Fantes det hekser på 1600-tallet?

Kan man mene at det virkelig fantes trollfolk i det førmoderne samfunnet?

Ved inngangen til trolldomsprosessenes epoke oppsto det et sett av lærde forestillinger, en «doktrine» om trolldommen og hvordan den skulle av­slø­res. Doktrinen kom til uttrykk i forskjellige utgaver og i forskjellig grad i rettssaker over hele Vest-Europa, blant de som skulle avhøre vitner og an­kla­gede i rettssaker.

Kart som viser registrerte trolldomssaker i Norge 1566–1754: flere enn 160 saker i Finnmark, få i Troms, fra 40–160 forskjellige steder på Vestlandet og mellom 20 og 40 saker østafjells
Kart som viser registrerte trolldomssaker i Norge 1566–1754: flere enn 160 saker i Finnmark, få i Troms, fra 40–160 forskjellige steder på Vestlandet og mellom 20 og 40 saker østafjells.

Falske hekser

Med en slik allmenn teori som grunnlag hadde de som førte avhørene, svært spesifikke fore­stil­linger om hva trolldommen var, og hvordan den var organisert, er det blitt hevdet. Ikke minst fordi tortur var så utbredt i disse sakene, er det sannsynlig at de anklagede tilsto det de ble spurt om, og dermed bare bekreftet forestillinger som allerede fantes hos utspørrerne.

Slik sett trengte det ikke å ha vært noe som helst reelt grunnlag for fore­stil­ling­ene eller anklagene om trolldom. Så har det da også vært noe av et premiss for mye av litteraturen om trolldomsprosessenes historie at de var ufunderte. Det fantes ikke trolldom, og det fantes ikke organiserte hekse­kulturer eller -samfunn.

Heksetro

Spørsmålet om trolldom og heksesamfunns eksistens er likevel interessant og omdiskutert. Den italienske historikeren Carlo Ginzburg har studert en rekke hekseprosesser hvor de anklagede synes å tilstå mer og noe annet enn det som fantes i underlagsmaterialet til utspørrerne. På det grunnlaget mener han å kunne vise at det fantes en kult, med en sammenhengende, magisk forestillingsverden – en religion.

Imidlertid var denne kulten noe ganske annet enn det onde antisamfunnet medlemmene ble anklaget og dømt for å tilhøre: Den var tvert imot orientert mot helbredelse, hjelp og andre handlinger med mål alle ville kunne definere som gode. Men ingen undersøkelser av norske eller nordiske forhold har ledet til konklusjoner som Ginzburgs. Ingenting tyder på noen organisert heksetro – eller på at noen andre trodde at slikt fantes.

Magiske handlinger

Om det fantes hekser eller ikke, forblir like fullt et definisjonsspørsmål. Det er nemlig liten tvil om at troen på magi var svært utbredt og lite omstridt på 1500- og i første del av 1600-tallet. Det fantes mennesker som utførte handlinger de selv holdt for å være magiske.

Også øvrighetens kamp mot hekser og trollmenn bygget på troen på at de fantes og var farlige. At vi i dag er fullt overbeviste om at handlingene deres ikke virket etter hensikten, er en annen sak.

Emneord: Kultur og religion, Kommunikasjon og kunnskap Av Erling Sandmo
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 11. des. 2023 11:03