Unionsbrev

Kildeintroduksjon

En avtale eller et utkast til en avtale om en union mellom de tre nordiske rikene.

I 1389 ble Erik av Pommern, da syv år gammel, valgt til norsk konge. Han ble utpekt til tronfølger av dronning Margrete, som styrte på hans vegne siden han var mindreårig. I praksis styrte Margrete unionen fram til 1412 da hun døde. I 1396 ble Erik valgt til konge også i Danmark og Sverige. Dermed var han konge i hele Norden. Året etter samlet den norske, svenske og danske adelen seg på et møte i Kalmar, hvor Erik formelt ble valgt til konge over alle de tre rikene.

Kilden under er en avtale fra dette møte som sier at Norge, Sverige og Danmark skal være bundet sammen «til evig tid». Avtalen handler hovedsakelig om regler for fremtidige kongevalg, unionens forhold til andre land og sikring av freden mellom de tre rikene i unionen.

Selv om avtalen er utarbeidet, fremstår selve dokumentet som uferdig av flere grunner. Dokumentet er bare beseglet av 10 av de 17 personene som har skrevet under. Brevet er også skrevet på papir, mens traktater vanligvis ble skrevet på pergament (skinn). Den uferdige formen på dokumentet gjør at forskere er usikre på hvorvidt det i samtiden ble regnet som rettsgyldig.

Kalmarunionen fikk aldri noen annen juridisk avtale, og forble dermed en løs personalunion. Unionen ble heller aldri formelt oppløst.

En brev- eller avtaleside med tekst
Unionsbrevet fra juli 1397.

Kilden

Tittel: Brev eller avtaleutkast om nordisk union
Datering: 1397
Opphav: Unionsmøte i Kalmar
Hentet fra: Norske middelalderdokumenter, Universitetsforlaget 1973
Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

[Kilden er modernisert. Transkribert originalkilde kan leses lenger ned på siden.]

Alle de som ser eller hører dette brevet, så vel de som lever nå, som de som skal komme etter, skal det gjøres klart, at etter det at, alle disse tre riker, Danmark, Sverige og Norge, med en rett enighet og kjærlighet og godvilje fra hvert rike, med råd og fullbyrd og samtykke fra den høybårne fyrstinne, vår nådige fru dronning Margrete, og med alle tre rikenes godvilje og fullkomne samtykke fra biskoper og klerker, riddere og svenner og med hele rikets allmue i vårt rike om seg, er vår høybårne og verdige fyrste, vår nådige herre kong Erik, til en rett herre og konge tatt, valgt og unnfanget over alle disse tre riker.

Og siden på sankt treenighets søndag i faderens og sønnens og den hellige ånds navn her i Kalmar, etter alle rikets gode menns samtykke og råd, både klerker og legmenn, [har vi] kronet ham og satt ham i den kongelige stol over disse tre kongerikene med den verdighet som både i åndelig og verdslig henseende skikker en rett kronet konge å besitte og være over disse tre kongerikene, Danmark, Sverige og Norge.

Det var her i før nevnte tid og sted en stadig og ubrytelig enighet, fred og forbinding som ble holdt og forhandlet med råd og samtykke fra vår herre kong Erik og fru dronning Margrete og med en rett enighet og samtykke fra alle rikets rådgivere og menn av alle tre kongerikene og som ble fullbyrdet på denne måten, som heretter følger:

[1.] Aller først skal disse tre rikene ha denne kongen, som er kong Erik, i hans levedager, og siden til evig tid skal disse tre riker ha én konge, og ei flere, over alle tre rikene, slik at rikene aldri skal skilles mer, om Gud vil.

Siden etter denne kongens levedager skal én konge velges og tas over alle tre rikene, og ei flere, og ett rike skal ikke ta eller velge en konge her uten fullkomment samtykke og enighet fra alle tre rikene. Gir Gud denne konge en sønn, eller etterkommerne hans en sønn eller flere, da skal én velges og tas til konge over alle tre riker, og ei flere.

