Atlanterhavspakten

Kildeintroduksjon

Traktaten som la fundamentet for opprettelsen av NATO.

Atlanterhavspakten, som du kan lese under, ble signert 4. april 1949 i Washington, USA.  Traktaten var grunnlaget for en forsvarsallianse og organisasjon kalt NATO (North Atlantic Treaty Organization).

Atlanterhavspakten la et helt nytt grunnlag for norsk sikkerhetspolitikk – landet var ikke lengre nøytralt. Norge var et av tolv stater som var med fra starten. Flere stater har siden blitt med i samarbeidet.

Paktens 14 artikler har stått uendret siden starten og inneholder bestemmelser om et kollektivt forsvar. Mest kjent er artikkel 5 som sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep mot dem alle. Bestemmelsen har så langt bare blitt påberopt en gang: Etter terrorangrepene mot USA den 11. september 2001.

Mennesker rundt et bord
I 1950-åra ble NATO utvidet med flere medlemsland. Foto: NATO

Kilden

Tittel: Traktat for det nord-atlantiske området
Datering: 1949
Opphav: NATO (North Atlantic Treaty Organization)
Hentet fra: nato.int
Rettigheter:

CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

Traktat for det nord-atlantiske område

Washington 4. april 1949

De stater som er parter i denne traktat bekrefter påny sin tro på formålene og grunnsetningene for De forente nasjoners pakt og sitt ønske om å leve i fred med alle folk og alle regjeringer. De er besluttet på å trygge sine folks frihet, felles kulturarv og sivilisasjon, som er bygd på grunnsetningene om folkestyre, individets frihet og rettens herredømme. De søker å fremme stabilitet og velferd i det nord-atlantiske område. De er besluttet på å forene sine anstrengelser for kollektivt forsvar og for å bevare fred og sikkerhet. De er derfor blitt enige om denne traktat for det nord-atlantiske område:

Artikkel 1

Partene forplikter seg til [...] å bilegge enhver mellomfolkelig tvist som de måtte bli innblandet i, ved fredelige midler på en slik måte at mellomfolkelig fred og sikkerhet og rettferd ikke blir satt i fare, og i sine mellomfolkelige forhold å avholde seg fra trussel om eller bruk av makt på noen måte som ikke er i samsvar med formålene for De forente nasjoner.

Artikkel 2

Partene vil bidra til den videre utvikling av fredelige og vennskapelige mellomfolkelige forhold ved å styrke sine frie institusjoner, ved å skape enda bedre forståelse av de grunnsetninger som disse institusjoner bygger på, og ved å fremme vilkårene for stabilitet og velferd. De vil søke å fjerne konfliktstoff i sin mellomfolkelige, økonomiske politikk, og vil oppmuntre økonomisk samarbeid seg imellom.

Artikkel 3

For mer effektivt å nå formålene med denne traktat vil partene enkeltvis og i fellesskap ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig støtte opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå væpnet angrep.

Artikkel 4

Partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.

Artikkel 5

Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle, og er følgelig blitt enig om at hvis et slikt væpnet angrep finner sted, vil hver av dem under utøvelsen av retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar, som er anerkjent ved artikkel 51 i De forente nasjoners pakt, bistå den eller de angrepne parter ved enkeltvis og i samråd med de andre parter straks å ta slike skritt som den anser for nødvendig, derunder bruk av væpnet makt, for å gjenopprette det nord-atlantiske områdes sikkerhet.

Ethvert slikt væpnet angrep og alle forholdsregler som blir tatt som følge av dette, skal øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet. Slike forholdsregler skal bringes til opphør når Sikkerhetsrådet har tatt de skritt som er nødvendige for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.

Les original kildetekst

Originalversjon av Atlanterhavspakten kan leses på NATO sine nettsider.

Publisert 8. mars 2019 14:32 - Sist endret 6. nov. 2019 15:27