En riddersaga fra middelalderen

Hva handler en av historiens mest kjente kjærlighetsfortellinger om?

Lærerveiledning

Oppgave 1 - i plenum

  1. Les Tristan og Isolde - elskovsdrikken høyt.
  2. Hva synes dere er mest spennende i fortellingen?
  3. Hvordan tror dere fortellingen kom til Norge? 
  4. Hvem i Norge tror dere kan ha lest eller hørt fortellingen i høymiddelalderen?

Oppgave 2 - i plenum

  1. Lytt til lærer som forteller hva som skjer videre i fortellingen om Tristan og Isolde.
  2. Hvorfor tror dere fortellingen ble populær og berømt internasjonalt? 
  3. Hva kan fortellingen si oss om menneskene og samfunnet i høymiddelalderen?

Oppgave 3 - i par

  1. Les kildeintroduksjonen nøye: Hva forteller kildeintroduksjonen om hva slags kilde dette er?
  2. Hvem har skrevet kilden, når, hvor og hvorfor? Se gjerne oppskriften til kildekritisk vurdering.
  3. Hva kan fortellingen om Tristan og Isolde brukes som kilde til?
  4. Summer opp hva du har lært om kilder og kildegransking ved å jobbe med denne kilden. 

Oppgave 4 - i par

Under står to utdrag fra riddersagaen. Det ene på norrønt og det andre på moderne norsk. Hvilke likheter og forskjeller ser du mellom de to språkene?

  • «Denne soga blei skriven på norrønt mål 1226 år etter Kristi fødsel, etter bod og påbod frå den høgborne kong Håkon. Broder Robert førebudde teksten og skreiv han ned så godt han kunne, med den ordleggjinga som følgjer heretter i soga, som no skal forteljast.»
  • «Tristrams saga ok Ísöndar var þá liðit frá hingatburði Christi MCCXXVI ár, er þessi saga var á norrænu skrifuð eptir befalningu ok skipan virðuligs herra Hákonar kóngs. En bróðir Robert efnaði ok upp skrifaði eptir sínni kunnáttu með þessum orðtökum sem eptir fylgir í sögunni ok nu skal frá segia.»

Oppgave - 5 individuelt/plenum

Les artikkelen Riddersagaene - middelalderens kiosklitteratur.

a. Hvem i Norge leste riddersagaer i høymiddelalderen? 

b. Blir riddersagaene blitt regnet som en viktig del av litteraturen fra middelalderen i Norge? Begrunn svaret. 

Isolde lytter til Tristans harpespill. Maleri laget av den engelske kunstneren Edmund Blair Leighton i 1901.

Kompetansemål i historie K06:

  • finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger
  • gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater
  • forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn

Kompetansemål fagfornyelsen i historie (ikke vedtatt)

  • vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
  • gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold samt menneskers liv og levekår
  • utforske historie ved å stille spørsmål og bruke ulikt historisk materiale for å finne svar

Kompetansemål i norsk K06

  • gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold
  • referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner

Kompetansemål i norsk etter fagfornyelsen (ikke vedtatt)

  • lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid
Emneord: Middelalder, Tverrfaglig
Publisert 8. apr. 2019 12:12 - Sist endret 19. juni 2019 11:34