print logo

Tidslinje i Makt og politikk

Makt og politikk: 1970 – i dag Oljealder og overflod

  • Mer marked, svakere stat

    Fra slutten av 1970-årene gav politikerne gradvis avkall på redskaper de hadde brukt til å styre samfunnsøkonomien.

  • Utenriks- og sikkerhets­politikken siden 1970

    Norsk utenrikspolitikk etter 1970 fulgte i sporene som ble etablert etter 1945: Samarbeid med vestmaktene, avstand til europeisk integrasjon og et sterkt engasjement i fattige land. Oljerikdommen og slutten på den kalde krigen la til nye dimensjoner.

Makt og politikk: 1945 – 1970 Velferdsstat og vestvending

  • Sosialdemokratisk storhetstid

    Arbeiderpartiet hadde regien da Norge ble omdannet til et moderne velferds- og velstandssamfunn i de første tiårene etter annen verdenskrig. Men store deler av det sosialdemokratiske prosjektet fikk støtte også fra de andre partiene.

  • NATO-medlemskap og blokkpolitikk

    I 1949 søkte Norge trygghet i en spenningsfylt verden gjennom samarbeid med USA, Canada og en rekke land i Vest-Europa. Fellesskapet fikk navnet NATO og innebar et tydelig brudd i norsk utenrikspolitikk.

  • Frihandel og samarbeid

    Internasjonalt samarbeid om økonomisk vekst var et viktig mål for vestlige nasjoner etter annen verdenskrig. Norge fant sin plass som en aktiv deltaker i dette samarbeidet. Men det var strid om hvor grensene skulle gå for overnasjonale løsninger.

Makt og politikk: 1940 – 1945 Andre verdenskrig

  • Overfallet

    Natten til 9. april 1940 gikk tyske styrker til angrep på seks norske kystbyer fra Kristiansand i sør til Narvik i nord. Bare få steder møtte angriperen virkelig motstand. Før dagen var omme, var alle byene okkupert, og konge og regjering drevet på flukt.

  • Kupp, forhandlinger og nyordning

    De tyske troppene som angrep Norge natten til 9. april, hadde i oppdrag å okkupere landet og knuse enhver militær motstand. Å gjøre Norge til en nazistat fikk komme senere.

  • Frigjøringen

    I stedet for å munne ut i et kaotisk sluttoppgjør endte krigen i Norge i ordnede former, uten blodsutgytelser. Den militært overlegne okkupanten overga seg uten å gjøre væpnet motstand.

Makt og politikk: 1914 – 1940 Første verdenskrig og mellomkrigstiden

Makt og politikk: 1870 – 1914 Industrialisering og demokrati

  • Fra halvt til helt demokrati

    Grunnloven bygger på folkesuverenitetsprinsippet: Folket skal selv utøve den lovgivende makt gjennom Stortinget. Men stemmeretten var i utgangspunktet begrenset til et lite mindretall. I perioden 1900 til 1949 fikk stadig nye grupper stemmerett.

  • Parlamentarisme og partidannelser

    I 1884 vant opposisjonen på Stortinget en langvarig maktkamp mot kongen og regjeringen. Denne kampen endret det politiske systemet i Norge.

  • Ut av unionene!

    To unioner hemmet Norges utvikling, mente norske nasjonalister på slutten av 1800-tallet: den kulturelle unionen med Danmark og den politiske unionen med Sverige.

Makt og politikk: 1830 – 1870 Bygging av stat og nasjon

  • Embetsmennenes stat

    Den mektigste gruppen i det norske samfunnet det meste av 1800-tallet var embetsmennene. De var ikke mer enn et par tusen, men hadde stor innflytelse.

  • Norge og Norden

    Det relativt selvstendige Norge holdt armlengdes avstand til de to nabolandene Danmark og Sverige etter begiven­hetene i 1814 og avslutningen på 434 års union med Danmark.

  • Regionenes og lokal­samfunnenes Norge

    Norge var et sentralisert land helt fra 1814. Men med formannskapslovene fra 1837 fikk bøndene gjennom sitt krav om lokalt selvstyre.

Makt og politikk: 1780 – 1830 Grunnlov og ny union

Makt og politikk: 1660 – 1780 Enevelde

Makt og politikk: 1500 – 1660 Kirkestat

Makt og politikk: 1350 – 1500 Senmiddelalder

  • Norge blir et lydrike

    1536/1537 er bunnpunktet i norsk historie. Norge ble en del av Danmark og fikk den protestantiske lære trædd nedover ørene.

  • Kalmarunionen

    Da senmiddelalderen begynte, var Norge i et tids­av­gren­set kongefellesskap med Sverige. Femti år senere var landet blitt del av en nordisk union. Det skulle landet forbli i over 400 år.

Makt og politikk: 1050 – 1350 Høymiddelalder

  • Magnus Lagabøtes landslov

    Mellom 1274 og 1276 ble hele Norge, som ett av de første kongerikene i Europa, samlet under én lov. Hvordan så den ut?

  • Forbrytelse og straff

    En av de lengste linjene i Vestens historie fører fram til vår tids rettsstat, en utvikling vi kan følge over tusen år bakover i tid. Eller kan vi det?

