Fellesprogrammet

Kildeintroduksjon

Hvordan ville de politiske partiene skape vekst, velferd og rettferdig fordeling etter krigen?

Mot slutten av krigen startet arbeidet med å legge planer for gjenreisingen. En komité med representanter fra de fire største politiske partiene skrev et utkast til et politisk samarbeidsprogram vinteren 1944-45. Utkastet ble vedtatt og godkjent etter freden i mai 1945 av alle politiske partiene samt London-regjeringen og Hjemmefronten.

Under bildet kan du lese et utdrag fra de politiske partienes felles program, som fikk tittelen "Arbeid for alle". Det omhandlet prinsipper for Norges utvikling etter krigen. Særlig viktig var den økonomiske politikken. 

Samlingsregjeringen utenfor slottet.
En samlingsregjering ble utnevnt i juni 1945 med representanter fra de ulike partiene og landsdelene. Samlingsregjeringen skulle sitte inntil det første stortingsvalget fant sted senere høsten 1945. 

Kilden

Tittel:

Arbeid for alle. De politiske partienes felles program.

Datering: 1945
Opphav: Representanter for Arbeiderpartiet, Bondepartiet, Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti og Kommunistpartiet.
Hentet fra: Stortinget.no
Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

[Kildeutdraget er forkortet. Hele fellesprogrammet kan leses lenger ned på siden.]

Arbeid for alle. De politiske partienes felles program

[...]

I. Programmet

Den dagen vårt land og vår frihet, vårt gamle rettssamfunn og hele vårt kulturgrunnlag var i dødelig fare, opplevde vi at vi var ett folk tross forskjell i livssyn og kår og tross gammel strid. Den opplevelsen ønsker vi å bevare som en levende impuls for folkets liv og arbeid i framtidas Norge.

I norske sinn er det skapt et fellesskap som ingen voldsmakt kunne oppløse. Det var ingen som spurte hvilket parti en tilhørte eller om en var fattig eller rik. Hver gode nordmann møtte med sitt offer, sin formue og sitt liv, og det ble iskaldt omkring den vesle flokken som gikk erobrerne til hånde.

I skyggen av fengslene, konsentrasjonsleirene og retterstedene skaptes et kameratskap vi før ikke visste noe om, en evne til å holde ut og et samarbeid som vi før ikke visste at vi hadde, så vi til slutt fikk være med å oppleve seieren med vår ære og vår selvaktelse i behold.

I lyset av framtidas oppgaver vil vi kalle på den samme offervilje, det samme kameratskap og den samme evne til å holde ut og holde sammen.

Det skal være vår takk til dem som falt i kampen at vi gjør diktaturets og brutalitetens nederlag til demokratiets og samarbeidets triumf, sammen vant vi krigen - sammen skal vi vinne freden.

Det blir også i framtida partier og meningsbrytninger i vårt folk. Det er uatskillelig forbundet med friheten. Vi ønsker ingen ensretting. Den hører diktaturet til. Men vi vil nytte kampårenes kameratskap til en samlet innsats for landets gjenreisning etter krigen og for grunnleggende oppgaver som kan gjøre Norge til et trygt og godt hjem for alle.

[...]

II. Økonomisk politikk

1. Oppgaven for vårt næringsliv og all økonomisk virksomhet i landet er å skape arbeid for alle og øket produksjon, så en gjennom rettferdig fordeling av resultatene kan gi alle gode kår.

For at vårt samfunn kan føre en effektiv og målbevisst økonomisk politikk med dette formål for øye og nytte ut all privat og offentlig virkelyst, initiativ og foretaksomhet fullt ut i tillitsfullt og planmessig samarbeid mellom staten og de private interesser, omorganiseres sentraladministrasjonen og utstyres med de nødvendige organer for denne oppgave. Det opprettes bransjeutvalg i alle næringer og et samarbeidsråd som skal være Regjeringens rådgiver i økonomiske, finansielle og næringspolitiske spørsmål. I sentraladministrasjonen gis det plass i ledende stillinger også for folk fra det praktiske liv, og i utvalg og råd får staten sine egne representanter. De øvrige medlemmer av utvalg og råd oppnevnes av Regjeringen blant folk som er pekt ut av næringslivets og arbeidernes og funksjonærenes egne organisasjoner. Reglene for myndighetsområdet og arbeidet fastsettes av Stortinget.

