-
Apotek og medisiner
I over fire hundre år har medisiner vært å få på apotek i Norge, men før 1930 hadde få av legemidlene særlig effekt. Til gjengjeld var de første apotekene mye mer enn bare medisinutsalg.
-
Bergensbildet fra 1581
Den eldste illustrasjonen vi har av en norsk by er over 400 år gammel og viser oss Bergen. Bildet gir mye interessant informasjon, men er ikke helt å stole på.
-
Bondesamfunnet i vekst
Folketallet økte dramatisk i Norge fra begynnelsen av 1500-tallet. Hadde landet plass til alle disse menneskene?
-
Da det norske riket bukket under 1502–1537
På begynnelsen av 1500-tallet bukket det en gang så stolte norske riket under for sin danske unionspartner. Hvordan og hvorfor?
-
Danskekongens kriger 1537–1660
Etter å ha seiret over nordmennene i 1537 førte den danske kongen åtte kriger fram til 1660 ‒ da måtte nordmennene kjempe som hans soldater.
-
Den gamle norske eliten på 1500-tallet
Døde den norske adelen ut i seinmiddelalderen?
-
Den norske humanismen
Den norske humanismens periode var kort, men dens pedagogiske virkning var varig.
-
Det danske adelsveldet i Norge 1536–1660
Etter reformasjonen ble Norge tøylet av danske adelsmenn.
-
Det flerkulturelle Norge mellom 1500 og 1800
Også i tidlig-moderne tid var Norge et sted der mennesker og grupper med ulik kulturell bakgrunn møttes.
-
Embetskjøpmennene i Norge på 1600-tallet
Historikerne har tradisjonelt oppfattet embetsmenn og borgere som to forskjellige grupper, i virkeligheten gled de ofte over i hverandre.
-
Etter reformasjonen: konfesjonaliseringa
Reformasjonen vart ikkje innført over natta. Det tok over hundre år før innhaldet i den nye religionen var på plass. Tida 1520‒1650 blir kalla konfesjonaliseringa, det vil seia grunnfestinga av den nye konfesjonen, eller trusretninga.
-
Familien som produksjonsenhet
Samfunnets minste sosiale enhet var også økonomiens hjerte.
-
Fantes det hekser på 1600-tallet?
Kan man mene at det virkelig fantes trollfolk i det førmoderne samfunnet?
-
Gimsøydaleren – Norges mest ettertraktede mynt
I 1546 ble den første norske daleren preget. Den er kjent som Gimsøydaleren og er Norges mest ettertraktede mynt med en verdi på mellom én og to millioner kroner.
-
Katolisismen i Norge på 1500-tallet
Katolisismen i Norge ble i løpet av 1500-tallet forvandlet fra selvsagt tro og kulturform ‒ til en «overtro» som ble forfulgt av myndighetene.
-
Kongen og det danske riksrådet 1536–1660
I lydriketida ble Norge styrt av en dansk regjering bestående av kongen og det danske riksrådet. De samarbeidde om mye, men hevdet seg også overfor hverandre.
-
Livet og pesten
1500-tallet var en ny fase i dødelighetens historie.
-
Loven i retten
For at retten skulle fungere, trengtes det nye lover.
-
Lov og rett i tidlig-moderne tid
Det fantes en mengde domstoler i Norge på 1500-tallet, men bare i begrenset grad et domstolssystem.
-
Noregs grenser: det historiske målebord
Mange av Noregs moderne grenser vart teikna medan landet ikkje fanst.
-
Norges status som kongerike 1536–1814
Norge ble styrt fra Danmark fra 1536 til 1814. Fantes det da ikke noe norsk rike i 278 år?
-
Nye næringer: Trelast og bergverk
Fra begynnelsen av 1500-tallet vokste det frem to nye næringer i Norge – trelasthandel og bergverksdrift. Den ene kom nedenfra og den andre ovenfra.
-
Patriarkatets tidsalder
Da kongen var far, og far var en konge.
-
Reformasjon og statskirke
I Norge, som i Europa forøvrig, innebar reformasjonen mer enn et trosskifte. I tillegg til å innføre den lutherske tro og kirke med makt, la kongen Norge under Danmark.
-
Selvstendighetstap og foreningstid
Hva betyr det at Norge mistet sin selvstendighet?
-
Skattestatens fremvekst
Opprinnelig skulle kongen greie seg med sine egne inntekter, men i løpet av 1600-tallet ble skatter grunnlaget for statsfinansene – slik det stort sett har vært siden.
-
Skolen i det lutherske Norge
Luthers prinsipper reformerte også skolesystemet, men lenge foregikk undervisningen på latin og var kun for en liten gruppe elever. I 1607 kom en ny læreplan som alle skoler og lærere måtte forholde seg til.
-
Stattholderen i Norge 1572–1660
Kongens stattholder i Norge ledet utbyggingen av det danske fjernstyret fram til 1660.
-
Synd og kyrkjestraff etter reformasjonen
Etter reformasjonen endra prestane reaksjonsmåte mot syndarar frå tilgjeving til straff ‒ før straffa vart erstatta av formaning utan domsmakt på slutten av 1700-talet.
-
Trolldomsforfølgelse av samer
Samisk trolldomskunst skal forfølges uten nåde, sto det i kongens befaling til hans lensherrer i Nord-Norge.
-
Trolldomsprosessene – et europeisk overblikk
Etter reformasjonen ble trolldomsprosessene en del av den europeiske kulturen.
-
Trolldomssakene i Norge
I Norge ble omlag 350 innbyggere henrettet under hekseprosessene på 1500- og 1600-tallet.