De andre brødrene blir forlente og betenkte med annet herskap i riket. Og døtre, om han får det, da gjør man etter det som loven utviser. Og en av kongssønnene, om Gud vil at det finnes noen, skal disse tre riker velge ham, og han blir konge, og ei flere, som før er sagt. Dersom kongen frafaller barnløs, det Gud forby, skal rikets rådgivere og menn da velge og ta en annen [konge], den Gud gir dem til nåde, den [kongen] de etter deres beste samvittighet vet er for Gud rettest og skjelligst, og for rikene til nytte, med en rett enighet fra alle tre rikene, og at ingen motsetter seg dette eller drar annet i, unntatt det som før står skrevet.

[2.] Alle tre kongerikene skal bli og være i en enighet og kjærlighet, slik at ikke ett [rike] skal dra seg fra et annet med noe uenighet eller splittelse, men hva det ene angår, enten med krig eller med andre utenlandske menns angrep, det skal angå alle tre, og hvert [rike] skal være det annet behjelpelig med all troskap og all makt, dog slik at hvert rike blir ved sin lov og rett, og kongen etter det han bør ha.

[3.] Fremdeles skal kongen styre og råde med sitt rike i Danmark over hus og festning, lov og dom etter det som er lov og rett der, og kongen har rett til og bør gjøre det samme også i Sverige og i Norge etter deres lov og rett, og som kongen der har rett til og bør gjøre. Og ingen lov eller rett skal dras ut av ett rike og ut i et annet, som ei før har vært lov eller rett der, men kongen og hvert rike skal bli ved sin lov og rett, som før er sagt, og hvert [rike] bør forbli.

[4.] Skulle det bli slik at noen av disse riker utsettes for krig eller hærskjold, hvilket som helst av dem kan det være, da skal de andre to rikene, når kongen eller hans embetsmenn på hans vegne tilsier dem, med makt og all troskap komme det riket til hjelp og verge, hvor de blir tilsagt, enten til lands eller vanns, og skal hvert et rike komme og være det andre til hjelp, som dertil bør, uten noe svik, dog slik at hvor et rike eller begge to kommer det ene til hjelp, da skal man i det riket gi dem mat og kost og fôr via rikets embetsmenn, som skal se til deres nødtørft og berging, og skipe at landet og allmuen ei blir fordervet. Om deres [hjelperne fra de andre rikenes] tjenestelønn, skade og fengsel eller annet som angår det, der står kongen til ansvar for dem, og de skal ei tale eller krangle med rikets embetsmenn eller allmue om det. Og dersom alle rikene eller et av dem utsettes for krig av utenlandsk hær, da skal ingen ta hjelperåd eller verge seg med at han ingen tjeneste er pliktig utenfor sin egen landegrense; det har vi alle overgitt og samtykket at en våre skal hjelpe og følge den annen i hvilket rike det trengs, for den skyld at alle tre rikene nå er og skal være under én konge og herre og være ens som ett rike.

[5.] Hermed skal alle feider og uenigheter som har vært mellom rikene her i lang tid, legges ned og aldri mer oppes eller dras opp, og aldri mer skal et rike krige med et annet og ikke ta opp slikt som det må komme krig eller usemje av, men alle skal forbli som ett rike under én konge, som før er sagt. Og hver mann, høy og lav, skal bli ved rett og lov og la seg sone etter lov og rett, og ikke med dødsfeide eller annen urett eller hovmod undertrykke noen eller forurette dem der mindre formår; men alle skal rette seg etter Gud og vår herre kongen, og alle står under hans bud etter det som er tilbørlig, og hans embetsmenn, som han tilsetter på sine vegne, skal råde over dem som forbryter seg imot dette.

[6.] Blir noen i noe rike fredløs eller flykter til annet rike for å ha brutt sin rett, da skal han så vel i det ene rike være fredløs som i det andre, og ingen skal hegne om eller forsvare ham, men der hvor han blir tiltalt og påkjært, der skal man råde over ham etter det som han har forbrutt, og som retten tilsier.

