Lærerveiledning

Hvorfor og hvordan jobbe med kilder i klasserommet?

Hvorfor jobbe med kilder?

Utvikle kildebevissthet og kildekritisk kompetanse

Gjennom kildearbeidet utvikler elever en kritisk holdning og kildekritisk metode som er svært ettertraktet og verdifullt både for den enkelte og for samfunnet. Kildekritisk kompetanse som utvikles i historie og norsk, er overførbart til lesing av fortellinger nyheter gir, enten de er publisert på papir eller på internett, som tekst, lyd eller lyd og bilde.

Se gjerne filmen fra Faktisk.no som viser den digitale verden med og uten kildekritikk: 

Utvikle kritisk tenkning

Ved å jobbe med kilder og stille åpne spørsmål – og ikke lete etter ”det riktige svaret” – kan historien åpnes for elevene. Lærer kan gjennom å drive kildegranskingen framover med spørsmål som legger opp til refleksjon og ikke faktasvar, og ved å gi bekreftende kommentarer og respons, invitere til å utvikle selvstendig og kritisk tenkning. 

Skape engasjement og empati

Kildene gir detaljer, eksempler og konkretiseringer og skaper av den grunn ofte interesse blant elever. Gjennom mange av kildene på Norgeshistorie.no kommer elever tettere på menneskene i fortida.  Nærhet gir innlevelse og skaper empati.

Tilrettelegge for dybdelæring

Elevene kan selv konstruere historie, som innebærer å gå dybden med utgangspunkt i egne ideer.

Forstå hvordan historie blir til

Det er fagfornyelsens mål at elevene forstår at tolkning og gransking av kilder er metoden historikeren bruker for å komme frem til hva som skjedde i fortida. Historiske fremstillinger er basert på kilder fra fortiden (primærkilder) i tillegg til tidligere forskning om emnet (sekundærlitteratur). 

Forståelse av hvordan historie blir til, er også forståelse av hvordan kunnskap blir til. En slik forståelse gir kjennskap til at også nyheter, såvel som youtubevideoer, er konstruerte fortellinger som til tross for riktig faktagrunnlag er, og må være, avgrensede med valgte innfallsvinkler og spørsmål. Men, at alternative fortellinger finnes betyr ikke at sannhet er relativt.

Åpne for tverrfaglig arbeid

Kildearbeid integrerer flere fags metode, for eksempel norskfagets ”kritiske lesing”. Kildene inviterer også til å få kunnskap om språk og språkutvikling og til å lese og analysere litteratur etter norskfaglige kriterier. I kildebanken på Norgeshistorie.no er det flere litteraturutdrag som presenteres som kilder.

Oppsettet til kildene på Norgeshistorie

Hver kilde er presentert med en kildeintroduksjon, informasjon om kilden, et bilde og selve kildeteksten. I mange tilfeller er kildeteksten modernisert, og i endel tilfeller ligger originaltekst lenger ned på siden. I tillegg er det lenker til andre relevante kilder og artikler nederst.

Bruk gjerne litt tid på å forklare elevene de ulike elementene:

Kildeintroduksjonen

  • Kildeintroduksjonen lager en ramme / kontekst for selve kilden. Den introduserer kort tema for kilden og sier ofte litt om perioden og mennesket som har produsert den. Redaksjonen i Norgeshistorie.no har skrevet kildeintroduksjoner. Hva Norgeshistorie.no er og hvem som jobber der kan elevene finne ut ved å klikke på "om Norgeshistorie.no". Å lære å lese «om» nettstedet er alltid viktig kildekritisk arbeid på internett.

 

Informasjon om kilden

  • Informasjon om kilden viser kildens tittel, datering, opphavsperson, hvor kilden er hentet fra – for eksempel bok- eller arkivreferanse og rettigheter for gjenbruk (lisens).
  • Hvor kilden er hentet fra, er supplert med en lenke til arkivet kilden finnes i eller direkte til kilden dersom den er digitalisert.

Selve kilden eller kildeutdraget

  • Selve kilden kommer i det hvite feltet.
  • I mange tilfeller finnes kilden i både modernisert versjon og original versjon lenger ned på siden.
  • Informasjon gitt i klammer [...] er satt inn av redaksjonen med informasjon.

Lenker til relevante kilder og artikler

  • Lenker til andre relevante kilder – med lik tematikk, fra samme periode o.l. For videre fordypning kan man lese flere kilder.
  • Relevante artikler – artikler som handler om et tema kilden er en del av. Ofte er artiklene basert på kilden – samt mange andre primærkilder og sekundærlitteratur selvsagt.

Noen tips til læreren

  • Å lese en kildetekst høyt i klasserommet og dvele ved opplysninger som lærer ser, men som ikke er så lett å oppdage for en elev, kan være fornuftig i en del tilfeller. Ved å gjøre dette flere ganger kan elevene gradvis oppøve sin egen kompetanse i å nærlese en kilde.
  • Dette gjelder også kildekritikk. Ved å følge kildekritisk oppskrift i fellesskap, vil elevene se, gjennom lærerens eksempel, hvilke trinn man må gjennom og hvordan man kan jobbe med kildekritikk.
  • Kombinere kilder og artikler, og på den måten oppøve elevers forståelse at artikler og lærebøker –  og annen sekundærlitteratur – bygger på kilder.
  • For å øve opp refleksjon kan man ved øktens slutt oppfordre elevene til å tenke over: Hvordan kan jeg bruke det jeg lærte nå i en annen periode, på et annet tema, i et annet fag?

Hvordan referere til kilder og artikler på Norgeshistorie.no

Slik kan elever oppgi kildereferanse til en primærkilde og en artikkel hentet fra Norgeshistorie.no:

Primærkilde

Norgeshistorie.no: ”Tittel”, hentet (dato) fra (URL)

Eksempler

Norgeshistorie.no: "Arbeiderminner - byliv", hentet 26. mars 2019 fra https://www.norgeshistorie.no/hvordan-blir-historie-til/industrialisering-og-demokrati/K15_10_arbeiderminner-byliv

Norgeshistorie.no: ”Kong Kristian Vs lov om trolldom”, hentet 25.mars 2019 fra: https://www.norgeshistorie.no/hvordan-blir-historie-til/enevelde/k12_15_-christian-v--om-trolldom.html 

Artikkel

Forfatter: ”Tittel”, på Norgeshistorie.no, hentet (dato) fra (URL)

Eksempel: Rune Blix Hagen: ”Trolldomsforfølgelse av samer”, på Norgeshistorie.no, hentet 21. mars 2019 fra https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1132-trolldomsforfolgelse-av-samer.html

Emneord: Lærerveiledning
Publisert 25. mars 2019 11:57 - Sist endret 9. apr. 2019 11:47