Kjærlighet i den norrøne verden (II)

Sjekketriks, kjærlighet og forelskelse i den norrøne sagalitteraturen.

Oppgave 1

  1. Hvordan foregår sjekking i dag?
  2. Hvordan tror dere sjekking foregikk i middelalderen?
  3. Hva vet dere om kongesagaer?

Oppgave 2 (i par)

  1. Les en kilde hver:
    1. Olav Tryggvasons saga – om et frieri 
    2. Harald Hårfagres saga – om seid 
  2. Fortell hverandre om tema og budskap i din kilde.
  3. Hva kjennetegner disse sagaenes form og innhold?

Oppgave 3

  1. Gå sammen med en annen som har lest samme saga som deg.
  2. Hva er forskjellen på kildeintroduksjonen og selve kilden?
  3. Når er selve kilden skrevet og hvem skrev den?
  4. Hva er fakta, hva er meninger og tolkninger i kilden?
  5. Er kilden brukbar og relevant til å undersøke kjærlighet på Harald Hårfagres tid / Olav Tryggvasons tid? Diskuter.
  6. Er kilden troverdig? Diskuter.
  7. Hva kan kilden brukes til å få vite noe om?

Oppgave 4

  1. Hvordan prøvde Egil Skallagrimsson å imponere damen? 
  2. Hva er likt og ulikt sjekketriks i dag? 

Egil Skallagrimsson (910-90), Islands store skald i vikingtida. I Egil Skallagrimssons saga fra 1200-tallet hører vi om da skulle sjekke opp en dame, tok tak i henne og kvad: 

”Brukt har jeg blodete sverdet
og blistrende spydet lange,
slik at likfuglen mitt følge likte.
Larmen sto av viking-laget!
Harme vi om oss herjet,
hus og hjem åt ilden,
blodige buker lot vi
i borgléene (veien) lemlestet ligge.”

Oppgave 5

  1. Hva har dere lært om sjekking i middelalderen?
  2. Hva har dere lært om å bruke sagaene som historiske kilder?
  3. Hva har dere lært om kjennetegn på kongesagaer som litteratur (form og innhold)?
  4. Hva kan norrøn litteratur gi oss i dag som andre historiske kilder, for eksempel en lov) ikke kan gi? 
  5. Kan man bruke sagaer som kilder til kunnskap om vikingtid og middelalder?
Snorre Sturlason, forfatter av Heimskringla og høvding på Island. Tegning av Christian Krogh 1899.

Kompetansemål K06:

  • finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger
  • gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater
  • forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn

Kompetansemål fagfornyelsen (ikke vedtatt)

  • vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
  • gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold samt menneskers liv og levekår
  • utforske historie ved å stille spørsmål og bruke ulikt historisk materiale for å finne svar

Kompetansemål i norsk K06

  • gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold
  • referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner

Kompetansemål i norsk etter fagfornyelsen (ikke vedtatt)

  • lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid
Emneord: Middelalder
Publisert 8. apr. 2019 12:33 - Sist endret 10. apr. 2019 12:13