Prostitusjon i 1880-årene

700 registrerte prostituerte i Kristiania måtte til regelmessig til kontroll hos politilegen og kjønnssykdommer var utbredt.

Utukt forbudt for kvinner

I kriminalloven av 1842 ble alle former for «utugt», det vil si utenomekteskapelig sex, forbudt. Riktignok var det bare kvinnene som kunne straffes, «da en mannsperson, der benytter en skjøge, snarere i mindre end større grad forser sig og snarere stifter mindre end større skade, end om han med en anden kvindeperson havde bedrevet utugt».

Prostitusjon ble de facto tolerert, men de kommunale myndighetene forsøkte å få virksomheten inn i kontrollerte former: De prostituerte måtte registrere seg og møte regelmessig til kontroll hos politilegen. I 1876 utarbeidet politiet også strenge forskrifter for de prostituerte. De fikk ikke flytte uten tillatelse, da «de skulle saa lidet som muligt vise sig paa offentlig gade», de fikk ikke gå på konserter, ikke besøke «restaurationer» og ikke benytte sporvognen. De måtte være «anstendigt klædte», de fikk ikke «tiltale mandspersoner» og heller ikke «søge at tiltrække sig opmerksomhed ved deres opførsel».

Bordeller

Prostitusjon var utbredt. 6-700 kvinner var registrert som prostituerte i Kristiania i 1880-årene og i tillegg kom et ukjent antall uregistrerte. Blant de prostituerte fant man en klar rangorden. Bunnsjiktet holdt til på de åtte bordellene i byen. De beste bordellene lå i Piperviken, de dårligste i Vaterland-strøket langs Akerselva. En politilege noterte at de siste hadde kunder lengst nede på den sosiale rangstigen: «De, der bor i Vaterland har det daarligste besøg. ‘Herrerne’ betaler ikke stort, og restaurationerne er især opfyldt af arbeidere og haandsverksfolk, slusker.» Bordellene ble først og fremst besøkt av arbeidere, håndverkere, studenter og sjøfolk.

Fotografi fra Vaterland, langs Akerselva
Akerselva ved Vaterland i 1917. Foto: Anders B. Wilse. Eier: Oslo Museum. CC BY-NC 3.0

Andre prostituerte

Registrerte prostituerte som bodde privat, befant seg i en klasse høyere. De var gjerne yngre og penere enn de som holdt til i bordellene.

Det var også mange uregistrerte som drev slik trafikk, slik som deltidsprostituerte som arbeidet på fabrikk om dagen og trakk på gaten om kvelden.

Luksusprostituerte

De luksusprostituerte i tiden ble kalt «maitresser» og «holddamer». De hørte til de «hemmelige» prostituerte; slike som unngikk offentlig kontroll og legevisitter. De var unge og pene, bodde gjerne i bedre strøk, og kunne være vanskelig å oppspore og kontrollere for politiet. Det var «herrer af den bedrestilte klasse» som holdt seg med dem. «Herrene» hadde gjerne en fast elskerinne hver, eller flere bekjente kunne ha henne på deling. Det fantes også uoffisielle bordeller med et ungt klientell og velstående kunder.

Det var sosial mobilitet én vei i dette prostitusjons-hierarkiet. «Holddamene» kunne synke helt til bunns i hierarkiet og ende på bordellene i Vaterland ettersom de ble eldre og herrene fant seg andre.

Etterspørsel

Etterspørsel etter prostituerte var stor. Den dominerende moralen tilsa «renhet» for kvinner før ekteskapet. Det var dessuten et stort mannsinnrykk i Kristiania: Sjømenn, handelsmenn og kramkarer, studenter og soldager på festningen. For de høyere samfunnslag gjaldt det dessuten at mennene giftet seg sent. De skulle være ferdig med utdannelsen og i stand til å forsørge sin kone. Ifølge folketellingen i 1875 var det drøyt 30.000 menn over 15 år i Kristiania. Bare 14 000 av disse var gift. Hvis vi så regner med at mange gifte menn ikke følte seg tilfredsstilt seksuelt i ekteskapet, så kan vi gå ut fra at det var et stort behov i alle sosiale sjikt og klasser for prostituerte.

Arbeiderklassens kvinner

Hvem var det som ble prostituerte?  De registrerte prostituerte kom hovedsakelig fra de lavere sosiale sjikt. De var døtre av arbeidere, av husmenn og håndverkere. Mange av dem var innflyttere, ofte fabrikkarbeidersker, sypiker og tjenestepike som var blitt arbeidsløse. Nærmere 90 prosent av de registrerte prostituerte i Kristiania var kvinner fra arbeiderklassen.

Kjønnssykdommer

Myndighetene ville holde prostitusjonen under kontroll for å hindre kjønnssykdommer i å spre seg. Imidlertid fungerte kontrollsystemet lite effektivt. Kjønnsykdommene florerte. Både prostituerte og kunder ble smittet.

På grunn av skammen ved å ha veneriske sykdommer forsøkte de som ble smittet å skjule det så godt de kunne. Legene hadde plikt til å rapportere alle tilfeller de kom over, men her var det mye slurv og mange unnlatelser.

Foto av notisbok med tekst
Visitasjonsbok for prostituerte. Politilegen har notert dato for besøk og signert hver gang eieren av boken har vært på visitasjon. Boken var i bruk i 1881. Foto/eier: Justismuseet. Bildet er publisert med Justismuseets tillatelse.

Likevel er de offisielle tallene påfallende høye. I 1882 – som riktignok var et rekordår – ble det registrert 2489 tilfeller av kjønnssykdommer i Kristiania – de fleste menn. 4-5 flere menn enn kvinner ble registrert. Til dette tallet kommer alle de uregistrerte tilfellene. Gonoré var den mest utbredte sykdommen med 1286 tilfeller, fulgt av 707 med bløt sjanker, som er bløte sår på kjønnsorganene og 496 med syfilis.

Vi må regne med at de aller fleste kvinner som fikk kjønnssykdommer var prostituerte. De aller fleste menn som ble smittet var antakelig «kunder». Smittede kvinner betjente som regel flere menn. Det var mye lettere for menn enn for kvinner å skjule sine sykdommer – de prostituertes kunder ble ikke utsatt for noen regelmessig legekontroll. Det er sannsynlig at menn fra høyere sosiale lag lettest unndro seg registrering når de ble smittet.

En undersøkelsesbenk
Denne benken ble brukt i tidsrommet 1848 - 1887 ved gynekologisk legekontroll av de prostituerte ved politilegens kontor i Kristiania. Foto/eier: Justismuseet. Bildet er publisert med Justismuseets tillatelse.

Avskaffelse av legekontroll

Regjeringen Sverdrup avskaffet den offentlige prostitusjonen i Kristiania i 1887 med virkning fra 13. februar 1889. Politiet kunne ikke lenger innkalle kvinner til legekontroll. Prostitusjonen ble imidlertid langt fra avskaffet.

Emneord: Sosiale forhold Av Øystein Sørensen
Publisert 15. okt. 2018 14:59 - Sist endret 12. mars 2020 09:33