[7.] På samme måte, om noen forhandlinger eller ærender blir åpnet eller avtalt med fremmede herrer eller steder eller deres bud til vår herre kongen, i hvilket rike han da er til stede, da har han og hans råd, de som da er til stede, noen fra hvert rike, makt til at han og de kan avgjøre og ende på disse tre rikers vegne, hva som er gudeligst og skjelligst og nyttigst til vår herre kongens og disse tre rikers gagn.

[8.] På samme måte skal man gjøre og holde alle disse forskrevne stykker og artikler slik som før skrevet står, og tyde og mene dem slik at det blir Gud til heder og vår herre kongen og riket til gagn og gode og fred, og at hver lar seg nøye med lov og rett. Og var det slik, at der var noen her som ville gjøre imot, skal alle i disse riker hjelpe vår herre kongen og hans embetsmenn, som han tilsetter med god tro og all makt til å styre og råde over det etter det som rett er og bør.

[9.] Fremdeles skal vår fru dronning Margrete styre og besitte, råde og beholde i hennes levedager uhindret med all kongelig rett, uten unntak, etter hennes vilje, alt det som hennes far og hennes sønn unte og gav henne i deres levende liv og i deres testament. Og også i Sverige hennes morgengave og annet som rikets menn i Sverige har overdratt og samtykket med henne at hun skal beholde. Så også hennes morgengave i Norge og det hennes herre kong Håkon og hennes sønn kong Olav har unt og gitt henne der, både i deres levende liv og i deres testament. Og hun må gjøre et mulig testament etter seg og holde det, dog slik at landene og slottene kommer fri igjen og uberørt til kongen når hun dør, unntatt så mange penger og gods som hun muligvis gir bort i sitt testament, som før er sagt. Av dette forskrevne, som er både gitt og unt henne, det blir stadig og fast og holdes, og hva hun allerede tidligere har svart fra seg eller gitt eller bortbetalt eller forlent i disse tre kongerikene i Guds heder og til hennes venner og tjenere, det blir også stadig og fast slik som det er gjort; og at kongen og rikets menn i disse tre kongerikene hjelper henne å besitte og beholde dette forskrevne og beskytte og verge og i god tro å hegne om det i hennes levedager, uten svik, om det er nødvendig. Ville og noen i disse foreskrevne stykker forurette henne eller gjøre henne imot, svike eller hindre henne på noen måte, da ville vi i god tro med all makt være henne behjelpelige med å skipe henne rett over dem som gjør det, og vi unner henne at hun må ta Gud til hjelp, og dem som vil hjelpe henne til å stå der imot og verge seg uforvit. (?)

Til mer bevaring av alle disse foreskrevne stykker, så de skal forbli stadige, faste og ubrytelige til evig tid med Guds hjelp og på alle måter og med alle artikler, som før skrevet står, og at dette brevet skal gis skrevet på pergament, to fra hvert rike, som er Danmark, Sverige og Norge, likelydende i alle måter og med alle artikler, som her før skrevet står, og skal besegles med vår herre kongens og vår frue dronningens og rikets råds og menns og kjøpstedenes segl i hvert av disse tre riker, Danmark, Sverige og Norge, og at alle disse stykker er så avtalt og endt, og at de på alle måter så fullføres og fullkommes og forblir som før skrevet står. Da har vi, Jacob og Henrik med Guds nåde erkebiskoper i Lund og Uppsala, Peter og Knut med samme nåde biskoper i Roskilde og i Linköping, Karl av Tofte, Jøns Anderssøn, Sten Bengtsson, Jøns Rud, Thure Bengtsson, Folmar Jacobssøn, Erengisl, Peter Nielssøn av Ågård og Algot Magnusson, riddere, Arent, prost i Oslo, Amund Bolt, Alf Haraldssøn og Gaute Eriksson, riddere, latt våre segl med god vilje henge under dette brev. Skrevet i Kalmar i det Herrens år 1397, på den salige jomfru Margaretas dag.

