram drevet av norske myndigheter, til de ble sendt til Norge.

Andre ble plukket ut fra UNHCR-leirene av spesielle uttakskommisjoner utsendt fra Norge. Etter hvert kom det også en del vietnamesere direkte fra Vietnam, gjennom et UNHCR-program som skulle hindre at flere menneskeliv gikk tapt i båtflukt (ODP, Orderly Departure Program). De vietnamesiske kvoteflyktningene fikk sine søknader om flyktningstatus behandlet først av UNHCR og deretter av norske myndigheter.

Fra Sørøst-Asia til utkant-Norge

Måten vietnameserne ble tatt imot på, varierte mye. De første som kom, bodde en tid på hotell før de fikk tildelt egen bolig. Senere ble det etablert mottakssentraler i Oslo og rundt om i landet, der flyktningene ble plassert før de fikk tildelt en bolig i samme distrikt.

På denne tiden begynte man å snakke om «å bosette» flyktninger, og det ble etter hvert vanlig å kjøre vietnameserne direkte fra flyplassen til boliger i kommunene, etter en modell som fikk navnet «spredt bosetting».

Hvordan det kunne oppleves å komme direkte fra en flyktningleir eller millionby i tropene til en fredelig grend i det høye nord, er vanskelig å forestille seg. Kontrasten mellom folkelivet de var vant til og det stille landskapet de ble plassert i, samt forskjellene i språk og kultur, krevde enorme omstillinger.

Likevel er det få flyktninggrupper som har uttrykt så stor takknemlighet overfor det norske samfunnet. Ofte uttrykkes takknemligheten gjennom beskrivelser av det øyeblikket de ble reddet av et norsk skip.

Emneord: Norge i verden, Sosiale forhold Av Marie Louise Seeberg
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 5. feb. 2024 15:24