Lunsj med Averell Harriman

Kildeintroduksjon

Diplomati ved den kalde krigens start.

Kilden under er et notat fra en norsk diplomat som forteller om sin lunsj og samtaler med Averell Harriman, en amerikansk toppdiplomat. Det fortrolige notatet ble sendt til utenriksministeren og forsvarsministeren hjemme i Norge.

I ettertid kan man se at verden i 1948 var på vei inn i Den kalde krigen. En av personene som nevnes i kilden er George Kennan. Hans innflytelsesrike artikkel skrevet under pseudonym i 1947 inspirerte Truman-doktrinen. Både Marshall-planen og NATO var direkte utslag av den vendingen i amerikansk utenrikspolitikk som Truman-doktrinen innebar. Norge var også i ferd med å forlate en brobyggingspolitikk og markere sin tilhørighet i vest.

Kilden belyser flere norske og internasjonale forhold ved starten på den kalde krigen og er et eksempel på hvordan diplomatiet foregår.

President J. F. Kennedy med Averell Harriman
John F. Kenndy og W. Averell Harriman (t.h.), en amerikansk diplomat, forretningsmann og politiker.

Kilden

Tittel: Lunsj med Averell Harriman
Datering: 1948
Opphav: DB, 4. mai 1948
Hentet fra: Utenriksdepartementet RA/S-2259/Dyd/L10383
Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

Lunsj med Averell Harriman.

Den 1.5.48 deltok jeg i en privat lunsj for fem personer, hvorav Averell Harriman var den ene. 

Under lunsjen snakket vi om løst og fast, mest om Norge og Skandinavia. H. lot til å være interessert I forholdene, særlig de politiske forhold. Han begynte med å spørre hva slags regjering Norge hadde og om partistillingen hos oss. Jeg ga en forholdsvis detaljert fremstilling av forholdene, betonte stabiliteten hjemme, den siste tids utvikling og fronten mot kommunistene. Jeg fremhevet at vår viktigste oppgave var å redusere kommunistene til en ubetydelig minoritet både i fagbevegelsen og i folket i det hele og at jeg var overbevist om at Arbeiderpartiet var den eneste gruppe som kunne greie dette. H. Syntes å sette spesiell pris på beretningen om Spesialkomiteen og Monsens uttalelse om hensikten med denne.

H. [Harriman] fortalte endel fra sin tid i Moskva og sine forskjellige møter med russerne, (noe som har mindre interesse i denne forbindelse). Han spurte videre om vår handelsforbindelse med russerne, og jeg fortalte, supplert av en av de øvrige gjester, en nordmann, det lille jeg visste. Videre var han interessert i Svalbard og størrelsen av vår og russernes kullproduksjon, samt hvordan denne siste ble skipet. Hans interesse for Svalbard hadde for øvrig samme bakgrunn som hos de øvrige amerikanere jeg har talt med (se tidligere notater).

Vi streifet Sveriges stilling, og jeg uttalte meg i samme retning som tidligere (se samme notater). Han sa bl.a.: ”You should be able to serve as a link with Sweden”.

I samtalens løp spurte jeg: “Hvor tror De russernes neste trekk vil finne sted?” Han: ”Hvor tror De?” Da jeg ikke kunne svare, sa han: ”How about a little pressure everywhere?” hvortil jeg bemerket at dette jo var i samsvar med teorien i Mr. X´s velkjente artikkel i Foreign Affairs. (Mr. X er identifisert som George Kennan).

Jeg benyttet videre anledningen til å si at jeg hadde inntrykk av at oppfatningen også i State Department var at Norge hadde vært for beskjeden i sine krav til ERP. H. Svarte at han var gjort oppmerksom på dette men kommenterte det ikke videre.

H. reiser nå til Europa (først til Paris) og han sa at han også i sin tur hadde tenkt å besøke Norge

4/5.48   DB.

Fortrolig.
Sendes Herr Statsministeren
Statsråd Hauge, det Kgl. Forsvarsdepartement til fortrolig kunnskap.
Utenriksdepartementet, Oslo, 8. Mai 1948.

Ordforklaringer

European Recovery Program (ERP) var et amerikanskfinansiert utviklingsprogram for å gjenoppbygge 17 vest- og søreuropeiske land etter andre verdenskrig – de samme landene som ble med i OEEC (Organization for European Economic Cooperation). Programmet er også kjent som Marshall-planen etter den amerikanske utenriksministeren George Marshall som la den frem ved Harvard i 1947.

Publisert 7. mars 2019 14:26 - Sist endret 11. mars 2019 16:17