Les original kildetekst

Allæ the thettæ breff høræ eller se eller høræ, suo wel thom ther nw æræ, som hær efter komme sculæ, scal thet witerlict waræ, at efter thet at allæ thisse thry tike, Danmarc, Suerike oc Norghe, met en ræt enderecht oc sæmyæ oc kerlich oc gothwilghæ huars rikesens om sic oc met rad oc fulbordh oc samthykke høgbørne førstynne, wor nadighe fru drotning Margretæ, oc met allæ thryggiæ rikesens gothwilghæ oc fullkomlicæ samthyct, biscope oc klerkæ, ridderæ oc swenæ oc ganze oc menæ rikesens almughæ j hourt riket om sich, war høgboren oc werdich første, wor nadige herræ koning Eric til en ræt herræ og koning taken, walder oc wnfongen ouer alle thisse thry riken, sidhen wpa sancte trinitatis søndach nw war j nafn Fadhers oc Søns oc then Helge Andz hær j Kalmarn efter allæ rikens gotho manne samthyct oc radh, bothe klerkæ oc leeghmenn, krunether oc j koningxlich stol setter ouer thisse thry koningxrike met them werdichet, som bothe j andelich oc j wærilzlich stykke en ræt krunith koning til bør at besidæ oc wæræ ouver thisse thry koningxrike, Danmarc, Suerike oc Norghe; tha war her j forde tymna oc stadh en stadhelich oc wbrydelich sæmye, fridh oc forbindning halneth, deythingeth ov ænd met rad oc samthykke then forde wor herres koning Erics oc then forde wor fru drotning Margretes oc met en ræt endrecht oc samthykke alle rikesens radhgeuere oc men aff alle thry kongxriken fullbordhet j thenne modæ, som her efter følgher:

