1970 – i dag: Oljealder og overflod

Globalisering, ny informasjonsteknologi og en voksende oljeøkonomi førte med seg omfattende endringer i det norske samfunnet etter 1970. Under stadig økende velstand fant det sted en dyp omforming både kulturelt og politisk.

Introduksjon til perioden

Kvinner og menn ble mer likestilte; etniske minoriteter og homofile tilkjempet seg gradvis bedre rettigheter, samfunnet fikk flere stemmer. Fra 1990-årene gjorde økende innvandring Norge til et mer flerkulturelt samfunn, med innbyggere fra alle verdensdeler.

I politikken sank tiltroen til mange av etterkrigstidens virkemidler for å styre samfunnet. En del virket ikke lenger etter hensikten, og nasjonale regler mistet kraft i møte med en mer dynamisk verdensøkonomi. Storting og regjering flyttet makt til markedsplassen, til lovene gjennom rettigheter for hver enkelt, og til internasjonale regelverk for handel og økonomi.

Etter den kalde krigens slutt i 1989 fikk et særegent samarbeid med Europa avgjørende betydning for økonomi og politikk. Gjennom NATO deltok Norge også for første gang med stridsstyrker i konflikter i andre verdensdeler.

Fra slutten av 1990-årene ble store inntekter fra Nordsjøen satt inn på et «oljefond». Det gjorde Norge bedre rustet til å møte svingninger i verdensøkonomien. Mens andre kuttet i velferdsordninger, økte det offentlige ansvaret for helse, opplæring og omsorg her i landet.


 

  • Medierådgivere i norske politiske partier

    Vi er blitt vant til at de politiske partiene ber om hjelp fra eksperter på medier og meningsmålinger. Men partiene selv har invitert dem inn og strittet i mot på samme tid.

  • Nødhjelp til Biafra 1967-1970

    Da Biafra, en provins i det sørøstlige Nigeria, erklærte seg selvstendig i mai 1967 førte det til borgerkrig og sult. Massiv utenlandsk hjelp lindret sulten, men bidro også til å forlenge krigen.

  • Avkriminalisering av homofili

    Noreg gjekk på under 40 år frå å kriminalisere sex mellom menn til at ekteskap mellom to av same kjønn er blitt ei akseptert og vanleg samlivsform.

  • Synet på ekteskapet i den norske homobevegelsen

    I løpet av ein kort periode avskaffa staten Norge paragrafane som sette straff for sex mellom menn. Reformer fann stad i eit samfunn i stor endring særleg kva gjeld forståing av samliv, kjønn og seksualitet. Samstundes var ein norsk homobevegelse lenge delt i synet på ekteskap.

  • Norske skip og båt­flyktningene i Middelhavet

    Ut over 2000-tallet prøvde stadig flere mennesker fra Asia og Afrika å ta sjøveien til Europa. Norske handelsskip gjorde etter hvert en stor redningsinnsats i Middelhavet.

  • Den enkelte og autoritetene

    I 1970-årene ble det vanligere å ta til orde mot grupper eller institusjoner med makt. Kvinner protesterte mot menn, elever mot lærere og huseiere mot staten.

  • Forurensning og naturvern

    Omkring 1970 ble flere i Norge opptatt av at presset mot naturen nærmet seg grensen for hva den kunne tåle.

  • Mer marked, svakere stat

    Fra slutten av 1970-årene gav politikerne gradvis avkall på redskaper de hadde brukt til å styre samfunnsøkonomien.

  • NATOs dobbeltvedtak

    NATO vedtok i 1979 å plassere ut kjernefysiske raketter i Europa og samtidig forhandle med Sovjetunionen om atomnedrustning. Dette dobbeltvedtaket skapte intens debatt i Norge i tiåret som fulgte.

  • Oljen i norsk økonomi

    Oljevirksomheten har ført til grunnleggende endringer i økonomi, levekår og arbeidsliv i Norge. Utviklingen begynte i 1970-årene, men skjøt for alvor fart fra slutten av 1990-årene.

  • Økonomisk globalisering i vår tid

    Den økonomiske globaliseringen fra 1990-årene og frem til i dag har åpnet verden ytterligere for nordmenn, men også skapt nye bekymringer.

  • Arbeiderpartiets fornyelse på 1980-tallet

    1980-tallet var høyrebølgens tiår i norsk politikk, men også tiåret da Arbeiderpartiet slaktet «hellige kuer» for å gjenvinne velgernes tillit og gunst.

  • Kvinnefrigjøring

    En bølge av kvinneopprør skyllet over landet fra slutten av 1960-tallet. Etterkrigsgenerasjonens døtre var nådd voksen alder og ønsket en annen orden. Hvordan gjorde de seg gjeldende, og hva resulterte opprøret i?

