Norrøn sagalitteratur

Forelskelse, forhekselse og sjekking i den norrøne sagalitteraturen.

Lærerveiledning

Oppgave 1 i plenum

  1. Hvordan foregår sjekking i dag?
  2. Hvordan tror dere sjekking foregikk i middelalderen?
  3. Hva vet dere om kongesagaer?

Oppgave 2 i par

  1. Velg en kilde hver:
    1. Olav Tryggvasons saga – om et frieri 
    2. Harald Hårfagres saga – om seid 
  2. Les kildeintroduksjonene først, så selve kilden.
  3. Fortell hverandre om handling og tema i hver kilde.
  4. Hva kjennetegner disse sagaenes form og innhold?

Oppgave 3 i nytt par

  1. Gå sammen med en annen som har lest samme saga som deg.
  2. Når er selve kilden skrevet og hvem skrev den?
  3. Er kilden brukbar og relevant til å undersøke kjærlighet på Harald Hårfagres tid / Olav Tryggvasons tid? Diskuter.
  4. Hva kan kilden brukes til å få vite noe om? Formuler noen spørsmål som kilden kan brukes til å svare på. Skriv ned. 

Oppgave 4

Les skaldekvadet under. Egil Skallagrimsson (910-90) regnes som Islands store skald i vikingtida. I Egil Skallagrimssons saga fra 1200-tallet kan vi lese om da Egil skulle sjekke opp en dame. Han tok tak i henne og kvad: 

”Brukt har jeg blodete sverdet
og blistrende spydet lange,
slik at likfuglen mitt følge likte.
Larmen sto av viking-laget!
Harme vi om oss herjet,
hus og hjem åt ilden,
blodige buker lot vi
i borgléene (veien) lemlestet ligge.”

  1. Beskriv form og innhold i skaldekvadet.
  2. Hvordan prøvde Egil Skallagrimsson å imponere damen? 

Oppgave 5  i plenum

  1. Hva har dere lært om å bruke sagaene som historiske kilder?
  2. Hva har dere lært om kjennetegn på kongesagaer som litteratur (form og innhold)?
  3. Hva kan kongesagaer og skaldekvad gi oss i dag som andre historiske kilder, som for eksempel en lov, ikke kan gi? 
Snorre Sturlason, forfatter av Heimskringla og høvding på Island. Tegning av Christian Krogh 1899.

Kompetansemål K06:

  • finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger
  • gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater
  • forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn

Kompetansemål fagfornyelsen (ikke vedtatt)

  • vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
  • gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold samt menneskers liv og levekår
  • utforske historie ved å stille spørsmål og bruke ulikt historisk materiale for å finne svar

Kompetansemål i norsk K06

  • gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
  • lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold
  • referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner

Kompetansemål i norsk etter fagfornyelsen (ikke vedtatt)

  • lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid
Emneord: Middelalder, Tverrfaglig
Publisert 8. apr. 2019 12:33 - Sist endret 19. juni 2019 11:41