[1.] Først at nw scule thisse thry riken hafue thenne koning, som ær koning Eric, j hans lifdaghæ, oc sidhen evinnelicæ scule thisse thry riken en koning hafue oc ey flere ouer alle thry riken, suo at riken aldre at scilias meer, om Gudh wil. Sidhan efter thenne koningxens lifdaghæ scal en koning ouer al thry riken weliæs oc takes oc ey flere, oc scal engte et riket en koning takæ eller welghæ her efter wtan met fulborlich samthykke oc endrecht allæ thrygge rikenæ. Gifuer oc Gudh thenne koning søn eller thom, efter hanom kommæ, en søn eller flere, tha scal en til koning weliæs oc takas ouer al thry riken oc ey flere; the andre brøthræ worthe met annet herscap belente oc bethenkte j riken, oc døttre, om han thom faar, tha gøre ther om efter thy, som laghen wt wiser, oc jo en aff koningxsøner, om Gudh wil, at tha noken til ær, at thisse thry riken hanom weliæ, oc han blifue koning oc ey flere, som fore er sacht. Kan oc koningen barnløs frafalle, thet Gudh forbyudhe, at tha rikesens radhgeuere oc men en annen weliæ oc takæ, then, thom Gudh gifuer til nadhe, ther the efter theræ bestæ samwit oc the witæ for Gudh rætist oc skellixt oc riken nyttest wæræ met en ræt samdrecht alle thrygge rikenæ, oc at engin sich her amot setter eller annet j dragher, wtan som fore screfuit star. 
    [2.] Oc sculæ alle thry koningxriken j en samdrect oc kerlich blifue oc wæræ, suo at engte et scal sich fran thet annet draghe met noken twædrect eller syndran, wtan huat thet enæ wpa gar entich met orlogh eller met andre wtlensche manne afæktan, thet scal thom wpa ga alle thry, oc huort thera annet behelpelicht wæræ met al troscap oc al macht, thoc suo at huort riket blifuer widh syn lagh oc ræt, oc koningen efter thy, hanom bør at hafue. 
    [3.] Framdeles skal koningen styræ oc radhæ met sit rike i Danmarc om hws oc feste, lagh oc dom efter thy, som ther ær lagh oc ræt, oc koning ægher oc bør at gøræ, suo oc j Suerike oc j Norghe efter theræ lagh oc ræt, oc koning ther ægher oc bør at gøræ; oc draghes engin lagh eller ræt wt aff eet riket oc wt j annet, the, ther ey før hafuæ warit logh eller ræt, wtan koningen oc huort riket blifue widh syn lagh oc ræt, som fore er sact, oc huort bør at blifue. 
    [4.] Kan thet oc suo wortha, at a noket et aff thisse rike orlogh eller hærscyold wpa styrter, huilket et thorræ thet helzt kan worthe, tha scule the andre tw riken, nar koningen eller hans embitzmen wpa hans wegne thom til sigher, met macht oc al troscap thet riket til hielp oc werghe komme, huart thom worther til sact, entich til land eller watn, oc scal huort et riket thet annet til hielpe kommæ oc waræ, som ther til bør, wtan alt arct; thoc suo, at huor et riket eller bathe tw thet enæ til hielp komme, tha scal man j thet riket thom met spisan oc kost oc fodher aff rikesens embitzmen thera nøthorft forese oc bæring, oc scipe, at landet oc almughen ey forderuet worther; en om thorræ thienisto løn, scadhe oc fenxel eller annet, thet suo til rørir, ther stonde koningen thom fore, oc ey rikesens embitzmen eller almughe ther om queliæ eller a talæ then tidh. Oc ther riken all eller noket theræ orlogh a styrter aff wtlensc hær, tha scal sich ther engin met hielperæthe take eller werghæ, at han engin thiænist plictigh ær wtan til syt eghit landemære; thet hafuom wi alle ouer gifuet oc samthyct, at en woræ scal then annen hielpe oc følghe j huilket rike thet nødh gørs, for then sculd at al thry riken æræ nw oc worthe scule wnder en koning oc herræ oc blifuæ ens som et rike. 
    [5.] Hær met scule alle feydhe oc twædrecht, som mellom riken her til aff longe forlidhnæ tymæ warit hafue, næther legges oc aldre mer wppas eller wp draghes, oc aldre mer et rike orloghe wpa thet annet oc engte thet wp draghe, ther orlogh eller wsæmye ma aff komme, wtan blifue alle som eet rike wnder en koning, som fore er sact. Oc scal huor man, høgher oc lagher, widh ræt og lagh blifue oc sich nøghe lade j lagh og ræt, oc met engin døthfeydhe eller annen wræt eller høghmod noken then annen forthrykke eller wforrætæ then, ther mindræ formæ; wtan alle scule ræthes Gudh oc wor herra koningen, oc alle stonde hans budh efter thy, som til bør, oc hans embitzmen, the han til setter wpa synæ wegne, oc ræte ouer thom, som her amot bryde. 
