Husholdet er samfunnets byggestein, og studier av hus kan gi ny kunnskap om sosial og politisk organisering i fortiden.
Ved å utforske sporene etter hus og hushold kan arkeologene rekonstruere menneskers hverdagsliv. Vi kan få øye på andre mennesker enn dem som fremheves i de klassiske fortellingene om den yngre jernalderen, skimte sosial urettferdighet og undertrykking og få et innblikk i fortidig mentalitet.
Hva kan husene fortelle?
Husholdets organisering speiler samfunnets organisering. Ved å undersøke hvilke sosiale grupper husholdet bestod av, kan vi indirekte studere større politiske og sosiale forhold. Restene etter hus kan for eksempel gi oss kunnskap om
- matlaging og økonomi
- hierarki og klasser
- sosiale roller
- kjønnsroller
- ritualer i dagliglivet
Hvem bestod husholdet av?
Vi har lett for å tenke oss at kjernefamilien alltid har vært den grunnleggende sosiale gruppen. Men som vi ser både i vårt eget og andre samfunn, er andre sammensetninger mulig. I merovingertiden kunne husholdet bestå av ulike sosiale grupper som bodde under samme tak.
I de minste og fattigste husene bodde nok en kjernefamilie. På storgårdene, derimot, kan mange ulike grupper ha delt samme husrom, i kortere eller lengre tid, inkludert
- et ektepar som eide huset (i senere skriftlige kilder: husbonde og husfrue)
- barn
- treller
- omreisende håndverkere og handelsfolk
- høvdingens hird, krigerfølget
- dyr
Det var dessuten antagelig sosialt akseptert at menn, i hvert fall i overklassen, hadde forhold til kvinner utenfor ekteskapet, friller. Vi vet ikke om disse bodde i samme hus som husbonden og husfruen, men det er ikke utenkelig.
De usynlige gruppene
Fordi forskningen på den yngre jernalderen tradisjonelt har vært rettet mot eliter, krig og statsdannelse, er det noen grupper som har blitt usynliggjort: kvinner, barn og slaver.
Det er forenklet å tenke at kvinners og menns kjønnsroller og arbeidsoppgaver var statiske gjennom hele jernalderen. Kvinner deltok aktivt i gårdsdriften. Forskere har lenge anerkjent at kvinner også hadde en sentral rolle i rituelle handlinger, flere mener dessuten at noen kvinner kan ha vært krigere.
Barndom
Vi vet lite om hvordan det var å være barn i merovingertiden og vikingtiden. Barneflokken på storgården kunne bestå av husfolkets barn, frillens barn, fosterbarn og trellbarna. Barnedødeligheten var høy, og sannsynligvis ønsket man store barneflokker fordi en del ville dø underveis.
Det er funnet noen barneleker fra vikingtid, som miniatyrbåter og hester i tre. Barna måtte arbeide i gårdsdriften fra de var små. Barndommen var over når man var gifteklar, ca. 15 år gammel.
Treller
Trellene hørte sannsynligvis til både på storgårder og på vanlige gårder. Det var stor forskjell på trellenes status – noen kan ha virket som forvaltere på gården, men treller kunne også bli omtalt som fe – husdyr. Fra middelalderkildene vet vi at trellnavnene ofte var koblet til matlaging og matproduksjon.
I noen hus finnes det et ekstra rom med ildsted i tilknytning til fjøset. Her kan trellene ha bodd – og at trellene måtte bo sammen med dyrene, sier også noe om samtidens syn på dem. Flere kilder tyder på at kvinnelige slaver også ble utnyttet seksuelt av eierne.