  • Babyboom og eldrebølge

    I 1950 var 13 prosent av alle nordmenn i førskolealder, mens åtte prosent var eldre over 67. I 2005 var forholdet snudd på hodet: ni prosent var førskolebarn, mens 13 prosent var eldre. Hvilke følger hadde dette for samfunnet?

  • Fra amatøridrett til pengemaskin

    Dagens eliteidrett med store sponsorpenger og TV-styrte konkurranser er blitt til i takt med at idealet om utøverne som amatører har smuldret bort.

  • Totalitær venstre­orientering

    På 1970-tallet ledet utopien om et kommunistisk idealsamfunn mange unge til de marxist-leninistiske bevegelsene. Disse utviklet seg imidlertid til å bli autoritære og dogmatiske, før de på 1980-tallet forsvant som politisk kraft.

  • «Velferdsstat» – en politisk begrepshistorie

    I Norge ble «velferdsstaten» lansert som en politisk visjon i 1945. Men først i 1993 fikk ordet et gjennombrudd i de politiske partienes valgprogrammer.

  • Då fylkeskommunen vart demokratisert

    Ikkje før i 1975 fekk nordmennene velje representantane til fylkestinga sine. I tiåra som følgde, skulle nye reformer gjere fylkeskommunens framtid uviss.

  • Grunnloven og menneskerettighetene

    Grunnloven fikk i mai 2014 flere nye bestemmelser om menneskerettigheter. Inntil 200-årsjubileet for Grunnloven sto slike bestemmelser imidlertid spredt, og det var nokså tilfeldig hvilke som var tatt inn.

  • Norge – verdensmester i menneskerettigheter?

    Menneskerettigheter ble viktig i norsk utenrikspolitikk fra slutten av 1970-tallet. Men det var ikke alltid enkelt å arbeide for å utbre respekt for disse.

  • Da samene ble Norges urfolk

    Samene har ikke alltid vært anerkjent som Norges urfolk. Det skjedde først rundt 1980 og hang sammen med utviklinger og hendelser i Norge og internasjonalt.

  • Industrisamfunn på hell

    Fra 1970-tallet sank antallet industriarbeidere i Norge. Stadig flere arbeidet med informasjon, kunnskap og omsorg.

  • Kvinnerevolusjon i utdanning og arbeid

    Fra omkring 1970 erobret kvinnene utdanningssystemet. Dette snudde langt på vei opp ned på gamle oppfatninger om forholdet mellom kjønnene.

  • Oslo-avtalen

    Fredsmekling ble en norsk eksportvare med Oslo-avtalen i 1993. Men avtalen skapte ingen varig fred.

  • Samerettsutvalget

    Samene tapte striden om utbygging av Altaelva omkring 1980, men protestene var ikke forgjeves. De gav støtet til store endringer i samenes rettigheter i Norge.

  • Samiske rettigheter i Norge – et internasjonalt spørsmål

    Internasjonale avtaler har vært viktige for utviklingen av samenes rettigheter i Finnmark. Men det tok lang tid før Norge ble en pådriver for slike avtaler.

  • Opprettelsen av Sametinget

    Det første valget til Sametinget ble avholdt i 1989. Samene hadde dermed fått sitt eget riksdekkende folkevalgte organ, to år etter at sameloven ble vedtatt i Stortinget.

  • Nyfeministene – bevisst­gjøring og medie­sensasjoner

    Likestillingspolitikken hadde spilt fallitt, mente nyfeministene på 1970-tallet. Med utradisjonelle virkemidler argumenterte de for at forskjellsbehandling av kjønnene var nødvendig for virkelig likestilling.

  • Feminisme i ukebladform

    Kvinnediskriminering handler ikke bare om formell politikk, men også om kultur, mente utgiverne av det feministiske bladet Sirene. De ønsket blant annet å endre populærkulturens framstilling av kvinner.

  • Arbeidsmiljø og arbeidsforhold i endring

    Arbeidsmiljø ble igjen et viktig politisk tema mot slutten av 1960-årene. Endringer i arbeidslivet skapte nye typer problemer.

  • Da havretten femdoblet Norge

    I 1977 fikk norske myndigheter råderett over et havområde som var mer enn fire ganger større enn Fastlands-Norge.

  • Modernisering og miljøbelastning

    Framveksten av forbrukersamfunnet etter krigen betydde et enklere og mer komfortabelt liv for mange, men også økt belastning på naturen.

  • Industrialisering av fiske og jordbruk

    Industrialisering av fiske og jordbruk førte til økt produktivitet fra midten av 1900-tallet – men også til forurensning og økt press på naturressursene.

  • Nye familiemønstre

    Hva folk regnet som en «normal familie», endret seg betydelig fra 1970-årene. Viktige stikkord var færre barn, flere samboere og mindre stabile familier.