Vår pengepolitikk må ta sikte på å skape stabilitet, tillit og stimulere arbeidslivet og må innrettes etter samfunnsmessige behov. Priser, penge- og kredittvesen reguleres etter de retningslinjer som i samsvar med dette program blir fastsatt for den økonomiske politikk.

Den vitenskapelige forsking på produksjonens område utbygges videre og organiseres rasjonelt med et sentralinstitutt for utnytting av forskingens resultater i produksjonens tjeneste. En mer effektiv økonomisk statistikk.

Ved de enkelte industrielle bedrifter opprettes rådgivende produksjonsutvalg av arbeidere, arbeidsgivere og funksjonærer for å øke interessen for å fremme den mest effektive produksjon, en god bedriftshygiene og yrkesopplæring.

Arbeidsformidlingen utbygges så den på den best mulige måte kan løse sin oppgave. Der hvor det er nødvendig organiseres overføring og omskolering av overflødig arbeidskraft til ny produksjon.

Alt lønnsarbeid reguleres ved tariffmessige overenskomster mellom arbeidsgivernes og arbeidernes og funksjonærenes organisasjoner på en slik måte at enhver konflikt blir løst uten streik, lockout eller boikott.

For de yrker hvor fagorganisasjon helt eller delvis savnes, skal riksmeglingsmannen kunne fastsette lønns- og arbeidsvilkårene.

Alle offentlige tiltak til supplering av arbeidsmulighetene skjer på alminnelige tariffvilkår.

Meglingsinstitusjonen utbygges slik at den til enhver tid kan ha full oversikt over alle lønns- og prisforhold.

[...]

Les original kildetekst

Arbeid for alle. De politiske partienes felles program

Kongens tale ved landstigningen

7. juni 1945

Kjære landsmenn!

Denne dag har vært en dag som både jeg og Regjeringen så fram til den 9. april. Den dag fikk vi valget mellom å stå som Grunnlovens forsvarere eller å bøye oss. Det er meg en stor glede å kunne si at det var ikke tvil hos mine rådgivere, da vi sto overfor det spørsmål. Vi var alle sammen helt på det rene med at vårt forsvar ikke i lang tid kunne stå imot verdens sterkeste hærmakt. Men vi ville se våre etterkommere i øynene. Vi ville si: Vi gjorde det vi kunne. Det var med den beslutning at vi nektet å ta mot det tyske forslag. Og hva senere hendte gjennom krigens år, det er historisk allerede. Det var en meget tung dag den dag da vi skulle fatte den beslutning at vi måtte forlate landet. Vi sto overfor det at hvis vi ble i landet, da ville vi bli fanger. Vi ville være fanger og ikke representere det fri Norge. Av den grunn var vi nødt til å fortsette vårt arbeid for Norges frihet utenfor landet.

Årene var lange. Det nekter jeg ikke. Og mange ganger kan det for mange av dere ha sett svært mørkt ut. Men som det er blitt sagt, så tvilte jeg aldri på at Norge skulle få sin rett. Norge var på den skjendigste måte blitt overfalt ganske uforskyldt, og derfor følte jeg meg sikker på at Vårherre ville føre det fram til den dag som vi står overfor i dag. At vi kom tilbake nettopp på den dagen da det norske folk fikk sin frihet og selvstendighet igjen, det er for meg et varsel om at det som kommer baketter, at det også skal lykkes oss og gjøre vårt arbeid og innsats til landets gagn. Men for å oppnå det, må vi fortsatt stå samlet om de store ting, samlet om den store oppgave å få dekket over de arr som krigen har skapt her i landet. Men for å kunne oppnå det, må jeg ha et folk som er enig i å ville være med på det store arbeid. La oss ikke nå i gledens rus glemme at vi har et meget stort og vanskelig arbeid foran oss ved å skulle gjennomføre det som vi ønsker å skape her i landet, nemlig et fritt og godt samfunn for alle gode nordmenn. Og med dette ønske vil jeg be alle om å være med i et nifoldig hurra for fedrelandet!