  • Politikk og etikk

    Finnes det noen universell etisk skala politikk kan måles mot? Går det an å være et godt menneske i politikken?

Makt og politikk: 800 – 1050 Vikingtid

  • Fra høvdingdømmer til kongedømme

    Maktkamp er et kjennetegn ved vikingtiden. Mot slutten av vikingtiden endte maktkampene med at høvdingene mistet makt til kongene.

  • Samlingen av «Norge»

    Harald Hårfagre la Vestlandet under seg omkring år 870. Han omtales ofte som kongen som samlet Norge, men hans maktekspansjon var bare første skritt på vei mot det vi i dag kjenner som Norge.

Makt og politikk: 550 – 800 Merovingertid

  • Frå alliansar med ringsverd til kongemakt

    Ut gjennom merovingartida hamna makta i samfunnet i hendene på færre herskarar, og dei var rikare og mek­tig­are enn før.

  • Politisk makt samlar seg

    Små bitar gull funne innomhus på gardar som sann­syn­leg­vis har vore sete for rike slekter, fortel om ei sa­man­slut­ning av politisk, juridisk og religiøs makt.

Makt og politikk: 400 – 550 Folkevandringstid

  • Alliansens pris

    Den nordiske «gullalderen» er 400-tallet og begynnelsen av 500-tallet, da store mengder gull kom til Skandinavia som resultat av politiske forhold i Europa under og etter det vestromerske rikets sammenbrudd.

  • Var fimbulvinteren og ragnarok verkelege?

    På 500-talet forsvann sola i eit slør, og avlingane vart øydelagde i årevis etterpå. Kva skjedde?

Makt og politikk: Kr.f. – 400 e.Kr.Romertid

  • Leiesoldaten og hærføreren

    Romerne revolusjonerte krigføringen i Europa, og german­erne kopierte både våpen, organisering og rang­ord­ning­er fra den romerske hæren. Leiesoldater ble en sentral institusjon.

  • Krig og diplomati mellom romere og germanere

    Fra år 9 til 395 e.Kr. var Europa delt i to av limes – den befesta grensa mellom romere og barbarer. Over grensa foregikk livlig handel, heftig diplomati og væpna kon­fron­ta­sjoner.

Makt og politikk: 500 f.Kr. – Kr.f. Førromersk jernalder

  • Porten til den andre verden

    Hvorfor ble enorme verdier i form av metallgjenstander, skip og til og med mennesker senket i tjern og gravd ned i myrer i førromersk jernalder (500 f.Kr – 0)? Kan ro­mer­en Tacitus gi et glimt av svaret?

  • Hvor ble det av høvdingene fra bronsealderen?

    I bronsealderen (1700-500 f.Kr.) regjerte høvdingene. De kontrollerte tilgangen på bronse og utførte storslagne ritualer. Men hvor ble det av dem i førromersk jernalder (500 f.Kr - 0)?

Makt og politikk: 1700 – 500 f.Kr. Bronsealder

  • Måltider og politiske allianser i bronsealderen

    Fra de tidligste tider og helt frem til i dag har det å sette seg ned å spise sammen vært en viktig sosial aktivitet, men kan måltidene også fortelle oss noe om hvordan forhistoriens mennesker drev politisk spill og alliansebygging?

  • For mange høvdinger og for få undersåtter?

    Hvis man skal dømme etter hvor ofte «høvding» er nevnt i forskningen, fantes det knapt vanlige folk i bron­se­al­der­ens Skandinavia. Har det øverste sam­funns­sjiktet fått for mye oppmerksomhet på bekostning av vanlige folk?

  • Krigerske menn og reisende kvinnfolk

    Menn er overrepresentert i kildematerialet fra bron­se­al­deren. Mannfolka har fått de rikeste be­grav­els­ene og er dessuten helt dominerende i berg­kunsten. Hva sier dette om kvinnene?

Makt og politikk: 4000 – 1700 f.Kr. Yngre steinalder

  • Høvdingdømmer vokser fram

    Prestisjevarer, våpen og gravminner viser at samfunnet ble mer lagdelt mot slutten av yngre steinalder, og at makten ble forsøkt videreført gjennom arv. Samfunnet ble mer hierarkisk, og de første høvdingdømmene trådte frem.

  • Omveltning av samfunnet

    Det foregikk radikale teknologiske og kulturelle endringer i slutten av yngre steinalder. Hvorfor endret samfunnet seg på dette tidspunktet, når de foregående århundrene hadde vært så stabile?

Makt og politikk: 9500 – 4000 f.Kr. Eldre steinalder

  • Steinalderpolitikk

    Et moderne demokrati er kjennetegnet av at sam­funns­livets ulike domener er nøye atskilt gjennom lov og rett. Steinalderens politiske liv var del av en kos­mo­logi der alt var politikk, religion, erverv og familieliv på én og samme gang.

  • Jakt og makt

    I steinalderen avgjorde jaktlykke, tradisjoner og per­son­lige egenskaper hvem som fikk og hvem som mistet makt.