    [6.] Worther oc noken j noket riket fridhløs eller biltogher eller forflictogher j annet rike for syn rætæ brut, tha scal han suo wel i thet enæ rike wara fridhløs som j thet andræ, oc scal hanom engin heyne eller forsuaræ, wtan huor han worther a talæther oc a kerther, ther scal man ouer hanom rætæ efter thy, som han brut hafuer, oc ræten til sigher. 
    [7.] Item om nokræ deythingen eller ærende worthe wpedhe eller om talit met fræmethe herræ eller stædher eller thorræ budh till wor herra koningen, j huilket rike han tha ær stedder, tha hafue han oc hans radh, the, tha nær æræ stedde, jo nokra aff huort riket, thes macht, huat han oc the ther om gøre oc ende wpa thisse thry rikes wegne, huat guthelixt oc skellixt oc nyttelixt ær til wor herra konigens oc thisse thry rikes gagn. 
    [8.] Item scal man al thisse forscrefne stykke oc article suo gøre oc holde, som fore screfuet star, oc thom suo wt thydhe oc menæ, at thet wardher Gudh til hedher oc wor herra koningen oc riken til gagn oc gotho oc fridh, oc at huor lade sich nøghe j lach oc ræt; oc wore thet suo, at noken wore, som her amot wilde gøre, at alle the aff thisse rike hielpe wor herra koningen oc hans embitzmen, som han ther til setter, met goth tro oc al macht thet at styræ oc ther ouer at rætæ efter thy, som ræt ær oc ther widher bør. 
    [9.] Framdeles scal wor fru drotning Margretæ styræ oc besidiæ, radhe oc beholde j henne lifdaghe whindrit met al koningxlik ræt, engte wnden taket, efter henne wilghe alt thet, som henne fadher oc henne søn henne wnte oc gafue i thorræ lifuende liff oc j thorræ testament, oc suo j Suerike henne morghengaue oc annet, thet rikesens men j Suerike hafue met henne ouer enæ dræghet oc samthyct, at hwn beholde scal; suo oc henne morghengaue j Norghe oc thet, henne herræ koning Hakon oc henne søn koning Oleff henne ther wnt oc gifuet hafue bothe j thorre lifuende liff oc j thorræ testament, oc et mughelict testament at gøræ efter sich oc thet at holde, thoc suo, at landen oc slotten kommer igen frij oc wmbeuoren til koningen, nar hwn dør; wtan suo mange pæninge oc gotz, som hwn mughelica bort gifuer j syt testament, som fore er sact, aff thetta forscrefne, som henne ær botho gifuet oc wnt, at thet stadicht oc fast blifuer oc holdes, oc huat hwn hafuer alle redho til foren fran sich antworthet eller gifuet eller bort guldet eller lent j thisse thry koningxrike j Gudz hedher oc henne wene oc thienere, at thet oc blifuer stadicht oc fast, efter thy som thet er giort; oc at koningen oc rikesens men j thisse thry koningxrike hielpe henne thetta forscrefne at besidiæ oc beholde oc beskyrme oc werghe oc at heynæ j goth tro j henne lifdaghe wtan arct, om thet nødh gørs. Wille ok nokræ henne j thisse forscrefne stykke wforrætæ eller henne her i amot at gøre, arghæ eller hindræ i nokræ modæ, tha wille j [wi] i goth tro met al macht wære henne ther j behelpelike at scipe henne ræt ouer thom, som thet gøre, oc wnne wi henne, at hwn ma takæ Gudh til hielp, oc thom, henne hielpe wilghæ, at sta ther amot oc werghæ sich wforwit. 
    Til mere beuaring alle thisse forscrefne stykke, at the scule stadighe, faste oc wbrydelicæ blifue ewinnelica met Gudz hielp oc j alle mode oc met alle article, som fore screfuet star, oc at breff sculæ gifues wppa perkman screfne, tw aff huart rike, suosom ær Danmarc, Suerike oc Norghe, ludende j alla modæ oc met allæ artikele, som hær fore screfuet star, oc sculæ incigles met wor herræ koningens oc wor fru drotningens oc rikesens radz oc mens oc køpstæthes jncigle aff huort af thisse thry rike, Danmarc, Suerike oc Norghe, oc at alle thisse stykke æræ suo talædhe oc ende, oc at the j alle modæ suo fuldraghes oc fulkommes oc blifue sculæ, som fore screfuet star, tha hafuom wi Jæcop oc Hinric aff Gudz nadh erchebiscope j Lund oc j Wpsalæ, Pæther oc Knut med samma nadh i Roskilde oc i Lyncopunk biscopæ, Karl aff Toftæ, Jønes Anderssøn, Sten Beyntsson, Jønes Rut, Thure Beyntsson, Folmar Jacopssøn, Erengisl, Pæther Nielssøn aff Agarth oc Algut Magnusson, riddere, Arent, prouest j Oslo, Amund Bolt, Alff Harilssøn og Goute Ericsson, riddere, ladit wora incigle met goth wilghæ henges for thettæ breff. Scriptum Kalmarn anno Domini m°ccc°xc° septimo, die beate Margarete virginis etc

Publisert 24. apr. 2018 12:53 - Sist endret 12. mars 2020 10:06