De politiske partienes samarbeidsprogram for gjenreisningen

Under okkupasjonstida har det gjort seg gjeldende et sterkt ønske om å bevare også i gjenreisningsperioden det samhold og samarbeid over partigrensene som har vært en så stor styrke, og som ble innledet ved den overenskomst som ble inngått mellom partiene sommeren 1940, men som ikke kunne settes i verk da dette samarbeid ble forbudt av tyskerne. På initiativ av Hjemmefrontens ledelse ble det høsten 1944 nedsatt en komité med en representant for hvert av de fire store partier for å undersøke muligheten av å legge fram et felles program for gjenreisningsperioden som kunne samle det overveiende flertall av folket. Komitéen besto av redaktør Herman Smitt Ingebrigtsen, høyre, som formann, redaktør Gunnar Ousland, arbeiderpartiet, generalsekretær Hans Holten, bondepartiet, og redaktør Chr. A. R. Christensen, venstre.

Komitéen tilendebrakte sitt arbeid i løpet av høsten og vinteren, men hverken Regjeringen eller Hjemmefrontens ledelse fant å kunne ta standpunkt til etterkrigstidas politiske spørsmål før landet igjen var fritt og et åpent ordskifte ble mulig. Komitéens forslag kunne selvsagt foreløpig heller ikke offentliggjøres, men det ble forelagt underhånden for en del interesserte personer tilhørende de forskjellige partier, og da arbeiderpartiets landsstyre i slutten av mai 1945 utformet sitt arbeidsprogram, opptok det her forskjellige punkter fra programkomitéens forslag for å legge grunnlaget for et politisk samarbeid best mulig til rette.

Den 31. mai 1945 ble det så innledet forhandlinger mellom de fire partier om et samarbeid på grunnlag av et fellesprogram. Arbeiderpartiet var her representert av partiets formann, ordfører Gerhardsen, stortingsmann Monsen og den faglige landsorganisasjons formann Nordahl, bondepartiet av stortingsmann Trædal, lagtingspresident Moseid og generalsekretær Holten, høyre av arbeidsutvalgets formann, stortingsmann Nordlie, stortingsmann Wright og redaktør Gotaas, venstre av partiets fungerende formann, stortingsmann Markhus, fylkesmann Utheim og redaktør Christensen.

På grunnlag av utkastet fra firemanns-komitéen har dette samarbeidsutvalg enstemmig besluttet å legge fram følgende forslag til fellesprogram:

I. Programmet

Den dagen vårt land og vår frihet, vårt gamle rettssamfunn og hele vårt kulturgrunnlag var i dødelig fare, opplevde vi at vi var ett folk tross forskjell i livssyn og kår og tross gammel strid. Den opplevelsen ønsker vi å bevare som en levende impuls for folkets liv og arbeid i framtidas Norge.

I norske sinn er det skapt et fellesskap som ingen voldsmakt kunne oppløse. Det var ingen som spurte hvilket parti en tilhørte eller om en var fattig eller rik. Hver god nordmann møtte med sitt offer, sin formue og sitt liv, og det ble iskaldt omkring den vesle flokken som gikk erobrerne til hånde.

I skyggen av fengslene, konsentrasjonsleirene og retterstedene skaptes et kameratskap vi før ikke visste noe om, en evne til å holde ut og et samarbeid som vi før ikke visste at vi hadde, så vi til slutt fikk være med å oppleve seieren med vår ære og vår selvaktelse i behold.

I lyset av framtidas oppgaver vil vi kalle på den samme offervilje, det samme kameratskap og den samme evne til å holde ut og holde sammen.

Det skal være vår takk til dem som falt i kampen at vi gjør diktaturets og brutalitetens nederlag til demokratiets og samarbeidets triumf, sammen vant vi krigen - sammen skal vi vinne freden.

Det blir også i framtida partier og meningsbrytninger i vårt folk. Det er uatskillelig forbundet med friheten. Vi ønsker ingen ensretting. Den hører diktaturet til. Men vi vil nytte kampårenes kameratskap til en samlet innsats for landets gjenreisning etter krigen og for grunnleggende oppgaver som kan gjøre Norge til et trygt og godt hjem for alle.

Ut fra dette syn oppfordrer vi vårt folk til å slå ring om følgende grunnsetninger:

Norge skal styres etter de demokratiske prinsipper som har fått sitt uttrykk i Eidsvollsgrunnloven og den videre utvikling av folkestyret inntil 1940. Ingen form for diktatur må tåles.