  • Statskirkas nedgang

    Fra omkring 1970 fikk flere her i landet et mindre forpliktende forhold til kirka. Samtidig økte det sosiale engasjementet blant mange av kirkas medlemmer.

  • En ny kulturpolitikk

    Folk deltok i økende grad i kulturlivet fra 1970-årene. Det ble større bredde og høyere kvalitet blant både profesjonelle utøvere og amatører.

  • Velferdsordningene utvikles

    Like etter krigen fastslo de politiske partiene i et felles program at sosiale trygder skulle utvikles til en folketrygd som omfattet alle. «Sosialhjelpstaten» skulle erstattes av en velferdsstat.

  • Norges nei til EF i 1972

    Debatten om norsk medlemskap i EF var den største og mest omfattende politiske striden i Norge i etterkrigstiden. Tre fordeler ble særlig avgjørende for nei-sidens seier.

  • Norges nei til EU i 1994

    I 1994 stemte et flertall igjen imot norsk medlemskap i det europeiske samarbeidet. Gjennom EØS-avtalen har Norge likevel blitt det landet som er mest integrert i EU uten å være medlem.

  • Striden om fredsprofessoratet

    Professoratet i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo skapte lite fred og mye konflikt. Gjennom tre tiår raste opphissete debatter om fredsforskning på universitetet, i det politiske miljøet og i offentligheten.

  • Utenriks- og sikkerhets­politikken siden 1970

    Norsk utenrikspolitikk etter 1970 fulgte i sporene som ble etablert etter 1945: Samarbeid med vestmaktene, avstand til europeisk integrasjon og et sterkt engasjement i fattige land. Oljerikdommen og slutten på den kalde krigen la til nye dimensjoner.

  • Sykdom og helse i velferdsstaten

    Gamle sykdommer ble mindre farlige i etterkrigstiden, mens nye kom til. Evnen til å forebygge og behandle sykdom ble samtidig dramatisk forbedret.

  • Globale miljøproblemer

    Bekymringen over de globale miljøproblemene økte hos mange fra 1980-årene. Men de nasjonale utslippene fortsatte likevel å stige.

  • Norsk utviklingshjelp etter 1970

    Jakten på vellykkede utviklingsstrategier ga en norsk bistandspolitikk i stadig endring. Men én ting holdt seg: antallet norske bistandskroner økte.

  • Bistand: de store prosjektenes tid

    Omfattende visjoner og ambisiøst bistandssamarbeid: 1970-tallet var de store prosjektenes tid i norsk bistand.

  • Bistand til befolkningstiltak

    Fra 1950-tallet økte bekymringen, særlig i den vestlige verden, over befolkningseksplosjonen i u-landene. Mens andre giverland syntes temaet var for sensitivt, ble Norge en tidlig forkjemper for befolkningskontroll.

  • Den nye innvandringen

    Omfanget av innvandringen til Norge ved det siste århundreskiftet savner sidestykke i historien, og vekstraten har aldri vært høyere enn i de siste 20 årene.

  • Fra løkka til organisert idrett

    I dag er nesten halve befolkningen medlem av idrettsbevegelsen. Helt til slutten av 1960-årene var tallet bare én av ti.

  • Sosiale bevegelser

    Hvorfor samlet folk i Norge og den vestlige verden omkring 1970 seg til sosial protest nettopp i ei tid da velstanden i befolkningen var økende og høyere enn noen gang tidligere?

  • Sosial protest etter 1980

    Vel ti år etter det første gjennombruddet for sosiale bevegelser i etterkrigstida kom det flere nye uttrykk for kollektiv protest rundt 1980.

  • AUFs historie

    AUF har vært en viktig skole for partitopper i AP, men ungdomsorganisasjonen har vært på kollisjonskurs med moderpartiet i flere viktige politiske spørsmål.

  • Fra flukt til asyl

    Etterkrigstidens første flyktninger kom til Norge i svært kontrollerte former og gikk rett ut i arbeid, mens asylsøkerne fra 1980-tallet kom på eget initiativ og fikk ikke lov til å ta arbeid.

  • Eldreomsorg – familieomsorg og offentlige tjenester

    Synet på hva som er god eldreomsorg, har variert mye helt opp til vår tid. Mange familier i Norge har de siste årene forent offentlig omsorg for eldre familiemedlemmer med stor egeninnsats.

  • Kvinner med innvandrerbakgrunn

    Innvandrere i Norge har ulike historier, de kan trenge både tilhørighet til egne grupper og forankring i samfunnet som helhet.

  • Båtflyktninger fra Vietnam

    Norge tok imot flere tusen vietnamesiske båtflyktninger mellom 1975 og 1990.

1970 – i dag: Oljealder og overflod

Forfattere i denne perioden