De personlige og politiske rettigheter, som grunnloven tilsier alle landets borgere, må være ukrenkelige, og det norske folk må atter kunne leve trygt under lovens hegn etter å ha gjennomgått okkupasjonstidas vold, terror og rettsfornektelser. Enhver skal fritt kunne si sin mening og arbeide for den, og ingen må med vold eller trusler øve tvang overfor andres meninger.

Alle arbeidsføre skal ha rett og plikt til arbeid. Vår gjenvunne frihet og selvstendighet hevdes og vernes. For den nærmeste overgangstid stilles opp følgende retningslinjer:

1. Valg på nytt Storting holdes så snart som mulig. På det nye Storting må valgloven endres for at Stortinget kan bli det best mulige uttrykk for folkeviljen. Alle som har fylt 21 år skal ha stemmerett. Det gjennomføres en forenklet samlet budsjettbehandling og en parlamentarisk praksis som kan styrke Regjeringens stilling og ansvar. Spørsmålet om folkeavstemning og oppløsningsrett tas opp til ny utredning.

2. De midlertidig oppnevnte ordførere og råd fungerer bare til de gamle kommunestyrer kan innkalle og velge nytt formannskap. Valg på nye kommunestyrer finner sted så snart det forsvarlig kan skje.

3. Det oppnevnes en kommisjon til å undersøke Stortingets, Regjeringens, Høyesteretts, Administrasjonsrådets og sivile og militære myndigheters forhold før og etter 9. april 1940. Kommisjonens betenkning avgis til det nye Storting som vedtar eventuelle forføyninger.

4. Det gjennomføres de nødvendige tiltak for å sikre landets forsyninger, og for å gjenreise de ødelagte distrikter og vårt skadelidte produksjonsapparat. Ingen arbeidsledighet må tåles. All offentlig og privat foretaksomhet settes inn i gjenreisningen av vårt arbeidsliv. Det vedtas ekstraordinære tiltak for snarest mulig å innhente det som er forsømt på fagopplæringens område under krigen og bringe til veie en tilstrekkelig stab av faglært arbeidskraft. Valutakontroll og kontroll med råvaretildeling, priser og rasjonering fortsetter inntil det nye Storting har kunnet trekke opp retningslinjer i disse spørsmål. De sosiale goder som tidligere er gjennomført opprettholdes.

5. Æreslønn bevilges til familiene etter dem som er falt i krigen, etter patrioter som enten er henrettet eller har mistet livet på annen måte under krigen for frigjøringen og etter sjøfolk som er omkommet ved krigsforlis. Likeledes til folk som er blitt invalider og arbeidsuføre ved krigshandlinger, tortur og lignende. Det blir gitt adgang til å yte politiske fanger vederlag for påført tap og skade under hensyn til fangetid og økonomiske forhold. I den utstrekning det er mulig gis det erstatning til dem som har lidt skade ved krigen og okkupasjonen.

6. De som har forrådt sitt land eller på annen måte har skadet norske interesser må straffes hurtig og strengt. Oppgjøret må skje etter norsk lov og rett og ingen må ta seg selv til rette. De som har stilt seg til fiendens tjeneste må avgi den vinning de har oppnådd ved det.

II. Økonomisk politikk

1. Oppgaven for vårt næringsliv og all økonomisk virksomhet i landet er å skape arbeid for alle og øket produksjon, så en gjennom rettferdig fordeling av resultatene kan gi alle gode kår.

For at vårt samfunn kan føre en effektiv og målbevisst økonomisk politikk med dette formål for øye og nytte ut all privat og offentlig virkelyst, initiativ og foretaksomhet fullt ut i tillitsfullt og planmessig samarbeid mellom staten og de private interesser, omorganiseres sentraladministrasjonen og utstyres med de nødvendige organer for denne oppgave. Det opprettes bransjeutvalg i alle næringer og et samarbeidsråd som skal være Regjeringens rådgiver i økonomiske, finansielle og næringspolitiske spørsmål. I sentraladministrasjonen gis det plass i ledende stillinger også for folk fra det praktiske liv, og i utvalg og råd får staten sine egne representanter. De øvrige medlemmer av utvalg og råd oppnevnes av Regjeringen blant folk som er pekt ut av næringslivets og arbeidernes og funksjonærenes egne organisasjoner. Reglene for myndighetsområdet og arbeidet fastsettes av Stortinget.

Vår pengepolitikk må ta sikte på å skape stabilitet, tillit og stimulere arbeidslivet og må innrettes etter samfunnsmessige behov. Priser, penge- og kredittvesen reguleres etter de retningslinjer som i samsvar med dette program blir fastsatt for den økonomiske politikk.

Den vitenskapelige forsking på produksjonens område utbygges videre og organiseres rasjonelt med et sentralinstitutt for utnytting av forskingens resultater i produksjonens tjeneste. En mer effektiv økonomisk statistikk.

Ved de enkelte industrielle bedrifter opprettes rådgivende produksjonsutvalg av arbeidere, arbeidsgivere og funksjonærer for å øke interessen for å fremme den mest effektive produksjon, en god bedriftshygiene og yrkesopplæring.

Arbeidsformidlingen utbygges så den på den best mulige måte kan løse sin oppgave. Der hvor det er nødvendig organiseres overføring og omskolering av overflødig arbeidskraft til ny produksjon.

Alt lønnsarbeid reguleres ved tariffmessige overenskomster mellom arbeidsgivernes og arbeidernes og funksjonærenes organisasjoner på en slik måte at enhver konflikt blir løst uten streik, lockout eller boikott.

For de yrker hvor fagorganisasjon helt eller delvis savnes, skal riksmeglingsmannen kunne fastsette lønns- og arbeidsvilkårene.

Alle offentlige tiltak til supplering av arbeidsmulighetene skjer på alminnelige tariffvilkår.

Meglingsinstitusjonen utbygges slik at den til enhver tid kan ha full oversikt over alle lønns- og prisforhold.

2. Skattepolitikken skal gjennomføre en rettferdig fordeling av byrdene på de forskjellige inntekts- og formuesgrupper med særlig skatteletting for familier med barn.

Forenkling og samordning av skattesystemet. En må ta sikte på å lette forholdene for kommuner med liten skatteevne, så de kan få sin rettmessige del i den alminnelige utvikling av samfunnsgodene. Her tas opp spørsmålet om samskatt, om fordeling av skatten for virksomheter som henter sin inntekt fra hele landet og en gradvis avløsning av omsetningsskatten som oppheves for boligbygging. Skatt av årets inntekt. Det opprettes et uavhengig sakkyndig institutt til gransking av skattetrykkets fordeling og virkninger og av andre lands skattepolitikk.

3. Vår jordbrukspolitikk må gi jordbruket en jevnbyrdig stilling ved siden av de andre næringer og ta sikte på en utjevning av livsvilkårene i landet. Gården trygges som ættens eiendom og bondeyrkets grunnlag. Øket arbeid for å dyrke ny jord og bringe vår dyrkede jord i god hevd. Videre utbygging av trygdeordningene og omsetningsorganisasjonene. Vår jordbruksproduksjon må mest mulig bygge på norske emner, så innførsel av kraftfôr etter hvert kan minkes. Praktiske foranstaltninger for å lette bøndene adgang til å nytte forskingsresultater og moderne driftsmidler. Anlegg av tørkerier og kjølelager for grønnsaker og frukt. Priser og transportforhold reguleres så et ordentlig, veldrevet bondebruk blir lønnsomt uten at jordbruksproduktene blir unødig fordyret for forbrukerne. Trekkraftspørsmålet for de mindre bruk løses.

Skogen gjenreises, først og fremst ved kysten og nordpå hvor den er blitt hardt medfart i okkupasjonstida. Rasjonelt kulturarbeid, gjennomføring av praktiske arbeidsmåter og redskapstyper. Effektiv utnytting av alt skogsvirke. Forholdet mellom skogbruk og beite ordnes.

4. Fortsatt utbygging av våre fiskehavner og planmessig arbeid for en rask fornying av våre fiskeres redskaper og av fiskerflåten på en slik måte at den fortsatt blir fiskernes eiendom. Norske verksteders og fiskeres leveringsevne må utnyttes best mulig. Utvikling av moderne fangst- og tilvirkningsmetoder og transportmidler og effektive ruteordninger som kan øke det hjemlige forbruk og lette konkurransen på sortmarkedene. Hovedvekten må legges på å utnytte fryse-, kjøle- og tørketeknikken til framstilling av foredlede, høyt inntektsgivende fiskeprodukter. Utvidet fagopplæring av fiskere og tilvirkere og aktivt forskings- og forsøksarbeid. Smidig organisert samvirke mellom alle ledd i salgsapparatet, slik at prisene blir stabilisert og markedene utnyttet best mulig. Fremme av eksporten ved fagkyndige representanter på de viktigste markeder, effektiv kvalitetskontroll og avskaffelse av eksportavgiftene.

Det må være en nasjonal oppgave å bringe vår skips- og hvalfangstflåte opp til dens gamle størrelse så hurtig som mulig, og på en slik måte at den som før blir fullt konkurransedyktig på fraktmarkedene og på fangstfeltene.

5. Industrireisingen må særlig ta sikte på å utvikle de virksomheter som ligger naturlig til rette for vårt land. I første rekke må skipsbyggingen få en betydelig øking ved storverksteder som etter hvert kan nybygge og reparere storparten av vår flåte. Jernsaken må løses. Våre naturlige råprodukter: tre, malmen, fisk frukt osv., må gis den høyest mulige foredling ved våre egne industrianlegg.

Våre vannfall utbygges planmessig både for industrielt og alminnelig borgerlig behov under praktisk samkjøring mellom de forskjellige anlegg, så hele landet så snart som mulig kan få elektrisk kraft og jernbanen bli elektrifisert.

Det utarbeides en landsplan for samarbeid mellom våre kommunikasjoner: båt, bil, bane og fly, med sikte på våre næringers transportbehov og på reisetrafikken. Veinettet utvikles under hensyn til den økede biltrafikk og til de avstengte bygders behov.

III. Sosialpolitikk

1. Sosiallovgivningen utvikles med sikte på å gjøre forsorgsvesenet overflødig. De sosiale trygder samarbeides så vi får en felles trygdordning ved sykdom, uførhet, arbeidsløshet og alderdom. Spørsmålet om barnetrygd tas opp til ny behandling. Adgang for sjøfolk til å gå i land med pensjon ved en rimelig alder. Det utbygges en landsomfattende institusjon med lokale helsestasjoner og vandrende helse- og husstellærere. Det gjennomføres standardtyper av de viktigste bruks- og forbruksartikler for å sikre gode og solide varetyper til rimelige priser.

Boligbyggingen, som er blitt katastrofalt forsømt i krigstida, må gis en bred plass i gjenreisingsarbeidet. De krigsherjede strøk må komme i første rekke, og det må utarbeides planer som sikrer en vakker og hensiktsmessig bebyggelse med det mål å skaffe gode og tilstrekkelig rommelige boliger for alle.

Et målbevisst edruelighetsarbeid til vern om ungdommen og fremme av større folkeedruelighet.

IV. Kirke- og kulturpolitikk

1. Den norske kirke skal bevares som statskirke og innenfor denne ramme gis organer som er tilfredsstillende for det kirkelige liv.

2. Hele skolevesenet må samordnes så alle de enkelte ledd fra grunnskolen til den høyeste undervisning går naturlig over i hverandre enten det gjelder praktiske eller boklige skoleformer. Det bør skapes et rådgivende organ for hele vårt skolevesen som får sin overledelse i et eget undervisningsdepartement.

Alle må uten omsyn til sine økonomiske kår eller hvor de bor i landet gis høve til en ordentlig utdanning avpasset etter anlegg og evner. De små og fattige bygders skoler må hjelpes opp til et forsvarlig nivå, og vår folkeskole i det hele styrkes både på land og i by. Yrkesskolene må gis en likeverdig stilling i forhold til den høyere boklige undervisning, og bedriftene og skolene må samvirke så de unge arbeidere kan sikres solide teoretiske og praktiske kunnskaper i sitt fag.

Et ledende prinsipp for skolens arbeid må være at den skal utdanne borgere i et fritt, demokratisk samfunn. Skolen må derfor bli karakterdannende, vekke barnas og ungdommens ansvarsfølelse, respekt for hverandre, menneskeverd, toleranse og evne til arbeid og samarbeid. Den må orientere den i oppbyggingen av det samfunn de skal være borgere i og gjøre den fortrolig med vår nasjonale kultur, vår historie og tradisjon.

3. I samarbeid med biblioteker, folkeakademier, idretts- og andre ungdomsorganisasjoner tas fritidsproblemet opp til grundig gjennomarbeiding med sikte på å gi ungdommen høve til å nytte sin fritid til selv å arbeide på sin utvikling og til å skaffe seg en sunn rekreasjon.

4. Idrettsbevegelsen gjenreises og utbygges til en sterk institusjon for ungdommens fysiske fostring og for oppøving i godt kameratskap under sunn kappestrid.

5. De vitenskapelige og andre kulturelle institusjoner må få kår som svarer til deres høye verdi for hele folkets kulturnivå og gis det videst mulige selvstyre. Det må ikke øves trykk av økonomisk, politisk eller annen art. Studentene ved Universitetet og høyskolene må gis rimelige vilkår, og vitenskapsmenn og kunstnere må få høve til gjennom stipendier å holde seg i kontakt med andre lands åndsliv.

V. Forsvar- og utenrikspolitikk

1. Landets forsvar bygges opp etter de erfaringer krigsårene har gitt, så det kan være et vern for landet og oppfylle våre internasjonale militære forpliktelser. Det gjøres en positiv innsats i arbeidet for å opprette et internasjonalt sikkerhetssystem på rettsbasis.

2. I det mellomfolkelige samarbeid må den norske regjering arbeide for å trygge de små nasjoners rett, havenes frihet, en rettferdig fordeling av råstoffene, den friest mulige skipsfart og et størst mulig internasjonalt varebytte.

Regjeringen må straks ta skritt til å få omorganisert sentraladministrasjonen og konstituere bransjeutvalgene og samarbeidsrådet, og sammen med dette drøfte retningslinjene for den økonomiske politikk.

Videre må det straks bli oppnevnt utvalg til å utarbeide planer for:

1. Gjenoppbygging av de krigsherjete strøk og boligbyggingen for øvrig.

2. Gjelds- og finansoppgjøret etter okkupasjonen, derunder erstatningskrav mot Tyskland. Revisjon av skattelovgivningen og organisering av skatteinstituttet.

3. Landets elektrifisering og samarbeidet mellom kommunikasjonene.

4. Gjenreising av vår handels- og fangstflåte og trygging av gode lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolkene.

5. Revisjon av sosiallovgivningen og skolelovgivningen.

6. En rasjonell utbygging av vårt forsvar.

Tillegg til innstillingen
Partienes samarbeid

Til trygging av samarbeidet nedsettes et fellesutvalg for partiene, og dette utvalg gis høve til å drøfte de forslag som et eller annet av de samarbeidende partier måtte ønske fremmet. Denne drøfting skal finne sted før vedkommende parti offentlig har lagt fram sitt forslag, for at en kan undersøke om det er mulig å finne en form for forslaget som tillater at det blir fremmet som et felles forslag fra partiene. På den måten vil en styrke den saklige behandling, idet prestisje- og andre utenomliggende hensyn skjæres bort.

Deltakingen i stortingsvalget under samarbeidsvedtaket bør ordnes slik:

1. Hvert av de samarbeidende partier går til valg på egen liste.

2. Hvert parti kan offentliggjøre et program som gir uttrykk for partiets grunnsyn, idet det for øvrig viser til det felles program.

3. Valgkampen avgrenses i tid etter avtale mellom de samarbeidende partier.

4. Det forutsettes at partiene og deres aviser fører en saklig og redelig argumentasjon i valgkampen uten skjellsord og mistenkeliggjøring eller annet som kan skjemme et verdig ordskifte.

En lignende ordning bør komme i stand for de kommende kommunevalg.

Erklæring fra Norges Kommunistiske Parti

På konferansen 19. juni påviste P. Furubotn mangelen på klar formulering av hovedlinjen for landets økonomiske politikk. Denne hovedlinjen må være å utvikle landets produktivkrefter i samsvar med den produksjonsteknikk som moderne vitenskap har gjort mulig, så vel når det gjelder industrien som landbruket, skogsdriften, fiskeriene og transporten. Med andre ord: vårt folk står overfor den store nasjonale oppgave: å utvikle landets produktivkrefter med det formål å tilfredsstille folkets materielle og kulturelle behov.

For utenrikspolitikken har plattformen den samme svakheten. Etter vår mening må utenrikshandelen eller vareutvekslingen med utlandet tjene den nevnte hovedlinje i landets økonomiske politikk.

Under hensyntagen til denne erklæringen om plattformen, ble den tiltrådt av N.K.P.

Publisert 7. mars 2019 15:21 - Sist endret 10. mars 2020 13:38